Innlegg

Takk for et godt år i 2014!

Kjære venner,

2014 var et eksepsjonelt år – nesten 12 millioner kroner kom inn i løpet av året, takket være meget generøse og lojale givere. Det er takket være dere, våre fantastiske givere som trofast stiller opp for de nye immigrantene i Israel og de som står aller svakest i det israelske samfunnet, at de rundt 25 prosjektene HJH støtter kan gjøre sitt gode arbeid. Ved årets slutt kunne vi sende ut ekstra bevilgninger på 1,3 millioner kroner! Hjertelig takk!

Mange av dere velger å støtte et eller flere immigrantbarn i foreldreløs-liknende situasjon i Israel gjennom HJHs fadderskapsordning. Disse barna står igjen alene etter tragedier og kriser, og faddernes økonomiske og psykologiske støtte er en enorm hjelp som løfter disse barn frem til en bedre fremtid.

Som vi alle jo vet så godt var fjoråret også fylt av uro i Israel, og særlig de som bor i Sør-Israel var hardt rammet. Innbyggerne i Shaar Hanegev, ved sin borgermester Alon Schuster kan ikke få takket HJHs givere nok for all støtte dere gir dem! Da verden og Norge så ut til å ha glemt at også innbyggerne i Israel lever i en uutholdelig situasjon med raketter og granater fra Gaza, viste HJHs givere klart og tydelig at NEI – vi husker disse menneskene og støtter arbeidet for å sikre deres liv i Israel!

Den vanskelige situasjonen i Øst-Ukraina preget mye av HJHs arbeid i året vi nettopp har lagt bak oss. De mange immigrantene derfra kommer til å fortsette å komme i 2015, og de trenger vår hjelp videre – ut av krigsherjede Øst-Ukraina til sikkerheten i Israel.

Og dessverre ser vi at antisemittismen igjen viser seg i Europa – i Øst-Europa som i Hviterussland og Ukraina, men også i Vest-Europa i Frankrike, Sverige, England og også i vårt elskede Norge. Her har vi alle et ansvar for å stå opp for jødene og deres rett til å bo og leve – også i Europa.

Det er godt å vite at Israel og alle de jødiske immigrantene som kommer dit har HJHs givere i ryggen! I 2015 markerer HJH 25 år som organisasjon! Vi inviterer deg til å være med å fortsette det gode arbeidet i jubileumsåret.

Takk skal dere ha!

Kjære giver!

Kjære giver

Høstmørket har senket seg over oss, og vi er, når lederen skrives, midt inne i den viktigste perioden med jødiske helligdager. I morgen kveld begynner Yom Kippur, Forsoningsdagen, og neste uke Sukkot, Løvhyttefesten. Vi reflekterer over det jødiske året som nettopp har blitt avsluttet og ser inn i det kommende året med håp.

Vi håper at det nye jødiske året som akkurat har begynt, vil bli et godt år for Israel, dets innbyggere, dets naboer og det jødiske folk. For tiden hersker det en slags form for fred i Israel, hvor terroristorganisasjonen som styrer Gaza-stripen, Hamas, er klart svekket i forhold til deres situasjon før krigen mot Israel som de startet i sommer med sine angrep mot sivile israelere. Det er imidlertid alt for tidlig å si om dette er en tilstand som vil vare, eller om de samler krefter til nye terrorangrep mot den israelske sivilbefolkningen.

Krigen viste med all sin gru, hvor viktig det arbeidet vi ved dere våre giveres store og sjenerøse støtte, har kunnet gjøre for å ruste opp forskjellige sikkerhetstiltak for sivilbefolkningen som bor i området som grenser opp mot Gaza-stripen, Sha’ar Ha’Negev. Dette arbeidet må fortsette helt til vi vet at vi har en varig trygg og stabil situasjon der.

Krigen, ledet som vanlig, til voldsomme internasjonale protester mot Israel, og denne gangen i svært synlig grad, ispedd et jødehat vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Selv vår regjering, med Børge Brenne i spissen, har gått svært langt i å kritisere Israel for at de gikk inn i Gaza-stripen. Det er i beste fall en hodeløs kritikk.

Inngangen som ble gjort etter at palestinske terrorister hadde tatt seg inn i Israel via terror-tuneller, avdekket en grusom terrorplan mot Israel, og fikk stoppet den før det var for sent.

