Innlegg

Sang gir samhold og selvfølelse

Klokken er ti på en torsdag morgen i januar og jeg står utenfor Reut-skolen i Gonenim-området i Jerusalem. I dette nabolaget bor mange av Jerusalems fattigste, særlig eldre. Tal Atzmon fra Hadassahs kvinneprosjekt møter meg og tar meg med inn på musikkrommet på skolen. Her møter hver uke en gruppe kvinner på 60+ for å synge i kor sammen med sin korleder Debbie.

«Pust dypt inn, og ut. Løft skuldrene godt og la dem slippe. Også roterer vi den ene armen, og så den andre.» Debbie instruerer og viser. Damene følger etter og snart er hele rommet fylt av «ja – hmmmmm, ja-hmmmm» lyder. «Dette kan dere gjøre hjemme også,» sier Debbie, før vi stiller oss i ring, og gir hverandre en mini-massasje på skuldrene før vi setter oss ned. Nå er det tid for å synge.

«Kan vi synge den sangen pappaen din sendte til oss?» spør Ora. Nærheten mellom damene og deres korleder er til å ta og føle på. «Ja! Det gjør vi!» sier Debbie og setter seg ved pianoet, og stemmer an.

Dyp konsentrasjon blant kvinnene mens de synger. Foto: Rebekka Rødner

Dyp konsentrasjon blant kvinnene mens de synger. Foto: Rebekka Rødner

Hine ma tov uma naim, shevet achim gam yachad, synger de alle i kor; Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Teksten er en velkjent en, fra salme 133, men melodien er ny for meg. Det viser seg at Debbie, som er fra Argentina, nylig har vært på besøk hos sine foreldre og med seg tilbake hadde hun som gave til damene et opptak der pappaen synger denne nye melodien for damene. Selv når hun er på ferie har Debbie disse damene i tankene. Senere forteller Varda, en av koristene, meg at de aller har en helt spesiell plass i hjertet for Debbie og Tal og de som jobber i Hadassahs kvinneprosjekt: «De er helt utrolige! Vi er så glade i dem. Nylig var vi på tur sammen, og da vi dro hjem kysset vi dem og klemte vi dem og vi gråt alle sammen, fordi vi er så glade i dem og det fantastiske arbeidet de gjør for oss.»

Varda, som immigrerte til Israel fra Marokko, forteller videre at hun også deltar i en annen av Hadassahs kvinnegrupper: «Jeg driver med stavgang (Nordic walking)! Jeg har lenge hatt problemer med forkromning i ryggen, og også at nakken forsvinner ned mellom skuldrene. Siden jeg startet med stavgang, sier legen min at jeg har hatt en forbedring på 50%! Bare se hvor rett jeg sitter nå!» sier hun stolt.

Alle deltar etter beste evne. Foto: Rebekka Rødner

Alle deltar etter beste evne. Foto: Rebekka Rødner

Nærmest pianoet sitter Ora. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun opplever det å delta i Hadassah-aktivitetene: Jeg kom som 12-åring fra Iran, etter at situasjonen for jøder der ble uutholdelig etter frigjøringskrigen i Israel i 1948. Vi kom med kun klærne vi hadde på oss, ingen bagasje hadde vi med oss, og vi bodde i teltleir da vi kom. Hele mitt liv har jeg tatt vare på andre, først mine foreldre, så min mann og barn, siden barnebarn. Dette her, det tar meg ut av kjøkkenet og til å ta vare på meg selv. Jeg gjør gymnastikk, jeg synger, jeg knytter bånd med disse fantastiske damene. Disse damene er mine søstre. Dette er min nye familie. Jeg kan med sikkerhet si at takket være disse aktivitetene har jeg aldri nytt livet slik som jeg gjør det nå.»

