Innlegg

Lea Rosenfeld får elevene til å føle seg hjemme i Israel ved «å gjøre om» klasserommet til Israel hos Ulpan Halom. Foto: Rebekka Rødner

I klasserommet er vi i Israel

Lea Rosenfeldt har undervist på Ulpan Halom i mange år, og har sett elev etter elev komme gjennom ulpanens dører, og mange av dem reise til Israel godt utrustet med hebraiskkunnskapene de har fått på ulpanen. Leas mann var israelsk og gikk bort bare noen få uker før jeg møtte henne på ulpanen. Likevel står hun full av smil og latter og underviser de håpefulle elevene. Arbeidet er viktig, det er åndelig påfyll for sjelen. Hennes egne barn og barnebarn bor i Israel. Det er også dit elevene hennes flytter.

Elevene blir drillet i grammatikk: «Er dette et sammensatt ord? Hvilket kjønn?» Foto: Rebekka Rødner

Elevene blir drillet i grammatikk: «Er dette et sammensatt ord? Hvilket kjønn?» Foto: Rebekka Rødner

«Når vi er inne i dette klasserommet er vi i Eretz Israel – Israels land,» sier Lea til meg, og peker på kartet over Israel som henger på tavlen bak henne. Hun spør meg hvor i Israel jeg har bodd. Jeg svarer «Jerusalem,» og hun peker på kartet for elevene: «Se! Her!» Hebraiskundervisningen er ikke bare for moro skyld: «Det er alvor i vår lek i dag.»

Mer enn språk

Om de vil reise til Israel? JA! Alle rekker opp hånden – noen har konkrete planer for å flytte snart, andre tenker langsiktig. Foto: Rebekka Rødner

Om de vil reise til Israel? JA! Alle rekker opp hånden – noen har konkrete planer for å flytte snart, andre tenker langsiktig. Foto: Rebekka Rødner

Studentene ved hebraiskskolen i St.Petersburg, Ulpan Halom, lærer mer enn bare språk – hebraiskboken er full av informasjon om Israels historie og israelsk kultur. Lærerne forteller om Israel, hvordan livet er der – og oppfordrer dem som kan til og reise til Israel for å lære mer og praktisere hebraisken sin. «Hva sier man i Israel når man hilser på noen for første gang?» spør Lea klassen. «Naim meod!» «Veldig hyggelig å møte deg,» svarer klassen i kor og ser mot meg med forventningsfulle blikk.

Jeg får snakke litt med klassen – og selv om de bare har lært hebraisk i noen måneder svarer de så godt de kan. På spørsmål om hvor dem vil flytte til Israel, rekker alle unntatt en opp hånden. Lea ser på ham og smiler og rister litt på hodet. Han sier han ikke vet hva han ville gjøre i Israel og han er en eldre mann. Hun svarer: «Det ordner seg nok!» Mange har familie og venner som bor i Israel. De vet at livet som venter i Israel ikke er en dans på roser – men det er et liv i et jødisk land, der det å være å jøde ikke er noe som gjør deg til potensielt mål for hat og hets.

Entusiastiske lærere – seriøst mål

Optimismen og entusiasmen Lea og de andre lærerne hos Ulpan Halom er smittende. 12 klasser med totalt 170 elever studerer hebraisk her. Hver klasse har undervisning 2 timer 2 ganger i uken.  Studentene blir drillet i grammatikk – språkets skjelett. Ulpanen er kjent for å være god – her diller man ikke. Det kreves dedikasjon og mye øving.

 

Lærer Anna Feldman er entusiastisk og tar gjerne i bruk nye metoder for å undervise. Her en powerpoint-presentasjon der elevene lærer om de hebraiske bokstavenes tallverdi. Foto: Rebekka Rødner

Lærer Anna Feldman er entusiastisk og tar gjerne i bruk nye metoder for å undervise. Her en powerpoint-presentasjon der elevene lærer om de hebraiske bokstavenes tallverdi. Foto: Rebekka Rødner

 