Terrorplanen som ble avdekket, var et storstilt angrep som skulle skje på det jødiske nyttår, med en massakre på flest mulig sivile og kidnappinger av så mange andre de kunne klare. Dette skulle skje via de mange terrortunellene de hadde bygget inn under bakken til Israel. Tuneller som var konstruert med byggematerialer de hadde fått via Israel for å bygge boliger og institusjoner.

At Israel oppdaget alle disse tunellene og fikk dem ødelagt, og at de fant utførlige planene for det planlagte terrorangrepet, er ikke mindre enn et mirakel som viser at det finnes en skjermende hånd over landet.

Israel fortsetter å kunne gi jødiske flyktninger fra hele verden sikkerhet fra forfølgelse og krig. Selv da rakettene og granatene kom som verst i sommer, stoppet ikke de immigrantene å komme til Israel. De jødiske immigrantene vet at Israel er en trygg havn, ikke bare for dem, men for alle Israels innbyggere. Den gresk-ortodokse kirkelederen Gabriel Naddaf i Yafia, nær Nasaret, talte nylig i FNs menneskekrettighetsråd i Genève, og uttalte at Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor kristne har tros- og ytringsfrihet og er trygge, og at de som ønsker å ødelegge den jødiske staten samtidig undertegner dødsdommen for de siste frie kristne i dette området.

Vi i HJH ønsker dere på vegne av de svært mange dere hjelper hvert år, enten de er på vei til Israel eller er i Israel, et godt søtt år, Shanah Tovah uMetukah!

Øyvind Bernatek

Styrets leder

Bussholdeplassen for skolebarna i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

Det regnet raketter og granater, men HJH gir skolebarna trygghet

Da jeg var på prosjektbesøk i Israel nå i mars hadde jeg avtalt å møte representanter for administrasjonen i Sha’ar HaNegev for å se på vårt prosjekt som sikrer at barna kommer trygt til og fra grunnskolen, og for å få siste nytt om situasjonen der. Lite visste jeg at problemstillingen skulle bli så høyaktuell som den ble.

Dagen før jeg skulle dit skjøt islamistiske terrorister på Gaza-stripen ca. 70 raketter og granater inn mot dette utsatte området. At menneskeliv ikke gikk tapt var bare et under. Like ved en bensinstasjon ikke langt fra Sderot, slo en rakett ned mens det var mange mennesker på stasjonen.  Til alt hell traff den bakken mindre enn en meter fra asfaltkanten, men fordi bakken var gjennombløt av kraftig regn, det eneste regnet der på mange måneder, så sank den ned i jorden uten å eksplodere. Dagen etter, kunne jeg tydelig se et større hull i bakken etter nedslaget. Hadde raketten truffet asfalten ville trolig flere mennesker ha blitt drept og/eller hardt såret.

På veien til mine møter i Sderot opplevde jeg at rakettvarslingssignalet, tzeva adom, ble utløst. Jeg satt da i toget på stasjonen i Ashkelon, stasjonen før Sderot, og jobbet, og var ganske uforberedt på dette. Det var skremmende å høre alarmen og enda mer ubehagelig var det da det dumpe smellet kom noen få sekunder senere. Var det den eneste raketten, eller kom det flere? På toget var det ingen beskyttelse. Etter noen lange minutter sneglet toget seg videre mot Sderot, trolig for raskt å kunne stoppe hvis nye raketter eller granater var på vei mot det. Heldigvis gikk det greit frem til togstasjonen i Sderot. Denne er for øvrig helt nybygget og sikret mot bomber og granater.

Hullet i grøften er det som sees av der raketten traff - bare meter fra en bensinstasjon. Foto: Øyvind Bernatek.

Hullet i grøften er det som sees av der raketten traff – bare meter fra en bensinstasjon. Foto: Øyvind Bernatek.

Jeg fikk på denne måten en liten smak av hvilket stress og press alle menneskene som bor i dette området av Israel opplever nesten daglig. Raketter og granater skytes langt oftere inn mot dette området enn det som gjengis, til og med i israelsk presse. Det kanskje mest groteske er at terroristene blant annet bevisst skyter granater og raketter rettet direkte mot skolebusser. Som følge av dette blir nye veier anlagt bak skogholt, høydedrag ol., slik at terroristene ikke skal kunne sikte på barna!

