Trofaste givere er gull verdt
På kontoret for Public Relations på Shaare Zedek medisinske senter kan vi snakke norsk. Avdelingens direktør gjennom de siste syv-åtte årene, og ansatt ved avdelingen i hele 17 år, Uri Schwarz, er nemlig født i Danmark. Med kone fra Sverige, snakker han også svensk.
Bølgedaler
– Bidragene vi får fra dere norske givere blir viktigere og viktigere, sier Schwarz.
Han forklarer hvorfor: – Dengang immigrasjon var et populært tema i presse og medier, kom det mye støtte fra mange hold. I dag snakker man ikke lenger om det, men nye immigranter kommer stadig til landet, fortsetter han. Glad for at mange vil arbeide i helsesektoren.
– Et annet eksempel er terrorofre. Vårt sykehus har behandlet 40 prosent av alle ofrene fra de store terrorangrep i Jerusalem. Da det sto på som verst fikk vi også mange donorgaver. Noe som var fantastisk. Vi takker selvfølgelig G-d for at det ikke er terrorhandlinger i dag. Men jeg vil poengtere hvor viktig det er med de trofaste giverne, slik som HJH’s givere har vært gjennom alle årene dere har eksistert. Det er gull verdt å ha slike venner.
Hvem får støtte
– Hvem er berettiget denne utdanningsstøtten?
– I hovedsak leger og sykepleiere som har en utdannelse fra landet de kom fra. Men også til dem som vil utdanne seg innen disse områdene, immigranter som ikke har økonomi til å betale utdannelsen selv. I dag får ca 40 av 450 studenter ved sykepleieskolen slik støtte.
Måtte kurses
Schwarz forteller at på begynnelsen av 90-tallet kom det en stor bølge av russiske leger til landet. Mange
hadde en utdannelse på et nivå så lavt at de ikke engang kunne fungere som sykepleiere etter israelske helsemyndigheters krav. Derfor satte de igang kursvirksomhet på sykehuset, også dengang med god støtte fra HJH.
I dag er flere av disse legene de dyktigste som finnes, mens andre ble flinke sykepleiere. Andre slo inn på nye yrkesveier.
I dag får mange immigranter automatisk støtte fra Staten til undervisning og omskolering.
– Men vårt sykehus er litt spesielt. Vi må selv skaffe midler til alt som skal kjøpes inn og til alt som skal skje på hospitalet. Derfor er vi avhengig av våre trofaste givere, smiler direktøren.
Snart er hun
ferdigutdannet sykepleier
Yonit Eliyahu Levi (29) er glad. Om noen uker er hun ferdig med den generelle delen av sykepleierutdannelsen ved Shaare Zedek medisinske senter i Jerusalem. Det siste, akademiske året tar hun i B’nei Brak.
I begynnelsen måtte hun jobbe ved siden av skolen inntil hun kom inn under støtteordningen for immigranter. Den ga henne økonomisk frihet til å fortsette studiene på heltid.
Uvurderlig støtte
– Støtten fra HJH har vært og er helt uvurderlig. Den har betydd så mye for meg og de andre immigrantene
på skolen. Pengene hjelper oss til å studere mer på kortere tid. Jeg får trolig aldri møtt disse fantastiske
giverne fra Norge, derfor benytter jeg anledningen nå til å takke innstendig på vegne av meg selv og mine
medstudenter, sier hun alvorlig.
Yonits milde øyne og kritthvite tenner lyser i det vakre ansiktet. Hun tar oss med til klasserommet. Sykepleieskolen er en integrert del av selve sykehuset på ti etasjer. Komplekset ligger høyt og sentralt, vis-a-vis Har Herzl, gravlunden hvor Israels statsmenn og -kvinner samt falne soldater er stedt til hvile.
Nygift
– Du skjønner, jeg giftet meg for en måned siden, stråler hun. Marc er fra England og immigrerte til Israel for fem år siden. Han jobber i IT-bransjen. Det var kusinen som introduserte oss, for de var arbeidskamerater. Men vi kjente hverandre ganske lenge før vi ble kjærester, betror hun.
– Så snart jeg er ferdig her, flytter vi til Modiin. Byen ligger midt i mellom Jerusalem og Tel Aviv. Jeg har
kommet inn på det siste akademiske studieåret av sykepleieutdannelsen min i B’nei Brak litt utenfor Tel
Aviv, forteller hun.
Yonit kom fra Etiopia med sin familie for 23 år siden. Som den eldste av fem søsken, fikk hun mye ansvar. Hennes yngste søster Lauren er bare åtte år gammel.
Tante jordmor
– Hvorfor valgte du å bli sykepleier?
– En tante er jordmor. Hennes jobb hørtes veldig interessant ut. Jeg tenkte at sykepleie var et godt studievalg for meg, så jeg ville prøve. Men å jobbe med barn tror jeg kan bli for hardt. Orker ikke se at barn har det vondt. Satser kanskje på å jobbe på en kirurgisk avdeling når den tiden kommer, smiler Yonit.