Tal, koordinatoren, forteller meg at de aller fleste av disse kvinnene lever liv der de ellers aldri gjør noe som ikke er i tjeneste til familien. De tar ikke godt vare på seg selv en gang, og gjennom Hadassahs aktiviteter får de informasjon og tips om bedre ernæring, om gymnastikk, om stavgang og ikke minst et felleskap av kvinner som dem selv.

Midt i korøvelsen kommer nok en inn: «Unnskyld at jeg er forsinket! Jeg har fått et barnebarn!» sier hun, og deler ut sjokolade til damenes lykkønskninger: «Mazal tov! Mazal tov!»

Kvinnen som kom inn senest, deltar også som frivillig i Hadassah-prosjektet. Slik både får og gir hun i prosjektet. Over 600 kvinner deltar i forskjellige aktiviter gjennom Hadassah, og nå blir de også en del av dem trent opp, slik at de igjen kan gi tilbake til flere kvinner.

På denne korøvelsen lærer de en ny sang, og Debbie instruerer og viser og synger. Stadig vekk retter kvinnene på hebraisken til hverandre, eller hjelper hverandre se hva som står skrevet på tavlen. Debbie roser dem: «Flott! Fin innsats! Der sang dere fint!» sier hun, og damene soler seg i rosen.

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Før og etter endt time, gis det klemmer og det spørres om hvordan det går. Hver enkelt av damene har sitt å fortelle. De deler gleder og sorger med hverandre. Når noen ikke kommer, blir de spurt etter. Her har de en helt egen identitet. For mange er det første gang i livet. Det er en berikelse til et fattig liv, der ting som ett nytt klesplagg er en luksus. Vi avslutter timen med Shir Ha-asabim, en sang om hvordan hvert enkelt strå har sin sang, sin melodi og sin stemme. Akkurat som disse kvinnene, som nå finner sin egen stemme gjennom Hadassah-prosjektet.

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

Sang gir samhold og selvfølelse

Klokken er ti på en torsdag morgen i januar og jeg står utenfor Reut-skolen i Gonenim-området i Jerusalem. I dette nabolaget bor mange av Jerusalems fattigste, særlig eldre. Tal Atzmon fra Hadassahs kvinneprosjekt møter meg og tar meg med inn på musikkrommet på skolen. Her møter hver uke en gruppe kvinner på 60+ for å synge i kor sammen med sin korleder Debbie.

 

«Pust dypt inn, og ut. Løft skuldrene godt og la dem slippe. Også roterer vi den ene armen, og så den andre.» Debbie instruerer og viser. Damene følger etter og snart er hele rommet fylt av «ja – hmmmmm, ja-hmmmm» lyder. «Dette kan dere gjøre hjemme også,» sier Debbie, før vi stiller oss i ring, og gir hverandre en mini-massasje på skuldrene før vi setter oss ned. Nå er det tid for å synge.

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

Koret med koordinator Tal Atzmon og korleder Debbie. Foto: Rebakka Rødner

 

«Kan vi synge den sangen pappaen din sendte til oss?» spør Ora. Nærheten mellom damene og deres korleder er til å ta og føle på. «Ja! Det gjør vi!» sier Debbie og setter seg ved pianoet, og stemmer an.

 

Hine ma tov uma naim, shevet achim gam yachad, synger de alle i kor; Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Teksten er en velkjent en, fra salme 133, men melodien er ny for meg. Det viser seg at Debbie, som er fra Argentina, nylig har vært på besøk hos sine foreldre og med seg tilbake hadde hun som gave til damene et opptak der pappaen synger denne nye melodien for damene. Selv når hun er på ferie har Debbie disse damene i tankene. Senere forteller Varda, en av koristene, meg at de alle har en helt spesiell plass i hjertet for Debbie og Tal og de som jobber i Hadassahs kvinneprosjekt: «De er helt utrolige! Vi er så glade i dem. Nylig var vi på tur sammen, og da vi dro hjem kysset vi dem og klemte vi dem og vi gråt alle sammen, fordi vi er så glade i dem og det fantastiske arbeidet de gjør for oss.»