Sikkerhetspersonell passer på barnas sikkerhet til og fra skolen i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

Sikkerhetspersonell passer på barnas sikkerhet til og fra skolen i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

For noen år siden traff en slik rakett en skolebuss. Til alt hell hadde alle barna med unntak av ett, forlatt bussen da raketten traff. Bussjåføren og det siste barnet ble imidlertid drept. Etter det ble foreldre svært betenkte på å sende barna fra de mange mindre tettstedene og til skolen, men ved å ansette en ekstra person til å være med på hver buss, en person som kan hjelpe til med evakuering hvis raketter er på vei, så føler foreldre og barn seg nå trygge nok til å sende barna på skolen.

Det er Hjelp Jødene Hjem som finansierer dette slik at barna på rundt 60 bussturer hver dag skal føle seg trygge til og fra skolen. Jeg fikk være til stede på den ganske store busstasjonen ved skolen og se hvorledes det gikk til da en del av barna skulle om bord i bussene og hjem. Det var en ro og orden som var imponerende. Barna visste at det var en ekstra farlig dag og var eksemplariske. Busstasjonen ved skolen, som alle andre busstasjoner i dette området har bombesikre rom for alle som venter på bussen.

60 sikkerhetsfolk passer barnas sikkerhet

Barna som bor i sør-Israel lever under trusselen om raketter fra Gaza daglig. Når rakettfaren er ekstra høy blir skolene stengt og barna må være hjemme. De siste månedene har det vært stille, men trusselen henger over dem likevel. Onsdag denne uken falt over 50 raketter i sør-Israel fra Gaza. Trusselen er ekte og tilstedeværende hele tiden. Barna vet. De voksne vet det. Vi vet det.

 

Man har etterhvert fått mange spesialister i det å leve med terrortrauma daglig i sør-Israel. Denne ekspertisen er det ikke bare Israel som nyter godt av. Man sender også spesialister til å hjelpe i store kriser i utlandet – tsunami i Thailand, orkan i Haiti osv. De hjelper det store internasjonale samfunnet også. Men, vi skulle ønske det ikke var nødvendig. Vi skulle ønske trusselen om raketter fra Gaza ville stoppe. Og at det ville bli fred. I mellomtiden må vi sikre befolkningen i sør-Israel på alle de måter vi kan. Særlig barna er utsatt.

 

Tilfluktsrommene er livsviktige – bokstavelig talt. Når rakettene kommer, trenger alle innbyggerne i sør et sted å søke ly. Mange liv har blitt reddet på denne måten. Det er grunnen til at få blir drept av rakettene. Det er tilfluktsrom overalt – selv på busstasjonen. På bildet ser du busstasjonen like ved skolen i Shaar Hanegev. Her er det også tilfluktsrom. Dette er en del av barnas hverdag. I over 10 år har befolkningen i sør levd med denne virkeligheten. Det er etterhvert mange barn som ikke kjenner en annen virkelighet enn den der de alltid, alltid er redd for rakettene som kan komme når som helst.

På busstasjonen i Shaar Hanegev er det også tilfluktsrom for barna. Her søker de tilflukt når rakettene faller når de er på vei hjem fra skolen. Foto: Øyvind Bernatek

På busstasjonen i Shaar Hanegev er det også tilfluktsrom for barna. Her søker de tilflukt når rakettene faller når de er på vei hjem fra skolen. Foto: Øyvind Bernatek

Busstasjonen ved skolen. Her er det bombesikkert rom for alle barna som venter på bussen. Bussene må også være sikret. Mange av barna i området tar buss til og fra skolen.  HJH dekker utgiftene for sikkerhetspersoner på rundt 60 bussturer med barn hver dag slik at barna skal føle seg trygge.

 

Hjelp oss sikre barnas liv og fremtid ved å støtte HJHs arbeid i sør-Israel!

Det er nå vi må sikre befolkningen i sør-Israel

I vinter regnet rakettene over Sør-israel. Det var skummelt å sitte i Norge og føle seg hjelpesløs. Akkurat nå er det heldigvis stort sett stille i Sør-Israel. Den siste måneden har det kun vært et fåtall raketter som har landet på israelsk jord. Likevel lever barn og voksne i frykt om hva som kan skje hele tiden: Nye rakettangrep fra Gaza.

Rakettene når lenger og er kraftigere enn før.

