Innlegg

Junis nyhetsavis er ute på nettet

Du kan lese nyhetsbrevet her på nettsiden vår, eller laste det ned til egen maskin og lese når det passer deg bedre.

Hverdagen for de første immigrantene i IBIM

Nå kommer det etiopiske immigranter nesten ukentlig fra leiren i Gondar. Etter at alle formaliteter er ordnet på flyplassen, reiser de videre i busser til mottakssentere over hele landet. Et helt nytt liv begynner og mange ting skal læres. Én gruppe ble møtt av statsminister Netanyahu ved ankomst i oktober. Det var stor stas.

Til IBIM i utkanten av Sderot er det kommet 82 familier siden oppstarten i oktober. Pr 1.mars huser senteret 620 nye immigrater. Dette er et idyllisk sted for større barnefamilier, med lave hus og skyggefulle trær. Men de som kom aller først fikk litt av en ilddåp, fordi det i den perioden daglig falt mange raketter fra Gaza. Det ble en voldsom belastning i tillegg til alle inntrykkene ved å komme til et nytt land. De ble fort kjent med hva «rød alarm» betyr, en traumatiserende opplevelse for noen. Sjokk og angst preger fortsatt enkelte, men personalet og terapeuter hjelper immigrantene. Heldigvis har det vært roligere i den senere tiden.

Det er opprettet ti klasser for språkundervisning, der de voksne daglig lærer hebraisk. Noen av immigrantene har hatt svært lite skolegang i oppveksten og da blir dette enda mere krevende, men alle forstår at språket er nøkkelen til et nytt liv i fedrenes land. De gjør en stor innsats for å få det på plass. Dette er et språk som virkelig er helt annerledes enn deres morsmål.

 

Fra IBIM går 386 barn på forskjellige skoler og barnehager i Sha’ar HaNegev regionen. Man sprer dem for å lette integreringen. De blir kjørt i busser til de respektive institusjoner. Det er viktig at de lærer hebraisk av klassekammerater og barnehagekompisser. Dette er naturligvis et kjempeløft for regionen, som plutselig får så mange barn tilflyttende – barn som kanskje ikke har fått mye skolegang i Etiopia. Men som alltid i Israel; Det er en plikt og en glede å ta imot nye immigranter og hjelpe dem til rette. De kommer i sikkerhet og er en berikelse for landet.

Det er mange ettermiddagsaktiviteter for både barn og voksne i IBIM. Man vil forberede dem best mulig til dagliglivet i Israel, så det er viktig på forskjellig vis å gjøre dem kjent med kulturen. Mens dette skrives arbeider barna med forberedelser til Purim, der de skal kle seg ut og spille skuespill. Dette kan man gjøre selv med spinkle språkkunnskaper.

Naturligvis er det også mange fritidsaktiviteter for barna, slik at de kan lykkes med noe samtidig med at de strever med skolearbeidet og språket. Idrett og forming av alle slag, spill og felleslek gir ekstra glede. Leksehjelp er en viktig del av hverdagen. I israelske skoleklasser med rundt 40 elever får ikke læreren tid til å ta seg mye av hver enkelt elev. Derfor er leksehjelpen ekstra nyttig, særlig denne første tiden, når det kan være vanskelig å forstå lærerens forklaringer. Å få det forklart én gang til, på morsmålet er til stor hjelp. Hensikten er å motivere barna til innsats i skolearbeidet, for med dårlig språk og store huller i kunnskapene øker sjansene for uønsket atferd som skulking. Derfor er våre bidrag til nyttige aktiviteter i denne første tiden så nødvendig.

Disse barn og unge er Israels framtid. Vi kan hjelpe dem til å finne sin plass i fedrenes land og bygge et nytt liv der.

Med et esel som veiviser til Jerusalem

– En av to ting kommer til å skje: Kanskje dør jeg? Eller drømmen om Jerusalem går i oppfyllelse. Motivasjonen var stor da 20-årige Roni Akale og hans venn startet på den strengt hemmelige turen fra Etiopia en dag for 30 år siden.

Idag sitter 50-åringen lys levende og smiler varmt i generaldirektørstolen for Nasjonalprosjektet for det etiopiske samfunnet i Israel (ENP). Siden 2011 har han hatt ansvaret for at ungdommer med etiopisk bakgrunn ved 28 sentre over hele Israel skal ha mulighet til leksehjelp og sosial integrering slik at de raskt kommer på nivå med øvrige barn og unge i Israel. Resultatene så langt er meget oppløftende.

 

Månelys

Roni har syv brødre og en søster. De vokste opp i en liten landsby 13 kilometer utenfor Gondar. Famlien levde et religiøst jødisk liv. Fylt av omsorg for hverandre og folkene i menigheten. Hver shabbat tok de med dabobrød og mat som de delte med de fattige.