Ved Ulpan Halom finner man elever av alle aldre – tenåringer, middelaldrende og eldre. De lærer sammen, og lærer å jenke seg etter hverandres behov. «Det kan være en utfordring å møte alles behov og tempo,» forteller Anna Bekman, en av de andre lærerne ved Ulpan Halom. Nylig invisterte ulpanen i en rimelig projektor, slik at hun kan benytte seg av moderne media og teknologi i undervisningen. Powerpoint-presentasjonen blir vist på veggen bak henne og elevene følger med som tente lys. «Jeg vil utfordre elevene mine, og få dem til å inkorporere hebraisken i alt. Ved å ha mye av undervisningen klar som en presentasjon, har jeg mer tid til å være tilstede i klasserommet, fordi jeg ikke behøver å skrive like mye på tavlen bak meg. Jeg får rett og slett mer tid til hver enkelt student, slik at de kan oppnå de resultatene vi vet er så viktige for deres liv i Israel.»

«Ble dette riktig?» Elevene diskuterer hjemmeleksen før klassen starter. Foto: Rebekka Rødner

«Ble dette riktig?» Elevene diskuterer hjemmeleksen før klassen starter. Foto: Rebekka Rødner

 

 

 

Jeg spør dem om de har hjemmelekser – «Ja, massevis!» svarer en middelaldrende dame. «Bare se her!» De viser meg leksene de hadde til denne timen. Hun snur seg til en sidekamerat og spør: «Hva gjorde du på denne oppgaven her?» Plutselig er de inne sin hebraiske boble, og de diskuterer grammatikk, ordstilling og betydning. Samtalen glir så over til læringsmønstre. En av de yngre elevene mener at det er en fordel å være ung, for da oppfatter og lærer man ofte fortere. Ikke alle er enige. Den middelaldrende damen fortsetter: «Fordi jeg er pensjonist har jeg mer tid til dispensasjon og jeg har mulighet til å bruke mer tid på hjemmeleksene. Av og til er leksene ordentlig vanskelig. Men, jeg gjør dem likevel altså!» sier hun og smiler. Målet er klart: Livet i Israel venter.

 

 

 

 

Fakta:

Ulpan Halom

  • Opprettet i St.Petersburg i 1991
  • Driver med hebraiskundervisning
  • 12 klasser, 3 begynner, 5 mellomnivå og 3 videregående
  • Hver klasse møtes 2 ganger ukentlig 2 timer
  • 170 elever
  • I fjor flyttet 30-35% av elevene til Israel
  • Det siste året har de merket en oppsving i interesse av nye elever pga situasjonen i Russland

 

Elevene står på venteliste for plass på Ulpan Halom

Solen skinte og flotte, gamle løvtrær hadde tatt høstfargene på. St. Petersburg var på sitt aller vakreste. Ulpan Haloms ledere Felix Faynberg og Gregory Levin tok imot på flyplassen.

Sent på ettermiddagen dro vi til skolen. Dette var «Lærernes dag», en dag som over hele Russland markeres som takk for den viktige innsatsen de gjør. Så det var enkel bevertning for lærerne på lærerværelset og da vi senere var på besøk i et par klasser viste det seg at mange hadde tatt med blomster til læreren. En flott måte å verdsette lærerne på.

2010oktnewclassDSC_0014 - CopyUlpan Halom har 11 klasser med 170 elever. I midten av oktober skulle det startes opp to klasser til. I de klassene jeg var inne var langt over halvparten av elevene under 35 år, og svært ivrige og konsentrerte. Her skulle man få mest mulig med seg, før immigrasjonen til Israel. Andre skulle nok lære å snakke med sine barnebarn i Israel.

Lokalene som Ulpan Halom bruker om kvelden, tilhører en barneskole i sentrum av St. Petersburg. Den var foreslått nedlagt sommeren 2011, men ble reddet i siste øyeblikk. Kommunen økte da husleien for Ulpan Halom kraftig og satte i gang oppussing. De klasserommene jeg fikk se var bra, men oppussingen hadde stoppet opp, for nå var det slutt på pengene fra kommunen. Så man var usikker på hvor lenge Ulpan Halom får leie. Barnetallet i sentrum synker, så nedleggelse truer stadig. Men for Ulpan Halom er den sentrale beliggenheten viktig, når elever kommer fra hele byen.

Ulpan Halom har et svært godt rykte og lange ventelister, så det er mange som er klar over at gode språkkunnskaper er nøkkelen til lettere integrering i Israel.