Man kan lure på hvorfor er det slik at man alltid hører om at barn i Gaza dør, mens barna i Sør-Israel «slipper unna» med skrekken? Svaret er enkelt: Israelske myndigheter og venner av Israel bygger tilfluktsrom, slik at den israelske befolkningen skal være trygg under angrep. Det er ikke behagelig, hyggelig eller morsomt å måtte søke ly i et tilfluktsrom når det står på som verst – men det redder liv.

Tilfluktsrommet i Sderot er malt i optimistiske og morsomme farger. Innbyggerne er dessverre vant med å finne veien dit – og er de sterke fargene også hjelpsomme i å gjøre tilfluktsrommet synlig.

Tilfluktsrommet i Sderot er malt i optimistiske og morsomme farger. Innbyggerne er dessverre vant med å finne veien dit – og de sterke fargene er også hjelpsomme i å gjøre tilfluktsrommet synlig fra bakken.

Hjelp Jødene Hjem er glade for å kunne støtte dette prosjektet. Ved å hjelpe til med å bygge tilfluktsrom, sikres den israelske befolkningen i dag – og for fremtiden.

Når rakettene når lenger, trengs det fler tilfluktsrom lenger inn i landet. Israelsk befolkning øker også, sakte men sikkert, og flere mennesker betyr flere tilfluktsrom. I tillegg til dette, ønsker man nå å gjøre tilfluktsrommene enda sikrere. Rakettene blir «bedre» og det betyr at også det stedet som skal sikre befolkningen må bli sikrere.

Tilfluktsrom i Holon.

Tilfluktsrom i Holon.

Når man bygger boliger i Israel i dag er et av bygningskravene at bygget har nok tilfluktsrom innebygget inn i bygningen. Tidligere var det ikke slik, og alle de menneskene som bor i eldre bygg, må også ha tilfluktsrom å søke ly i når rakettene kommer.

Med de mer sofistikerte og kraftigere rakettene som kommer fra Gaza kommer fler og fler byer inn i treffsonen for rakettene. Varselssirenen gikk i både Tel Aviv og Jerusalem i vinter, og det er ikke lenger uvanlig at Beer Sheva, Ashkelon og Ashdod blir offer for rakettene. Det betyr at antall mennesker som må beskyttes blir radikalt mye høyere enn før.

I tillegg må de eldre tilfluktsrommene renoveres – årene går, og infrastrukturen slites ned. I de eldre tilfluktsrommene trengs det nytt elektrisk anlegg, nødlys og ikke minst luftanlegg må utskiftes og oppdateres. Mange av tilfluktsrommene trenger for eksempel også vann og toalett. I tillegg trengs vegger, tak og grunnmur å sikres.

Barnehagen i Beer Sheva ble truffet av en grad-rakett. Tilfluktsrommene gir barna et trygt sted å søke ly når rakettene kommer.

Barnehagen i Beer Sheva ble truffet av en grad-rakett. Tilfluktsrommene gir barna et trygt sted å søke ly når rakettene kommer.

Slike tiltak kan vi ikke gjøre når rakettene regner over Israel. Dette må vi gjøre på forhånd – slik at befolkningen er sikret når rakettene kommer.

Vi kan alle håpe og be at disse tiltakene skal vise seg å være unødvendige og bortkastede penger. I mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å sikre den israelske befolkningen.

2012-november-nyhetsbrev-forside

Les det siste nyhetsbrevet på nettet

Her kan du lese om den traumatiske situasjonen i sør-Israel og om behovet for flere tilfluktsrom.

Barzilaisykehuset i Ashkelon evakuerer

Kjære venner!

Barzilaisykehuset ved Askelon melder at sirenene uler og hvert femte minutt faller det raketter. De evakuerer nå 60 % av sine pasienter, så bare de mest alvorlig syke blir igjen. Sykehuset har fått inn 20 sårede pasienter, der tilstanden er alvorlig eller moderat.
Avdeling for fortidlig fødte og barneavdelingen er overført til tryggere områder.

Avdelingene blir nå istandsatt for å motta større grupper sårende. Personalet er i alarmberedskap og sykehuset har igangsatt barnehage og skole, for deres barn – for alle institusjoner er stengt.

Jeg er bekymret, men imponert over organisering og ro. Alle gode venner; slutt opp om Israel på alle måter nå.