En onkel hadde reist til Israel i 1955. Han kom tilbake åtte år senere med mye kunnskap. Det ble opprettet undervisning for barna. Selv om ungene måtte arbeide med barnepass, gjete dyrene og arbeide på jordene hele dagen fant de også tid til å lære. Bestefaren var en åndelig leder og var opptatt av at barna måtte lære seg å skrive og regne. Men det fantes ikke elektrisitet i landsbyen, så Roni ventet til månen lyste såpass at han kunne gjøre lekser. Som 13-åring ble han sendt på kostskole i Addis Abeba. Tøffe år for en tenåring.

 

Hemmelig

Etter fullførte studier i økonomi, fikk han som 18-åring jobb som revisor på et regjeringskontor. I alle årene skjulte han sin jødedom. Etiopia var marxistisk og fiendtlig mot jøder. Etter to år hvisket en god venn: – Nå er tiden inne. La oss reise til Jerusalem!

De måtte finne en til å lede dem og ta med mat og drikke på ferden som bare skulle vare et døgn, ifølge lederen. Uttallige tanker slo ned i hodene deres. Hvordan stole på noen som helst? Og hva når de kom til Sudan?

 

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Som 20-åring bega Roni Akale seg på en ferd som etter tre måneder endte i Israel. Nå leder han integreringsarbeidet for unge etiopiere.

Robbet

Lederen trakk seg, men sendte med dem et esel og en ung gutt som ikke kunne veien. De var nå fire menn og en kvinne som i nattens mulm snek seg i retning den sudanske grensen. Ingen visste noe, hverken foreldrene eller andre slektninger. Det ville økt faren for å bli oppdaget. Allerede første natten ble de utsatt for ranere. De stjal alt de hadde av mat, vann, eiendeler og penger. Ribbet sto de igjen, omgitt av løver, giftige slanger og hyener, men ga ikke opp. – Høyre eller venstre? Dere må stole på eselet, sa gutten. – Eselet kjenner veien. – Så vi hadde ikke noe annet valg, minnes Roni. Han forteller om mange farer underveis. – Vi voktet i ring rundt eselet for at det ikke skulle bli angrepet. Hørte løvebrøl og andre dyr i nærheten. Reisen varte tre døgn. Endelig krysset de grensen. Eselet hadde vært den beste los.

 

Overrasket

Her møtte de 64 andre unge flyktninger. Det fantes ikke mat, men vann var viktigst. De drakk seg utørste, fikk badet og vasket klærne sine.

– Plutselig fikk jeg øye på min egen bror! Det var utrolig, smiler Roni. I et følge som startet med 69 fortsatte de på en sti på vei mot Gadarif for ytterligere fem dagers vandring. Etter til sammen 800 kilometer fra start var de framme. Underveis var det tre som døde. De gravde graver til dem med bare hendene og begravelsene fant sted om natten.

 

Tre måneder

Da følget endelig, etter åtte dagers marsj – og ca 100 kilometer unnagjort per dag – kom til Gadarif, traff de på noen som diskret spurte om de var jøder. De viste seg å være tilknyttet Mossad, opplyser Roni. Dermed fikk de skjult oppholdssted, mat og litt penger. Roni måtte vente i Sudan i tre måneder før siste etappe kunne starte. Reisen gikk fra hovedstaden Khartoum, via Kairo, Paris og endelig; fremme i Jerusalem! Nærmest uten en tråd. Men med en visshet om at nå var han Hjemme!

Roni Akales livshistorie er verdt en bok. Det skal det også bli, lover han. I dag har han begge foreldrene som kom i 1989, og alle søsken samlet i Israel. Han er gift, har fire sønner i alderen syv til 19 år og bor i Ashdod.

 

Utrolig CV

Han gikk på ulpan (språkskole) i Haifa, ble offiser i Hæren og etter åtte år i Israel var det HAN som fikk æren av å ønske sine landsmenn velkommen til Israel på flyplassen under operasjon Solomon i mai 1991 – på amharisk, mimrer han. Her hadde han også en stor rolle med å assistere de 14325 nykommerne fra Etiopia i Israel.

Etter militæret ble det Bachelor i sosialt arbeid ved Universitetet i Haifa i 1990 og senere tok han en Mastergrad i ledelse og forvaltning innen offentlig politikk ved Ben Gurion universitetet i Beer Sheba.