 

Varda, som immigrerte til Israel fra Marokko, forteller videre at hun også deltar i en annen av Hadassahs kvinnegrupper: «Jeg driver med stavgang (Nordic walking)! Jeg har lenge hatt problemer med forkromning i ryggen, og også at nakken forsvinner ned mellom skuldrene. Siden jeg startet med stavgang, sier legen min at jeg har hatt en forbedring på 50%! Bare se hvor rett jeg sitter nå!» sier hun stolt.

 

Nærmest pianoet sitter Ora. Hun vil gjerne fortelle om hvordan hun opplever det å delta i Hadassah-aktivitetene: Jeg kom som 12-åring fra Iran, etter at situasjonen for jøder der ble uutholdelig etter frigjøringskrigen i Israel i 1948. Vi kom med kun klærne vi hadde på oss, ingen bagasje hadde vi med oss, og vi bodde i teltleir da vi kom. Hele mitt liv har jeg tatt vare på andre, først mine foreldre, så min mann og barn, siden barnebarn. Dette her, det tar meg ut av kjøkkenet og til å ta vare på meg selv. Jeg gjør gymnastikk, jeg synger, jeg knytter bånd med disse fantastiske damene. Disse damene er mine søstre. Dette er min nye familie. Jeg kan med sikkerhet si at takket være disse aktivitetene har jeg aldri nytt livet slik som jeg gjør det nå.»

 

Tal, koordinatoren, forteller meg at de aller fleste av disse kvinnene lever liv der de ellers aldri gjør noe som ikke er i tjeneste til familien. De tar ikke godt vare på seg selv en gang, og gjennom Hadassahs aktiviteter får de informasjon og tips om bedre ernæring, om gymnastikk, om stavgang og ikke minst et felleskap av kvinner som dem selv.

Alle deltar under Debbies dyktige ledelse. Foto: Rebekka Rødner

Alle deltar under Debbies dyktige ledelse. Foto: Rebekka Rødner

 

Midt i korøvelsen kommer nok en inn: «Unnskyld at jeg er forsinket! Jeg har fått et barnebarn!» sier hun, og deler ut sjokolade til damenes lykkønskninger: «Mazal tov! Mazal tov!»

 

I dyp konsentrasjon. Foto: Rebekka Rødner

I dyp konsentrasjon. Foto: Rebekka Rødner

Kvinnen som kom inn senest, deltar også som frivillig i Hadassah-prosjektet. Slik både får og gir hun i prosjektet. Over 600 kvinner deltar i forskjellige aktiviter gjennom Hadassah, og nå blir de også en del av dem trent opp, slik at de igjen kan gi tilbake til flere kvinner.

 

På denne korøvelsen lærer de en ny sang, og Debbie instruerer og viser og synger. Stadig vekk retter kvinnene på hebraisken til hverandre, eller hjelper hverandre se hva som står skrevet på tavlen. Debbie roser dem: «Flott! Fin innsats! Der sang dere fint!» sier hun, og damene soler seg i rosen.

 

Før og etter endt time, gis det klemmer og det spørres om hvordan det går. Hver enkelt av damene har sitt å fortelle. De deler gleder og sorger med hverandre. Når noen ikke kommer, blir de spurt etter. Her har de en helt egen identitet. For mange er det første gang i livet. Det er en berikelse til et fattig liv, der ting som ett nytt klesplagg er en luksus. Vi avslutter timen med Shir Ha-asabim, en sang om hvordan hvert enkelt strå har sin sang, sin melodi og sin stemme. Akkurat som disse kvinnene, som nå finner sin egen stemme gjennom Hadassah-prosjektet.

