Innlegg

Kvinnene fra Kaukasus hjelper immigrantene fra Ukraina i Kiryat Yam

Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt. Hun forteller at kvinnene fra Kaukasus er blant dem som står nederst på rangstigen av immigrantene fra FSU – «Russerne ser ned på dem som kommer fra Kaukasus. Derfor blir de ikke akseptert blant andre russisktalende.» sier hun. De kommer med veldig lite utdannelse. Det har hatt stor betydning, det har derfor vært vanskelig for dem å integrere seg i Israel. Uten utdannelse har kvinnene hatt store problemer med å finne seg en jobb, spesielt en som også mannen og familien aksepterer.

Med midlene fra HJH gir PNIMA kvinnene en mulighet til å ta utdannelse som frisør, kosmetolog eller grafiker – alle yrker de kan gjøre hjemmefra og eventuelt senere på et kontor e.l. Mange av familiene fra Kaukasus lever veldig tradisjonelle liv, der det er forventet at kvinnene skal ta seg av alt i hjemmet. Mange av mennene liker ikke at kvinnene har en jobb utenfor hjemmet. Det gjør at økonomien i familien er meget dårlig.  Også mennene kommer til Israel med lav utdannelse, og har ikke mulighet til å finne seg høytlønnet arbeid. Hebraisken er stort sett dårlig både blant menn og kvinner – og det gjør også at muligheten for gode jobber minsker. Yrkene kvinnene får gjennom PNIMA gir dem en mulighet til å både forsørge familien sin, samtidig som de kan respektere tradisjonene.

Hvert møte er en mulighet for å lære mer om israelsk samfunn

Gjennom PNIMA møtes kvinnene jevnlig. Sammenkomstene har alltid et aspekt av læring i seg, forteller Weil. «Ethvert møte er en mulighet til å hjelpe dem til å forstå og lære israelsk samfunn bedre å kjenne.» PNIMA arrangerer blant annet utflukter for kvinnene sammen med barna deres til museer, til teater, og av og til reiser de på tur – til gamlebyen i Jerusalem eller andre relevante og spennende steder. «For mange er det aller første gang de er på et museum eller teater når de blir med PNIMA dit. Det er en stor opplevelse for dem. Det sier også noe om fattigdommen og det generelle nivået på allmenn utdannelse disse familiene har.

Ser suksessen hos barna

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Shalva Weil sammen med Eli Finsveen juni 2014. Foto: Rebekka Rødner

Det er gjennom barna man ser hvor stor effekt dette har i livene til disse familiene, forteller Shalva Weil. Mange av barna har tidligere gjort det veldig dårlig på skolen, noen har kanskje vært på vei ut i et liv med kriminalitet, men gjennom PNIMAs gode innflytelse på mødrene, bestemødrene og gjennom dem, familien generelt, har man sett at de gjør det bedre på skolen og ellers. Samholdet – det å vite at du har et lokalsamfunn der andre også er som deg, har også vært viktig. Det har vært tendenser til stridigheter blant noen av kvinnene og familiene tidligere, men gjennom PNIMAs hjelp har mange funnet en ro og glede med hverandre og familiene sine. Når PNIMA møtes er det ingen som får lov til å rakke ned på hverandre.

Hjelper immigranter fra Ukraina inn i det israelske samfunnet

Den siste tiden har det vært en spennende utvikling hos en av gruppene i PNIMA. Kiryat Yam har blitt utvalgt til en av byene som nå mottar spesielt mange nye immigranter, særlig fra Ukraina. Ved det siste PNIMA-møtet der ble det klart at noen av kvinnene i PNIMA har tatt seg av noen av disse nye immigrantene. De nye immigrantene fra Ukraina, Kirgistan og Moskva snakker ikke hebraisk i det hele tatt. Kvinnene fra Kaukasus snakker bare litt hebraisk – så russisk er fellesspråket. Weil er forsiktig optimistisk: «Vi lever i en interessant verden! Jeg var overrasket, men jeg håper dette går bra. Tradisjonelt har jo andre russisktalende sett ned på folk fra Kaukasus. Men på den andre siden så er jo disse kvinnene fra Kaukasus de som har bodd i Israel en stund og har kunnskap om israelsk samfunn. Alt er relativt.»

Nyheten om at disse immigrantene nå er blitt så trygge på seg selv og på sin rolle i israelsk samfunn er fantastisk. Det viser at PNIMAs arbeid fungerer – det gjør kvinnene og deres familier til noe mer enn «stakkarslig immigranter.» Det gjør dem til aktive samfunnsborger i det som er deres hjemland, Israel.

