Innlegg

Kjære giver!

Kjære giver

Høstmørket har senket seg over oss, og vi er, når lederen skrives, midt inne i den viktigste perioden med jødiske helligdager. I morgen kveld begynner Yom Kippur, Forsoningsdagen, og neste uke Sukkot, Løvhyttefesten. Vi reflekterer over det jødiske året som nettopp har blitt avsluttet og ser inn i det kommende året med håp.

Vi håper at det nye jødiske året som akkurat har begynt, vil bli et godt år for Israel, dets innbyggere, dets naboer og det jødiske folk. For tiden hersker det en slags form for fred i Israel, hvor terroristorganisasjonen som styrer Gaza-stripen, Hamas, er klart svekket i forhold til deres situasjon før krigen mot Israel som de startet i sommer med sine angrep mot sivile israelere. Det er imidlertid alt for tidlig å si om dette er en tilstand som vil vare, eller om de samler krefter til nye terrorangrep mot den israelske sivilbefolkningen.

Krigen viste med all sin gru, hvor viktig det arbeidet vi ved dere våre giveres store og sjenerøse støtte, har kunnet gjøre for å ruste opp forskjellige sikkerhetstiltak for sivilbefolkningen som bor i området som grenser opp mot Gaza-stripen, Sha’ar Ha’Negev. Dette arbeidet må fortsette helt til vi vet at vi har en varig trygg og stabil situasjon der.

Krigen, ledet som vanlig, til voldsomme internasjonale protester mot Israel, og denne gangen i svært synlig grad, ispedd et jødehat vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Selv vår regjering, med Børge Brenne i spissen, har gått svært langt i å kritisere Israel for at de gikk inn i Gaza-stripen. Det er i beste fall en hodeløs kritikk.

Inngangen som ble gjort etter at palestinske terrorister hadde tatt seg inn i Israel via terror-tuneller, avdekket en grusom terrorplan mot Israel, og fikk stoppet den før det var for sent.

Terrorplanen som ble avdekket, var et storstilt angrep som skulle skje på det jødiske nyttår, med en massakre på flest mulig sivile og kidnappinger av så mange andre de kunne klare. Dette skulle skje via de mange terrortunellene de hadde bygget inn under bakken til Israel. Tuneller som var konstruert med byggematerialer de hadde fått via Israel for å bygge boliger og institusjoner.

At Israel oppdaget alle disse tunellene og fikk dem ødelagt, og at de fant utførlige planene for det planlagte terrorangrepet, er ikke mindre enn et mirakel som viser at det finnes en skjermende hånd over landet.

Israel fortsetter å kunne gi jødiske flyktninger fra hele verden sikkerhet fra forfølgelse og krig. Selv da rakettene og granatene kom som verst i sommer, stoppet ikke de immigrantene å komme til Israel. De jødiske immigrantene vet at Israel er en trygg havn, ikke bare for dem, men for alle Israels innbyggere. Den gresk-ortodokse kirkelederen Gabriel Naddaf i Yafia, nær Nasaret, talte nylig i FNs menneskekrettighetsråd i Genève, og uttalte at Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor kristne har tros- og ytringsfrihet og er trygge, og at de som ønsker å ødelegge den jødiske staten samtidig undertegner dødsdommen for de siste frie kristne i dette området.

Vi i HJH ønsker dere på vegne av de svært mange dere hjelper hvert år, enten de er på vei til Israel eller er i Israel, et godt søtt år, Shanah Tovah uMetukah!

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Hellig tid om høsten

Høsten er en hektisk tid i jødiske hjem. De høye helligdager står for døren med alle de forberedelser det innebærer. I år kommer høytidene veldig tidlig – allerede 5.september feires Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. To dager med gudstjenester i synagogen, der shofaren, bukkehornet blåses for å mane til ettertanke, og deretter hyggelige måltider med familie og venner står i sentrum. Måltidet åpnes med at man i tillegg til å gjøre velsignelser over vin og brød, spiser eple med honning. Eplet, for at året skal være rundt og godt, honning for at det skal være søtt.

 

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

Shofaren, bukkehornet, blåses både til ettertanke og glede i løpet av de høye helligdager. Foto: Olve Utne

10 dager etter Rosh Hashanah kommer årets mest alvorlige fastedag – Yom Kippur, bots- og bededagen. De 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur blir brukt til ettertanke og til å be om tilgivelse fra de man har såret eller gjort noe vondt mot. Først etter at man har blitt tilgitt av personen, kan man be om tilgivelse fra G-d på Yom Kippur. Yom Kippur tilbringes i synagogen i faste og bønn. Etter den 26 timer fullstendige fasten, dvs ingen mat eller drikke, blåser man i shofaren, bukkehornet, i glede og synger «Shana Haba’ah beYerushalayim Habnuya» – neste år i det gjenoppbyggede Jerusalem.

 

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Sukkah-dekorasjonene er fargefylte og setter en fin ramme rundt måltidene som blir spist i sukkaen i løpet av hellidagen. Foto: Wikipedia

Så går det kun 4 korte dager før Sukkot, løvhyttefesten, er i gang og feires i 7 dager med deilige frukter, tid til familie og venner tilbragt inne i løvhytten. Løvhytten er et symbol og et minne om tiden Israels folk vandret i ørkenen – man skal kunne se himmelen gjennom løvtaket, slik de så himmelen.

 

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Simchat Torah danser og synger man med Torah-rullene. Foto: Wikipedia

Til slutt feires Simchat Torah – Tora-gledesfesten, der man feirer at man i løpet av det siste året har lest hele Toraen, og at man nå starter igjen.

I år feires helligdagene på disse datoene:

(Husk at festen/fasten starter kvelden før.)

Rosh Hashanah: 5. og 6.september

Yom Kippur: 14.september

Sukkot: 19. – 25.september

Shmini Atzeret: 26.september

Simchat Torah: 27.september

 

OBS! – I Israel feires Simchat Torah dagen før, på 26.september.

Fest og faste – de høye helligdager i jødisk tradisjon

I år falt jødisk nyttår, Rosh Hashana, 16. – 18. september. Da feires det med gudstjenester i synagogen og mye god mat og hyggelig samvær i jødiske hjem. Man spiser eple med honning og har runde, søte brød for å symbolisere at det neste året skal bli et søtt, rundt og godt år. I synagogen blåses det i shofar, bukkehorn, og man ønsker hverandre ”Shana tåva ometoka” – et godt og søtt år!

Shofar-blåsingen er ikke bare en hyllest for året og Gud, men også et kall til selvransakelse før bots- og bededagen, Yom Kippur, 26.september. I tiden mellom Rosh Hashana og Yom Kippur ber man om tilgivelse fra de man har gjort noe galt mot i løpet av året. På Yom Kippur ber man om tilgivelse fra Gud. Yom Kippur blir markert med faste og gudstjeneste.

HJH ønsker dere et godt og søtt år med den morsomme videoen nedenunder!