Innlegg

Ziona Eisenstein er leder ved absorberingssenteret i Karmiel. Hun er stolt over alt de får til! Bilde: Mona Ø. Beck

Myk Landing

De rundt 30 absorpsjonssentrene er plassert over hele Israel og er midlertidige boliger som gir en myk landing med støtte og skreddersydd hjelp til nye immigranter.

I Karmiel – som ligger omtrent midt mellom Haifa og Tiberias – er direktør Ziona Eisenstein mektig stolt over “sitt” senter og hva de har fått til av effektive programmer. Her finnes det 104 leiligheter med plass til 350 personer. For tiden kommer de fleste fra land i tidligere Sovjetunionen. Familiene steller seg selv, de får penger til mat og byen har fire store matbutikker med spesialseksjoner med varer fra de ulike land slik at immigrantene lett skal finne ingredienser de brukte i hjemlandet.

Man kan bo inntil et halvt år på disse sentrene, men det kommer også an på om man er deltager på et program. Det gis intensiv språkopplæring på sentrene.

De som har anledning til å finne et annet sted å bo blir på senteret i bare 14 dager. De får ulpan utenfor lokalene i senteret, på innenriksdepartementets bekostning. Alle får en såkalt “gavekurv” til å bruke på det mest nødvendige, som kjøleskap, komfyr, andre husgeråd og senger.

Unge immigranter fra mange verdenshjørner øver på israelske sanger. Målet er å lære 70 mens de er her, smiler direktør Ziona Eisenstein.

Unge immigranter fra mange verdenshjørner øver på israelske sanger. Målet er å lære 70 mens de er her, smiler direktør Ziona Eisenstein.

Blant prosjektene i Karmiel er et hvor 32 IT-interesserte (i hovedsak menn) kan bo på senteret, sammen med kone og barn hvis de har, mens de gjennomgår et 10-månedersprosjekt for å bli rekruttert til jobber blant annet innen it- og ingeniøryrker.  Iscar er en verdensomspennende bedrift som  har rundt 50 fabrikker med attraktive jobber for godt utdannede immigranter. Et annet prosjekt “Nani” utdanner hjelpepleiere. Det rommer 16 kvinner og alle får diplom ved fullført kurs. Et siste prosjekt er for unge immigranter etter videregående. Her får de 150 deltagerne mellom 17 og 21 år et ti måneders kurs til forberedelse for universitetet. De fleste kursdeltagerne er for tiden fra Ukraina, bor tre sammen i en leilighet. Resultatet så langt er at de sammenlagt har høyeste skår i hele Israel og kan velge og vrake i studieplasser på universitetene, ifølge den stolte direktør Eisenstein.

Det jemenittiske kultursenteret i Netanya er en stor ressurs for de jemenittiske immigrantene til Israel.

Med sterke tradisjoner helt tilbake til tempelets tid kommer jødene fra Jemen tilbake til Israel

I sentrum av Netanya ligger det jeminittiske kultursenteret. Det er en stor ressurs for immigrantene fra Jemen – både de helt nyankomne og de som har vært i landet en stund. For de nyankomne er det et sted der de får hjelp til den store overgangen fra jemenittisk hverdagsliv til hverdagslivet i det moderne Israel. For de som har vært i Israel en stund er det et sted de kan bevare de mange fine særegne jødiske tradisjonene de har tatt med seg fra Jemen.

Oppe i fjerde etasje finner man senteret som er en kombinasjon av museum, arkiv, møterom og over det hele: enorm aktivitet. I det store møterommet er det den dagen vi er der samlet en gruppe med menn og kvinner – alle sammen immigranter fra Jemen. I bakgrunnen høres jemenittisk jødisk musikk. Den har en fin rytme og man blir i godt humør av å høre på. Jødene fra Jemen regner seg selv som å komme fra Levi stamme og musikk er en grunnpillar i livet deres.  «Det var jo de som var musikerne i tempelet – det ligger i genene våre, derfor liker vi alle så godt å synge,» forteller en av damene meg, før hun stemmer i med de andre på en av sangene som tydelig er en favoritt. «Syng en sang om Jerusalem,» oppfordrer Yigal Ben-Shalom, lederen av senteret.

«Shabechi Yerushalayim… Pris Herren, O Jerusalem, » starter en. En annen tar frem en tromme. De andre stemmer i. De har realisert den tusen år lange drømmen om å komme tilbake til fedrenes land. Nå må de venne seg til den moderne livsstilen. Til hebraisk og stort byråkrati. Økonomien er mer enn trang. I Jemen bodde de uten elektrisitet og innlagt vann. Overgangen er stor. På kjøkkenet i Jemen hadde de en stor vedfyrt ovn til å bake brød i – i Israel må de lære seg å bake med elektrisk ovn. Takket være Hjelp Jødene Hjems givere får de ovn de kan lage mat i – og ikke minst noe som likner det de er vant til.

Vi har vært ved senteret i 30 minutter når æresgjesten for dagen kommer – en kvinne som kom fra Jemen for 5 dager til Israel. Det er stor stas! De andre flokker rundt henne og ønsker henne velkommen og lykke til. Hennes sønn som har vært i Israel en stund, er der også og passer godt på henne. Det er nok godt for henne at den yngre generasjonen allerede har vært en stund i Israel og kan hjelpe henne litt inn i det israelske samfunnet. Hun kommer fort i snakk med de andre kvinnene – det er mye informasjon som skal deles om hverdagsliv og gjøremål. Hun og sønnen tar seg også lang tid til å se på de mange flotte ressursene det jemenittiske kultursenteret har å by på. Her er hjelp til integrasjon i det israelske samfunnet ved hjelp av bøker, samtaler med folk som vet hvordan de har det og ikke minst vet hvordan jødisk liv har sett ut i Jemen: Her er ingenting glemt – alle jemenittiske tradisjoner fra vugge til grav er representert. Det skaper en trygghet for de helt nyankomne at de ser og føler at de tradisjonene de kommer med også eksisterer i Israel. 5.Mos 30,5 er helt aktuelt i Israel – samlingen av eksilet er underveis.

De ansatte ved det jemenittiske kultursenteret er personer som virkelig brenner for arbeidet, og det viser seg i alt de gjør. Det er godt å vite at når de nye immigrantene kommer fra Jemen finnes det slike mennesker med omtanke som kan hjelpe dem, slik at de får en best mulig fremtid i Israel. Det gir trygghet å ha mennesker som kjenner ens kultur og bakgrunn som kan hjelpe deg å navigere landskapet når du er ny immigrant. Takket være Hjelp Jødene Hjems givere får de jemenittiske immigrantene en bedre landing i det landet de har drømt om å komme tilbake til siden tempelets tid – Israel.

Til venstre: Danny Elinson fra et av seminarene i Russland og Ukraina - dette fra Moskva. Foto: Ezra

Situasjonen i Ukraina

Jewish Agency forteller at i løpet januar til mai i år emigrerte 1590 fra Ukraina til Israel. Det er en kraftig økning fra 684 på samme tidspunkt i fjor. Mange jøder er veldig bekymret over situasjonen i Ukraina, og forbereder seg også nå på en mulig emigrasjon til Israel. Organisasjonen Ezra har nå satt i gang et fantastisk tiltak for de som vil gjøre aliya, immigrere til Israel: De arrangerer seminarer rundt om i Ukraina, og også Russland, der man kan får svar på alle mulige slags spørsmål i forhold til sin immigrasjon og integrasjon i Israel. Ved seminaret kan man få snakke med representanter for det området man ønsker å bosette seg og få høre helt praktisk om skole-, jobb- og boligmuligheter.