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Debbie underviser med glød og dyp forståelse for disse kvinnene. Foto: Rebekka Rødner

Helsebringende vals ved Hadassah-sykehuset

40 studenter fra Jerusalems musikk- og danseakademi spilte og danset Tchaikovskys Blomstervals ved Hadassah-sykehuset i “flashmob”-stil, der de kommer overraskende frem fra her og der, uten forvarsel, til stor gleder for pasienter, pårørende og ansatte.

Nydelig video som er verdt tiden det tar å se.

Takk fra Hadassah

Etter styrets bevilgningsmøte, går det beskjed til alle søkere om resultatet av søknadsbehandlingen. Vi har tidligere skaffet øvelseskjøkken til et senter i en av Jerusalems fattigste bydeler. Her kommer russiske og etiopiske eldre kvinner og lærer om kosthold, morsjon, sykdomssymtomer – alle sider ved helse på sitt eget språk. De får et sosialt miljø og et hyggelig nettverk. Nå har HJH, med hjelp fra giverne, sagt ja til å gjøre noe tilsvarende for de eldre etiopiske kvinnene i Beit Shemesh, en mindre by vest for Jerusalem. Her kommer påskehilsenen fra en glad prosjektansvarlig.

Dear Eli,

I hope that you are well

I was thrilled to learn from Dvora that you had written to her, advising about the decision by your Board to help Hadassah to help the elderly Ethiopian women in Beit Shemesh. This is such an important project, and we are very excited that we will be able to move ahead with these special women. The support of our dear friends who help us to Help Jews Home is so important to us.

Pesach is a time when we remember the exodus of the People of Israel, the miraculous departure from bondage in Egypt and the long journey through the desert to the Holy Land.

Our sisters (and brothers) from Ethiopia have had their own journey, departing their difficult life in Ethiopia and coming Home to Israel.

To you and all our supporters who Help Jews Home – thank you for helping Hadassah to help women and their families here in the Holy Land.

May we all be blessed with a Happy Passover, and ongoing good friendships!

Best wishes,

Tal

Drømmen om Jerusalem – en ny hverdag i Jerusalem

Som avskjedsgave fikk vi et tradisjonelt, etiopisk Gobetta-spill som denne kvinnen selv hadde laget – som takk til HJH for den økonomiske støtten til senteret. (Foto: Fridtjof Berg)

Disse flotte damene i sine tradisjonelle klesdrakter byr på hjemmebakt brød, mens Eli takker Mirjam (t.h.) for at vi har fått lov til å komme innom. (Foto: Fridtjof Berg)

Hverdagen fortoner seg nok noe annerledes for de etiopiere som vi treffer (under HJH-turen i oktober) i et senter i den slitne bydelen Katamonim i Jerusalem. Senteret drives av Hadassah Sykehuset, med støtte fra HJH. Vi kommer på ukedagen for immigranter fra Etiopia og blir møtt av senterleder Mirjam, sammen med flere unge kvinner som både snakker hebraisk og amharic (det etiopiske språket, som de fleste immigranter fra Etiopia snakker).

Dette er et helseprosjekt som skal forebygge sykdommer gjennom riktig kosthold, mosjon og tidlig diagnostisering. Her får immigrantene opplæring, på sitt eget språk, i hvordan man lager mat med rimelige israelske matemner. Ved å se hvordan disse skal behandles og prøvesmaking på ferdige retter, kan kvinnene få ideer til et sunnere kosthold for familien. Mange er analfabeter, så de må se hvordan det skal gjøres. Noen matvaner som for eksempel masse sukker i tynn te til små barn, prøver senteret å få slutt på.

“Buna”, en tradisjon for hvordan kaffen tilberedes og serveres ved festlige og høytidelige anledninger, demonstreres. Vi får ekte etiopisk kaffe, etter at en av kvinnene har gått rundt i forsamlingen med en glovarm stekepanne med rå kaffebønner i – duften er nydelig! Hun støter deretter bønnene i morter, og tilbereder drikken i en gryte. Vi får den høytidelig servert i små kopper.