Sang gir samhold og selvfølelse

Klokken er ti på en torsdag morgen i januar og jeg står utenfor Reut-skolen i Gonenim-området i Jerusalem. I dette nabolaget bor mange av Jerusalems fattigste, særlig eldre. Tal Atzmon fra Hadassahs kvinneprosjekt møter meg og tar meg med inn på musikkrommet på skolen. Her møter hver uke en gruppe kvinner på 60+ for å synge i kor sammen med sin korleder Debbie.

«Pust dypt inn, og ut. Løft skuldrene godt og la dem slippe. Også roterer vi den ene armen, og så den andre.» Debbie instruerer og viser. Damene følger etter og snart er hele rommet fylt av «ja – hmmmmm, ja-hmmmm» lyder. «Dette kan dere gjøre hjemme også,» sier Debbie, før vi stiller oss i ring, og gir hverandre en mini-massasje på skuldrene før vi setter oss ned. Nå er det tid for å synge.

«Kan vi synge den sangen pappaen din sendte til oss?» spør Ora. Nærheten mellom damene og deres korleder er til å ta og føle på. «Ja! Det gjør vi!» sier Debbie og setter seg ved pianoet, og stemmer an.

Dyp konsentrasjon blant kvinnene mens de synger. Foto: Rebekka Rødner

Dyp konsentrasjon blant kvinnene mens de synger. Foto: Rebekka Rødner

Hine ma tov uma naim, shevet achim gam yachad, synger de alle i kor; Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Teksten er en velkjent en, fra salme 133, men melodien er ny for meg. Det viser seg at Debbie, som er fra Argentina, nylig har vært på besøk hos sine foreldre og med seg tilbake hadde hun som gave til damene et opptak der pappaen synger denne nye melodien for damene. Selv når hun er på ferie har Debbie disse damene i tankene. Senere forteller Varda, en av koristene, meg at de aller har en helt spesiell plass i hjertet for Debbie og Tal og de som jobber i Hadassahs kvinneprosjekt: «De er helt utrolige! Vi er så glade i dem. Nylig var vi på tur sammen, og da vi dro hjem kysset vi dem og klemte vi dem og vi gråt alle sammen, fordi vi er så glade i dem og det fantastiske arbeidet de gjør for oss.»

Varda, som immigrerte til Israel fra Marokko, forteller videre at hun også deltar i en annen av Hadassahs kvinnegrupper: «Jeg driver med stavgang (Nordic walking)! Jeg har lenge hatt problemer med forkromning i ryggen, og også at nakken forsvinner ned mellom skuldrene. Siden jeg startet med stavgang, sier legen min at jeg har hatt en forbedring på 50%! Bare se hvor rett jeg sitter nå!» sier hun stolt.

Alle deltar etter beste evne. Foto: Rebekka Rødner

Alle deltar etter beste evne. Foto: Rebekka Rødner

Nærmest pianoet sitter Ora. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun opplever det å delta i Hadassah-aktivitetene: Jeg kom som 12-åring fra Iran, etter at situasjonen for jøder der ble uutholdelig etter frigjøringskrigen i Israel i 1948. Vi kom med kun klærne vi hadde på oss, ingen bagasje hadde vi med oss, og vi bodde i teltleir da vi kom. Hele mitt liv har jeg tatt vare på andre, først mine foreldre, så min mann og barn, siden barnebarn. Dette her, det tar meg ut av kjøkkenet og til å ta vare på meg selv. Jeg gjør gymnastikk, jeg synger, jeg knytter bånd med disse fantastiske damene. Disse damene er mine søstre. Dette er min nye familie. Jeg kan med sikkerhet si at takket være disse aktivitetene har jeg aldri nytt livet slik som jeg gjør det nå.»

Tal, koordinatoren, forteller meg at de aller fleste av disse kvinnene lever liv der de ellers aldri gjør noe som ikke er i tjeneste til familien. De tar ikke godt vare på seg selv en gang, og gjennom Hadassahs aktiviteter får de informasjon og tips om bedre ernæring, om gymnastikk, om stavgang og ikke minst et felleskap av kvinner som dem selv.

Midt i korøvelsen kommer nok en inn: «Unnskyld at jeg er forsinket! Jeg har fått et barnebarn!» sier hun, og deler ut sjokolade til damenes lykkønskninger: «Mazal tov! Mazal tov!»

Kvinnen som kom inn senest, deltar også som frivillig i Hadassah-prosjektet. Slik både får og gir hun i prosjektet. Over 600 kvinner deltar i forskjellige aktiviter gjennom Hadassah, og nå blir de også en del av dem trent opp, slik at de igjen kan gi tilbake til flere kvinner.

