Tid for ettertanke

Nådde vi målene våre? Holdt budsjettene? Ble vi klokere, snillere, mer disiplinerte – kort sagt – gikk det bra med alle nyttårsløftene fra i fjor?

Snart får vi en ny sjanse til å snu arket, snart kan vi sette oss nye mål – det er spennende og utfordrende.

I HJH kan vi glede oss over gode resultater og godt samarbeid. Mange prosjekter har fått hjelp og nye søknader ligger på bordet – eller i mappen. Neste år kan vi «feire» 15-års-jubileum.

«Markere» er nok et riktigere ord. Vi planlegger ett stort møte og én litt større avis, ellers går arbeidet sin vante gang. Men vi er fylt av takknemlighet over å ha fått være med i et stort og betydningsfullt arbeid, og stadig minner vi oss selv om den første forstanderen i det mosaiske trossamfunnet, Kai Feinberg, som lovet å spise hatten sin hvis vi greide å samle in fem millioner kroner til Israel. Han trodde ikke at folk i Norge var særlig interessert i å hjelpe jødene i Israel! Så feil kan man ta! Det er mange nordmenn som er med og bringer velsignelse over landet vårt fordi de bringer velsignelse til Israel!

Denne høsten har gitt oss alle to sterke dramaer, kanskje tre. Kanskje alle vil vise seg å få epokegjørende betydning. Arafats død har allerede fått store ringvirkninger. En telefon fra Israel nå i desember begynte slik: «Greeting from a blue sky»! – «Glade hilsener fra en blå himmel»! – Han følte at nå ligger veien fremover åpen med løfter om fred og ny vekst i Israel. Nå har det jo vært rimelig stille lenge, og den nagende frykten er i ferd med å slippe taket. Gud vet om han har rett!

Alle ønsker seg fred. Men det ligger mange og store steiner i veien. – «Tror du han får Arbeiderpartiet med i en koalisjon»? spurte han, og var klar for en liten debatt om temaet. Ikke vet jeg, helt klart er det at det blir nye bevegelser både på det innenriks-
politiske og det utenrikspolitiske planet, og det blir spennende å følge med, og det er det viktig at vi gjør! Helt sikkert er det i alle fall at innvandringen har høyeste prioritet, og om terroren avtar, kommer det mange.

Vår kontakt i Beer Sheva, han som driver arbeidsformidling for nye innvandrere, fortalte at han nå har opprettet en filial i Ashdod for franske immigranter! Det har lenge kommet én og én derfra, men nå er det altså behov for et eget mottak. Det var spennende nytt!

Vår russiske internettside er også flittig besøkt. 20.000 har vært innom siden påske – helt fra California var det kommet spørsmål om mulighetene for immigranter i Israel. Vi var jo litt usikre på om det ville være en lur investering, men så langt har den oversteget forventningene. Folk spør om likt og ulikt, og de får vettuge svar. Både den israelske ambassaden i Moskva og Jewish Agency hjelper til. Det må være en god pådriver for emigrasjonen.

For en del år siden var det mye snakk om «nær-døden-opplevelser». Mange skrev om slikt, og sammenfallene var store. Skarp lyd, mørk tunnel, skinnende lys og sterk dragning var elementer. Men ett fellestrekk er blitt hengende igjen hos meg. Mange opplevde at livet deres ble rullet opp som på en film, men bare det som var gjort av kjærlighet og det som var skaffet av kunnskap, sto igjen på filmen. Resten var blendet!

Alt det arbeidet Israel driver i diasporaen – rundt om i verden – går ut på å formilde kunnskap om religionen, om språk, om samfunnet og om alle de praktiske sidene ved et fremtidig liv i Israel. Uten slik kunnskap vil møtet med nye omgivelser, nytt klima, nye krav og nye verdinormer bli overveldende.

Med slik kunnskap vil tilpasningen og overgangen bli betydelig lettere. Mer og mer ser vi at det er et privilegium å få være med på dette, og mer og mer føler vi det meningsfullt å få bringe inn midler til ulike tiltak.

Det med kjærligheten opplever vi også sterkt. Så mange mennesker jobber så mye og så hardt for å få immigrasjonen til å bli vellykket, at bare en dyp og varm kjærlighet kan holde folk i gang på den måten – år etter år. Vi som er hjelpere, som jobber i periferien, blir også fanget inn av denne kjærligheten. Det er en forpliktende kjærlighet til Guds utvalgte folk – til Herrens øyesten, noe som igjen fyller oss med takknemlighet over å få være en liten brikke i et stort puslespill.

De to andre dramatiske hendelsene i høst var valgene i USA og i Ukraina. Begge kan vise seg å være betydningsfulle for Israel. Helt sikkert er det at valget av Bush satte livssynspørsmål på dagsordenen også her i Norge og vi har allerede hatt mange og hissige debatter om religion og religioner. Svært ofte kommer disse debattene i Israel eller i Midtøsten. Det er viktig at vi skaffer oss kunnskap, både fra Guds ord og fra media, at vi gjør oss selv bevisste og betydelige, og at vi deltar! Israel trenger oss – bønnene våre, pengene våre og tilstedeværelsen vår. Vi gleder oss til et nytt mulighetens år!

Fra HJHs nyhetsbrev nr. 9/2004.