Og vi får hjemmebakt brød til – kornet er importert fra Etiopia. Det smaker søtt og litt krydret, så dette inneholder nok litt mer enn en vanlig norsk brøddeig.

Som senterleder Mirjam sier: “Det er viktig at de tar vare på noen av sine tradisjoner og er stolte av dem. Nå ville de vise sin gjestfrihet og takknemmelighet, for den hjelpen de har fått fra de norske giverne.”

I presentasjonen av arbeidet i senteret, så vi også at det drives mosjonsgrupper. Brukerne fra Etiopia og Russland har ingen tradisjon for den slags. Hverdagen i Etiopia ga mosjon nok! Men med et stillesittende byliv, med vann i springen og elektrisk komfyr, er behovet annerledes. Og kvinnene må overbevises om nødvendigheten av å bevege seg mer.

På senteret er det helsepersonell som snakker amharic. Da er det lettere å ta en tur innom helsesøster. Og gjennom foredrag blir de gjort oppmerksom på hvilke symptomer som man skal ta alvorlig. Formidling av kunnskap om barnesykdommer, svangerskap og fødsel, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer har hjulpet denne befolkningsgruppen til en målbart bedre helse i andre boligområder der dette har vært prøvd.

“Vi regner derfor med at vi også skal oppnå gode resultater for denne gruppen – og for de eldre, enslige, russiske immigrantene som kommer her de andre dagene,” smiler Mirjam fornøyd, før vi går.

Helseopplysning og omsorg for eldre immigranter

Hadassah-sykehuset samler eldre, enslige immigranter fra ex-Sovjet til sosiale sammenkomster med helserelatert innhold. (Foto: Hadassah)

I Israel dyrkes en rekke grønnsaker som er ukjente for innvandrerne fra nord. På Hadassahs kurs lærer de å tilberede dem riktig. (Foto: Hadassah)

Ved Hadassah erfarte man at nye, etiopiske immigranter sjelden – og mange ganger altfor sent, tok kontakt med helsevesenet. Hadassah startet derfor et pilotprosjekt for et par år siden i Beit Shemesh, en liten by ca 15 km vest for Jerusalem. Man etablerte et lavterskeltilbud for kvinner med etiopisk bakgrunn. Helsepersonell fra denne befolkningsgruppen ble rekruttert til å drive den nye klinikken. De hadde naturlig nok en bedre kulturforståelse. Dette reduserte også språkproblemene. Mange av de voksne etiopiske immigrantene er analfabeter.
Hensikten med klinikken var i første omgang at den skulle arbeide forebyggende og tillitskapende. I små kvinnegruppe opplyste man om ernæring, mosjon, svangerskap og fødsel, samt hyppig forkommende sykdommer og symptomer. Kostholdet i Etiopias høyland er naturlig nok annerledes enn i Israel, så behovet for veiledning er stort. Tradisjonen med å gi selv små barn tynn te med masse sukker er et eksempel på hva israelerne ønsket å gjøre noe med.

Resultatene har vært gode. Man har ufarliggjort leger og sykehus, pasientene tar kontakt når de får symptomer som bør undersøkes nærmere og den generelle helsetilstand er bedret i målgruppen. Forståelse for riktig ernæring begynner nå å vise resultater.

Hadassah når nye grupper
Nå har Hadassah videreutviklet konseptet og i samarbeid med HJH gått inn i en fattig bydel i Jerusalem, Gonenim, med mange enslige, eldre immigranter fra tidligere Sovjet. Man har sett at eldre har hatt problemer med å tilpasse kostholdet sitt når de kommer til Israel. Det er produkter de har spist tidligere som de ikke får her for en rimelig penge – og det finnes andre matemner som de ikke vet hvordan de skal bruke. Mange eldre immigranter kan verken snakke eller lese hebraisk.