På denne korøvelsen lærer de en ny sang, og Debbie instruerer og viser og synger. Stadig vekk retter kvinnene på hebraisken til hverandre, eller hjelper hverandre se hva som står skrevet på tavlen. Debbie roser dem: «Flott! Fin innsats! Der sang dere fint!» sier hun, og damene soler seg i rosen.

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Før og etter endt time, gis det klemmer og det spørres om hvordan det går. Hver enkelt av damene har sitt å fortelle. De deler gleder og sorger med hverandre. Når noen ikke kommer, blir de spurt etter. Her har de en helt egen identitet. For mange er det første gang i livet. Det er en berikelse til et fattig liv, der ting som ett nytt klesplagg er en luksus. Vi avslutter timen med Shir Ha-asabim, en sang om hvordan hvert enkelt strå har sin sang, sin melodi og sin stemme. Akkurat som disse kvinnene, som nå finner sin egen stemme gjennom Hadassah-prosjektet.

Pnima: Kaukasuskvinner kurser seg til arbeidslivet

Dr. Shalva Weils smil sitter løst. Hun gleder seg over hvordan flere av de jødiske kvinnene fra Kaukasus som deltar i hennes Pnima-prosjekt stadig orienterer seg mot selvstendighet. Det seneste året har noen av dem gått på kurs for å finne et yrke.

Siden 2005 har Shalva standhaftig jobbet i både mot- og medvind for disse kvinnene og deres barn slik at de skal komme seg over til et mer verdig liv. Takket være økonomisk støtte fra HJH de siste fire årene, begynner tegn på god utvikling å vise seg.

Enkle øvelser kan skape forståelse for et pedagogisk poeng

Enkle øvelser kan skape forståelse for et pedagogisk poeng

 Bakgrunnen til denne spesielle kvinnegruppen fra fjellene i Kaukasus er at de mangler utdannelse, lever et fattigslig liv som immigranter til Israel. Ofte har giftet seg som 17-åringer (oftest i arrangerte ekteskap) og i mange tilfeller har de voldelige og alkoholiserte ektemenn – også de uten utdannelse. Kvinnene har liten mulighet til å komme seg ut av hjemmet – eller kanskje fra ektemannen – uten kunnskaper og utdanning slik at de kan stå på egne ben.

Kosthold

Dr. Shalva Weil har mange jern i ilden, men brenner spesielt for sitt PNIMA-prosjekt og kvinnene fra Kaukasus som så inderlig trenger hennes hjelp, støtte og bistand også fra dere i HJH. Foto Mona Beck

Dr. Shalva Weil har mange jern i ilden, men brenner spesielt for sitt PNIMA-prosjekt og kvinnene fra Kaukasus som så inderlig trenger hennes hjelp, støtte og bistand også fra dere i HJH.
Foto Mona Beck

-Hvert år tar vi opp et nytt tema. Vi følger skoleåret som starter i september. Forrige år hadde vi mange møter med kostholdseksperter. Og gjett om det har gitt resultater! De fleste hadde helt feil kosthold som har resultert i sterk overvekt i familiene. Flere har nå klart å endre kostholdet, redusert vekten og et par kvinner har klart å ta av 20-30 kilo!

Årets tema er toleranse, fortsetter antropologen – hun har studert jødiske minoriteter siden midten av 70-tallet og har sitt virke på Institutt for undervisning på Hebrew University i Jerusalem.

-Kaukasusjødene har liten eller ingen følelse for toleranse. Vet knapt hva det handler om.

Shalva har engasjert psykolog Zvika Sternfeld som via foredrag og praktiske øvelser prøver å få dem til å tolerere naboen iallfall – til å begynne med.

Kurs – men i hva?

-Vi måtte videre, fortsetter hun. Kurs var tingen. Ja, men kurs innen hva? Shalva må smile… Noen av kvinnene ønsket å gå på skjønnhetsskole, andre ønsket manikyr og pedikyr-kurs, en ville gå på ledelseskurs innen hotell og/eller institusjoner. Men universitetet kan ikke betale slike kursavgifter. Det er da jeg er evig takknemlig for HJH’s støtte og hjelp slik at noen av dem virkelig kunne komme i gang med noe de liker og vil jobbe med, forteller hun.

