Tiden er inne til å si shalom

Esther Perron har vært kaptein på Ulpan Akiva-skuta ved Middelhavets kyst i Netanya i åtte år. Nå overlater hun roret til yngre krefter.

Vi har vært gjennom både gode og problematiske tider, men har aldri hatt ett kjedelig øyeblikk. Oppgavene har vært mange og krevende, ikke minst under årene med intifada og krig måtte vi stå på for å holde “fakkelen” lysende. Noe som ikke hadde vært mulig uten vår spesielle, oppofrende og profesjonelle stab og lærere som hjalp meg til ikke bare å fortsette, men også utvikle nye idéer ved ulpanen, sier en litt vemodig Esther.
– Ellers kommer jeg ALDRI til å glemme at våre venner fra Norge stilte opp og besøkte oss midt under denne siste krigen. Da de fleste trakk seg bort fra oss sto dere nordmenn som trygge påler og støttet oss…

Fortsatte som før
Selv under de vanskelige forholdene i konfliktårene fortsatte Ulpan Akiva sine regulære kurs og økte til og med antallet elever. Selv da immigrasjonen fra de tidligere sovjetstatene skrumpet inn, var alle studieplasser ved ulpanen fylt opp – av nye olim fra Frankrike samt turister fra hele verden. Så ulpan-campusen gjenlød virkelig av alle babelske tungemål.

Belønning og sorg
Hvilke gode minner sitter så Esther igjen med, nå i etterkant?

– Størst glede har jeg ved å tenke tilbake på de 77 kursene jeg hadde som privilegium å lede, når jeg ved avslutningene hørte studenter si at “dette har vært den beste opplevelsen i mitt liv.” En virkelig, uslitelig belønning.
Esther forteller at “Barna også”-programmet er utvidet, og det er videreutviklet et spesielt program for barn og tenåringer. Mange av de sistnevnte har kommet tilbake til Ulpan Akiva, opptil syv-åtte ganger, i likhet med enkelte voksne.

– Men jeg kan ikke la være å nevne et aldri så lite sorgfylt moment nå på fallrepet: At vi måtte selge en del av ulpan-campusen. Likevel går jeg av med tillit til at vi med deres og andre organisasjoners hjelp skal lykkes i å fortsette Ulpan Akiva, sier Esther.

Politikeren 
Den tidligere rektoren går slett ikke inn i pensjonistenes rekker, hvis noen trodde det. Nå jobber hun ivrig som politiker mot kommunevalget i hjembyen Bat Yam, hvor hun har et nært samarbeid med ordføreren. Hun håper på folkets stemmer, og håpet er å ta over byens kommunale undervisningsembete. – I tillegg kommer jeg til å sitte i styret for Ulpan Akiva, forteller hun.

En sann glede…
– For meg har det vært en sann glede å kjenne hver og en av dere bidragsytere i HJH og alle studentene, som har lært meg så mye. Og jeg håper at jeg har lykkes i å dele i alle fall én ting med dere alle: Min store kjærlighet til Eretz Israel og Ulpan Akiva.

Slik illustrerer Esther Perron sine år i Ulpan Akivas tjeneste, fra 1. Mosebok, kapittel 29, vers 20: “Og Jakob tjente i syv år for Rachel og årene syntes for ham bare å være som noen få dager, på grunn av kjærligheten han følte for henne”.