Igjen har man etablert en helseklinikk, denne gangen med russisktalende personale. Det dannes kvinnegrupper der det blir holdt foredrag om kosthold i Israel – med velsmakende smaksprøver, som er ment som inspirasjon. Og man informerer om aldringsprosesser og gode hjelpemidler. Hadassah er bekymret for at understimulering og ensomhet kombinert med feilernæring og dårlig råd, kan føre til unødig forringet livskvalitet.

Helsegevinsten er stor ved å få de eldre ut i frisk luft for å mosjonere, så man har tatt initiativ til spasergrupper. Gjennom disse gruppene får de eldre også et nettverk og et mer sosialt liv. De som leder slike grupper kan også fange opp pasienter med begynnende demens eller andre symptomer som bør følges opp av helsepersonell.

HJH hjelper også eldre immigranter
Gjennom dette prosjektet bidrar våre givere til å gi de eldre immigrantene fra nord en verdig og god alderdom i sine fedres hjemland. Mange opplever at selv om de ikke har nære pårørende, får de omsorg og trygghet. De vet at prosjektets personale følger dem opp i den grad de har behov for det, og de kan stille spørsmål og få hjelp med helseplager i sine siste år. Igjen et godt prosjekt som hjelper nye immigranter til å finne seg godt til rette i sitt nye, gamle land.

Det handler om å forebygge og vise omsorg

De merket at nye, etiopiske immigranter sjeldent og ofte altfor sent, tar kontakt med helsevesenet. Hadassah startet derfor et pilotprosjekt for et par år siden i Beit Shemesh, en liten by et par mil vest for Jerusalem. Man etablerte en klinikk med helsepersonell som i stor grad hadde etiopisk bakgrunn og dermed bedre kulturforståelse. Dette reduserte også språkproblemene. I små kvinnegruppe
opplyste man om ernæring, mosjon, svangerskap og fødsel, samt hyppig forekommende sykdommer og symptomer.

Resultatene har vært gode. Man har ufarliggjort leger og sykehus, pasientene tar kontakt når de får symptomer som bør undersøkes nærmere og den generelle helsetilstand er bedret i målgruppen. Forståelse for riktig ernæring begynner også å vise resultater.

Hadassah når nye grupper
Nå har Hadassah videreutviklet konseptet og i samarbeid med HJH gått inn i en fattig bydel i Jerusalem med mange enslige, eldre immigranter fra tidligere Sovjet. Man har sett at eldre har hatt problemer med å tilpasse kostholdet sitt, når de kommer til Israel. Det er ting de har spist tidligere, som de ikke får her for en rimelig penge – og det finnes mange produkter de ikke vet hvordan de skal bruke. Mange eldre immigranter kan ikke snakke eller lese hebraisk.

Igjen har man etablert en helseklinikk, denne gangen med russisktalende personale. Det dannes små kvinnegrupper som får foredrag omkosthold under andre himmelstrøk og om aldringsprosesser.

Hadassah er bekymret for at understimulering og ensomhet kombinert med feilernæring og dårlig råd, kan føre til unødig forringet livskvalitet. Helsegevinsten er stor ved å få eldre ut for å gå en tur, så man har laget spasergrupper. Gjennom disse
kontaktene får de eldre også et nettverk og et mer sosialt liv. De som leder slike grupper kan også fange opp pasienter med begynnende demens og lignende.

HJH hjelper også eldre immigranter
Gjennom dette prosjektet bidrar våre givere til å gi de eldre immigrantene fra nord en verdig og god alderdom i sine fedres hjemland. Mange opplever endelig at de får omsorg og trygghet. De vet at prosjektets personale følger dem opp i den grad de har behov for det, og de kan stille spørsmål og få hjelp med helseplager i sine siste år. Igjen et godt prosjekt som hjelper nye immigranter til å finne seg godt til rette i sitt nye, gamle land. Tusen takk.

Hilsen fra Hadassah-sykehuset

Hilsenen er skrevet av Beatrice Birnbaum, utviklingdirektør i Hadassah Europa.