Hjelp til selvhjelp

-Men, og det er et stort MEN: De som ønsket disse kursene klarte ikke selv å sette seg ned for å finne ut hvor de kunne starte, hvordan de skulle søke, hva de skulle skrive, og til hvem, eller hvordan begynne denne prosessen. De ville at jeg skulle gjøre alt grovarbeidet for dem… Det gikk ikke, så jeg måtte be dem om å gå til israelske ”NAV” for å få råd og bistand. Det satt langt inne. Og Shalva understreker at viljen til å få dette til skal være sterk, slik at de prøver alle muligheter for å gjennomføre kurset – det er også derfor de må hjelpe til økonomisk selv. Uten bistand fra dere i Norge via HJH, hadde ingen av dem fått det til økonomisk i det hele tatt, bedyrer hun.

lært mye om kosthold, ernæring, oppdragelse og konfliktløsning.

Disse kvinne har lært mye om kosthold, ernæring, oppdragelse og konfliktløsning.

En ønsket å gå på kurs i Herzliya – en god togreise fra Kiryat Yam – en dag i uken. Shalva fortalte henne at vi kan støtte kurset ditt, men ikke reiseutgiftene. Damen fant ut av ting, og reiste frem og tilbake gjennom et halvt år og fullførte kurset. Under tiden var – og er – hun avdelingsleder i en butikk-kjede, men orienterer seg mot hotellbransjen eller institusjoner for eldre. To andre tar nå i mot kunder hjemme innen skjønnhetspleie samt manikyr og pedikyr, en annen har utdannet seg som tannlegeassistent.

Det var seks kvinner som startet og avsluttet kurs i 2012, og to nye er godt i gang.

Uten HJH’s hjertevarmende giverglede og omsorg for disse kvinnene, hadde de trolig ikke kommet seg videre. Nå har de fått selvrespekt og håpet er at flere av dem følger opp og finner en karrierevei som gir dem styrke, mot og håp om egen jobb og selvstendighet.

-Tusen takk for at dere bidrar til å gi disse vanskeligstilte immigrantkvinnene en mulighet til å komme seg videre i livet, hilser Dr. Shalva Weil til alle venner i HJH.

 

PNIMA er et pedagogisk forskningsprosjekt under Hebrew University Jerusalem.

  • Kaukasiske immigrantbarn skårer dårligst på alle skoletester og har høyest frafallsprosent i videregående skole.
  • Få tar høyere utdanning.
  • Den voksne del av befolkningen som er dårlig integrert, er preget av arbeidsløshet, vold, kriminalitet og alkoholisme.
  • Prosjektet arbeider gjennom mødregrupper for å skape forståelse for viktigheten av utdannelse og grensesetting.
  • Målet er å få flere barn til å bryte den onde sirkel og bli selvforsørgende samfunnsborgere.

 

Første etiopiske kvinnelige representant på Knesset

Det 19.Knesset har 50 nye representanter, og det er gledelig å kunne se at nå har det også kommet en etiopisk kvinne inn i parlamentet. Tidligere har alle etiopiske Knessetrepresentanter vært mannlige.

Pnina Tamano-Shata er 31 år gammel og er den aller første etiopiske kvinnen til å få en representantsplass i Knesset. Hun har tidligere jobbet som advokat og som korrespondent i israelsk kanal1.

Pnina Tamano-Shata kom fra Etiopia som treåring til Israel og vokste opp i Pardes Channa og Petach Tikvah. Hun var nummer 14. på Yair Lapids nye parti, Yesh Atid.

Pnina Tamano-Shata Bilde: yesh atid

Pnina Tamano-Shata
Bilde: yesh atid

Da hun snakket til israelsk kanal2 nyheter rett etter at nyheten om at Yesh Atid kom til å bli en av valgets store vinnere, med 19 seter på Knesset, sa hun:

“Folk flest i vårt parti trodde at vi har gjort et godt inntrykk, og det er derfor det skjedde. Vi fortsatte å gjenta beskjedene som vi tror på og til slutt forstod folk det, og stemte Yesh Atid,” svarte Tamano-Shata om hvorfor det nye partiet hadde hatt et så godt valgresultat.

Jeg håper at jeg skal være en fremragende Knessetrepresentant. Det er en enorm prestasjon og et enormt ansvar, sa Tamano-Shata etter at hun fikk vite at hun hadde fått et sete i Knesset.

Jeg ønsker å fremme lovgivning om likhet og overkommelige boligpriser. Middelklassen forstår og vet akkurat hva den vil. Den gav oss sin tillit,” avsluttet Knessets aller første kvinnelige, etiopiske representant.

 

Flere kvinner på Knesset enn noensinne

Pnina Tamano-Shata kommer ikke å til å være alene som kvinne i Knesset. Det 19.Knesset kommer til å ha 21,7 prosent kvinner – hele 26 av 120 representanter. Det er fem fler enn ved det forrige Knesset, som satte rekord i antall kvinner da det ble valgt inn.

Portfolio Items