Pesach (hebraisk פֶּסַח [pesaḥ]), er en av de tre jødiske pilgrimsfestene, og en av de største jødiske helligdagene. Pesach blir feiret til minne om utgangen av Egypt.
Jødisk tradisjon forteller at enhver skal se seg selv om han eller hun selv gikk ut av Egypt. Sedermåltidet blir en personlig feiring av å slippe ut av slaveriet og få friheten. Alle i familien, fra de minste barna til olde- og besteforeldre er involvert ved fortellingen av historien rundt bordet.
Barn i Israel kan få seg en fantastisk opplevelse før Pesach: Å få lage sin egen matza til helligdagen!
Hva er matza, usyret brød? Og hvorfor spiser man det?
Jødisk tradisjon forteller at da israelittene skulle forlate Egypt, hadde de ikke tid til å la brødet heve, og måtte bake dem uten at de hadde hevet seg, de var med andre ord usyret – ikke hevet – brød. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, i henhold til dette. Det skal ikke finnes noe gjæret mat, kalt chametz på hebraisk, i huset og i forkant av denne høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene.
Sederaften – hva er det?
Utenfor blir både en første og andre kvelden i pesach kalles seder-aften. (I Israel feires kun en kveld med sederaften. Dette henger sammen med hvordan den jødiske kalenderen er forskjellig om man er i Israel eller ikke.
Ordet seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. Ved sedermåltidet leser man Haggadaen, som er en bok, som er beregnet på denne spesielle kvelden. I Haggadaen fortelles historien om utvandringen fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på sederfatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle de ulike tingene har sin bestemte betydning, og i løpet av ritualene på seder-kvelden viser man til de enkelte elementene.
Sederbordet et klart for gjester. Sederfatet står i midten.
Sedermåltidet blir gjennomført på denne måten:
Haggadaen leses ved sedermåltidet. Her en fra 1400-tallet.
Ta frem Haggadaen din. Hvis du ikke har en, kan den kjøpes mange steder. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo selger dem, og det gjør Det jødiske museet i Oslo også. Du kan også lett få tak i en via amazon eller andre nettsteder.
Følg ordenen, slik det står i Haggadaen. Hvis du gjør det, får du et sedermåltid som fungerer på måten under. Det kan kanskje se ut som det er en lang affære, men fordi alle er involvert og aktive, går tiden fort.
Mange sedermåltid varer til godt ut i morgentimene. Det er jødisk tradisjon å diskutere tekstene som leses. Alle er involvert i diskusjonen, selv barna har noe å si om teksten. Mange forbereder seg godt før sedermåltidet og leser hva rabbinere og andre sier om de forskjellige delene av Haggadaen, og gjenforteller dette ved måltidet. Sedermåltidet er en livlig kombinasjon av læring, diskusjon og tradisjon.
Sederfat til Pesach-feiringen
Sedermåltidets gang:
1) Kaddesh. Dette er en velsignelse
En velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden, desse kan inneholde druevin, druejuice eller rosevin). Alle må drikke 4 glass vin i løpet av måltidet.
2) Urchatz: Vasking av hendene
En vasker hendene uten å si en velsignelse, dette gjør man før man skal spise Karpas.
3) Karpas: Dette er grønnsaker
En grønnsak (som oftest persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen likner tårer.
4) Yachatz: Bryting av matzah
Det skal være 3 Matzaher på bordet.( Matzah er det usyrede brødet.) En av de tre matzaene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman ( som en “dessert” siste man spiser under måltidet.
5) Maggid: Historien
Forteller om utgangen fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste tilstede stiller “de fire spørsmålene”; et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de som er tilstede. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre. Haggadaen fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og lærer straffen for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og som ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid – historien – er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene. Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin, og det drikkes.
Gi dem en hjelpende hånd i påskestria
6) Rachtzah: Vasking av hender
Hendene vaskes, og nå sies det også en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av Matza.
7) Motzi: Velsignelse over kornprodukter
Ha’motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen.
Håndlaget matza. I Norge er det oftest maskinlaget matza vi får smake på.
8) Matza: Velsignelse over matzah
Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den.
9) Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.
10) Korech: “Sandwich”
Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matzah og pesachofferet i en “sandwich”. Derfor spiser man maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2000 år siden, har man ingen pesachofringer)
11) Shulchan Orech: Middagen – nå er du klar for et godt måltid!
Dette er “hovedretten” under måltidet. Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke).
12) Tzafun: Afikoman
Den delen av matzah som ble satt til side tidligere spises nå som “dessert”; måltidets siste mat. Når det gjelder afikoman, finnes det ulike tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den og foreldrene må da enten finne den eller “betale” en gave til barna for å finne den, mens hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den og deretter får barna gave for å finne den. En ide med dette er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet.
13) Barech: Avsluttende bordbønn
Man heller opp det tredje glasset med vin( alle sammen), og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Jødisk tradisjon sier at det er han som skal bringe Messias til jorden og at dette skal skje på pesach. Ved dette tidspunktet åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen.
14) Hallel: Salmer
Flere salmer synges. man velsigner det siste vinglasset, og det drikkes.
15) Nirtzah: Lukking
En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at man neste år skal få feire pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier.
Teksten er delvis hentet fra norsk wikipedia.org.
Gi dem en hjelpende hånd i påskestria