Jeg har hatt gleden av å samarbeide med dere i snart 20 år, etter å ha blitt introdusert av Rabbiner Michael Melchior. Den varme og raushet som Hjelp Jødene Hjem alltid har vist oss, har gjort det mulig for Hadassah å gjennomføre programmer som ellers ikke ville ha sett dagens lys.

Russiske sykepleiere, etiopiske tannlegeassistenter
Jeg tenker i første rekke på programmet for russiske sykepleiere, som gjennom spesialutformet språkkurs og opplæring i vestlige, medisinske teknikker får muligheten til å få fulltidsjobber som autoriserte sykepleiere ved israelske sykehus. Programmet for utdannelse av etiopiske tannlegeassistenter er et annet samarbeidsprosjekt med HJH, som har vært til stor nytte gjennom årene. Videre har HJH bidratt med betydelige beløp til videreutvikling av medisinsk utdannede immigranters fagkunnskaper i deres nye hjemland. Slik spesialkompetanse hadde ikke vært mulig å bygge opp uten midler fra Hadassah-sykehusets venner over hele verden.

Vi har hatt gleden av å anerkjenne det arbeid Hjelp Jødene Hjem gjør ved flere anledninger. Det er avduket plaketter på veggene i sykehuset og for flere år siden ble HJH tildelt utmerkelsen “Volunteer of Distinction” under vår internasjonale konferanse i Storbritannia, for det humanitære arbeid dere utfører med så mye engasjement og kjærlighet.

Etiopiske kvinner i Beit Shemesh
Hjelp Jødene Hjem har vært med å delfinansiere et prosjekt der man styrker etiopiske kvinner i Beit Shemesh, en liten by mellom Tel Aviv og Jerusalem. Grunnlagt i 1950-årene av nye immigranter fra nord-Afrika, har byen nå også mange innbyggere fra ex-Sovjet og Etiopia. Hadassahs program tjener som modell for flere samfunn som åpner for at kvinner kan fremme og argumentere for deres egen fysiske, mentale og sosiale helse, så vel som for familiens og lokalsamfunnets. Helseprogrammet er spesialutformet for å imøtekomme de spesifikke behov nettopp der. Det inneholder forelesninger, seminarer og trening for å fremme kvinners helse. Hadassah har, gjennom HJHs gavmildhet, vært i stand til å gjøre immigrantkvinner kjent med moderne medisin og retten til å dra nytte av den. Kvinnene tar denne kunnskapen med seg hjem og lærer derigjennom opp barn og ektefelle..

Takk for engasjementet
Gjennom Hjelp Jødene Hjems interesse for nye immigranter og opplæring, har Hadassah gitt ny kunnskap og styrke til samfunnsgrupper som er ivrige etter å lære og å bli fullgode borgere i det israelske samfunnet. Vi håper at dere nå vil hjelpe oss å konsentrere oss mer om innbyggerne i Beit Shemesh som kommer fra det tidligere Sovjetunionen.
Jeg ønsker dere alt godt og takker igjen for interessen og engasjementet gjennom alle disse årene, – og for gavmildhet overfor det fremste sykehuset i Midt-Østen: Hadassah Universitetssykehus i Jerusalem.

HJH, Ariel Sharon og Hadassah

Sikkert flere enn jeg har følt at det angikk oss på en spesiell måte, vi har truffet de som uttaler seg til mediene, og vi har vært både utenfor og innenfor traumeavdelingen. Å si at vi kjenner legene ville være litt drøyt, men noen av dem har vi truffet – én av dem tok seg bryet med å holde en hel forelesning for oss om behandling av slagpasienter, og flere har vi hjulpet gjennom nåløyet med integrering i det medisinske miljøet.

Veldig rørende var det da – midt i krisesituasjonen – å få et takkebrev fra Hadassah. La det være en inspirasjon til alle dere også, pengene utretter store ting! – “Dere har vært med på å støtte én av stjernene innenfor medisinsk forskning – dr Jose Cohen, som immigrerte fra Argentina.” Slik starter takkebrevet, og det fortsetter: “Dere må ha hørt hans navn nylig – han er senior-kirurg ved nevrologisk avdeling på Hadassah-sykehuset. Sammen med sjefslegen, professor Felix Umanskij – som også er fra samme sted i Argentina – utførte han den 8 timer lange operasjonen på statsminister Ariel Sharon. Han har vært kontinuerlig ved hans side gjennom disse tøffe dagene mens Sharon har svevet mellom liv og død.” Så følger en parentes, der de forteller at vi nok må glede oss over at alle de fire legene som deltok i operasjonen, var nye innvandrere, to av dem kom fra Frankrike! Det er klart at det gir store perspektiver og et løft for oss alle. Det er bare ett av tusenvis av bevis å på at det nytter – det er meningsfylt og det beriker Israel.

“Dr. Cohen ble i dag – 9.januar – nevnt i nyhetene, som en nøktern 42 år gammel ungkar som simpelthen bor på en sykehus-hybel! Han er blitt kontaktet av flere amerikanske nevroklinikker, men har valgt å leve og arbeide ved Hadassah-hospitalet i Jerusalem. Tusen, tusen takk for at dere har vært der i rett tid til å hjelpe Hadassah-innvandrere!” – Og så følger en annen historie som blir betegnet som ett av dr. Cohens mirakler – :
Et team av elitesoldater dro til Betlehem for å prøve å finne mannen bak en bussbombing i Jerusalem, der 11 ble drept, og dusinvis av mennesker ble såret. Det dreide seg om en lokal Hamas-leder. Da de ransaket huset hans, kom han plutselig ut fra en falsk vegg og skjøt vilt. To av soldatene inne og to ute på gaten ble såret, før han selv ble skutt ned. De fire israelske soldatene ble øyeblikkelig sendt til Hadassah-sykehuset, særlig én av dem var kritisk såret.

Dr. Cohen ventet, slike skader lar seg vanligvis ikke reparere, soldaten var skutt gjennom munnen og ut i nakken og blodårer var kuttet. Men han var heldig, mindre enn en halvtime etter var han på operasjonsbordet, og – “vi har teknologi til å hjelpe”, sa dr. Cohen. Og så følger en beskrivelse av hvordan de gikk frem og gutten ble reddet. Det følger også med et regnestykke! Og han avslutter brevet med å si at “ved Hadassah-sykehuset vurderer vi ikke liv økonomisk. Vår oppgave er å redde liv, og vi fokuserer på det, uansett hvem det gjelder”.

24 timer etter dramaet var soldaten våken og klar, og det var ingen tegn til nevrologiske skader. “Foran ham ligger nå rekonvalesens og styrketrening, og vi ber om at hans vei vil bli lett.” sier dr. Cohen. – Det er litt av et sykehus! Og brevet slutter med at “vi er hele tiden klar over at uten deres hjelp og støtte ville vi ikke være i stand til alltid å være klare til å redde liv” – Store ord var det, men positiv tilbakemelding gjør alltid godt! Å oppjustere helsepersonell fra andre land til israelsk nivå er en møysommelig jobb. Det tar opptil et par år med hardt arbeid fra begge sider. Men Israel firer ikke på kvalitetskravet, og israelske leger ligger på verdenstoppen. Det er meningsfylt å få være med i et stort arbeid!

Johann Koss får ærespris fra Hadassah

Overrekkelsen skjer 27. april ved Inbal Hotel, melder Hadassah International.

Johann Olav Koss ble verdenskjent da han tok tre gullmedaljer i skøyteløp under OL på Lillehammer i 1994. Siden den gang har Koss engasjert seg sterkt i arbeid for barns rettigheter, blant annet gjennom UNICEF.