 

Gi tilbake

– I de jobbene jeg har hatt tidligere og ikke minst i den jeg har i dag, ville og vil jeg gjøre alt for å bidra til at jødene fra Etiopia etter hvert skal få en likestilt posisjon i samfunnet som alle andre her i Israel. Både sosialt, politisk, i internasjonale sammenhenger, innen utdanning og høyteknologi. Men det er ungdommen som er fremtiden. Foreldrene deres kan ikke hjelpe dem. De sliter med lave lønninger hvis de i det hele tatt har en jobb. Men ved å se at barna deres lykkes, så lykkes også de. Det jeg gjør er min måte å gi tilbake til Israels folk fra Etiopia det Israel har gitt til meg, smiler han før sekretæren nærmest må trekke ham ut av samtalen med HJH:

– Undervisningsministeren venter på deg!

 

ENP er drevet av:

  • JFNA/ De jødiske forbund i USA
  • Israels regjering
  • Jewish Agency for Israel
  • Den amerikansk jødiske Joint distribusjonskomiteen i Israel
  • Keren Hayesod
  • Representanter for etiopiske jødiske samfunnsorganisasjoner

 Driver opplæringsaktiviteter for ungdom i gjennomsnittsalder mellom 13 og 18 år på 28 sentra fra Karmiel i nord til Beer Sheva i sør. Støtten fra Hjelp Jødene Hjem kommer via Keren Hayesod. En ny undersøkelse viser at de jødiske ungdommene med etiopisk bakgrunn som får leksehjelp ved de i dag 28 ENP-sentrene over store deler av Israel, snart har tatt igjen de øvrige på samme alder vedrørende alt fra kunnskaper til sosial adferd og trivsel.

 

Antall etiopiske jøder i Israel i dag:

  •  125 500 fordelt over hele landet
  • 103 000 under 45 år
  • 50 000 mellom 0-18 år
  • 17 800 mellom 13-18 år
  • 4 500 av de mellom 13-18 år får assistanse på ungdomssentrene via ENP etter skoletid som i hovedsak består av undervisning i hebraisk, matematikk, engelsk, pc/computer samt allmenne fag.

Gratulerer til Miss Israel!

Vi har ikke for vane å meddele hvem som vinner æren av å representere Israel i Miss Universe hvert år. Men i år bare måtte vi – for Yityish Aynaw som vant i år immigrerte fra Etiopia som 12-åring.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Bare 12 år var hun da hun immigrerte til Israel fra Etiopia. I år skal hun representere Israel i Miss Universe.

Hun ble meldt på til konkurransen av en venninne, og sa selv at hun var veldig nervøs.

Om sin aliya til Israel, forteller hun at hun hadde fort blitt integrert inn i israelsk samfunn. Hun mente at det var fordi hun ikke hadde blitt plassert i en klasse spesielt for etiopiere da hun startet på skolen i Israel som tolvåring, men var sammen med israelskfødte barn fra første dag.

Hun gleder seg til å representere alle israelere i i den internasjonale konkurransen.

               “Det er en ære å representere Israel”, sier Aynaw.

Hun sier at President Obama er et forbilde for henne fordi han viste “at alle kan nå toppen.”

Gikk til fots fra Etiopia – ble representant i Knesset

I det 19.Knesset blir det 50 nye representanter av de totalt 120 som sitter i det israelske parlamentet. Spesielt spennende er det at to av disse er etiopiske immigranter.

Yair Lapid’s nye parti, Yesh Atid, ble valgets store vinner på mange måter og fikk hele 19 seter i den neste parlamentsperioden. To av disse gikk til etiopiske immigranter: Shimon Solomon og Pnina Tamano-Shata.

Shimon Solomon skal representerer Yesh Atid i det 19. Knesset. Bilde: Yesh Atid

Shimon Solomon skal representerer Yesh Atid i det 19. Knesset.
Bilde: Yesh Atid

Shimon Solomon er 44 år gammel, gift og far til tre barn. Han gjorde aliyah fra Etiopia 1980 sammen med sine foreldre og sine 5 brødre og søstre.

Han kom fra Etiopia til Israel til fots via Sudan, der han ble bragt med operasjon Salomon til Israel.

Solomon er utdannet sosialarbeider og har jobbet mye med immigranter og absorbering.

 

Jobber for å hjelpe andre nye immigranter

Da Solomon var leder for Kalisher absorberingssenter i Beer Sheva beskrev han de mange og store utfordringene immigrantene til Israel må overkomme for å bli integrerte og veltilpassede israelske innbyggere. Alt er nytt, barna lærer fortere enn sine foreldre, språk, kultur og skikker er annerledes. Men, Solomon fortalte det hele med et smil og sa:

“De vet jeg kom fra nøyaktig samme sted som de gjorde, jeg gikk gjennom den samme sjokket fra alt den nye, og jeg overvant hindringene.”

 

Shimon Solomon har jobbet nært med immigrasjonen fra Etiopia som israelsk utsending i Addis Abeba og som direktør for sysselsetting for etiopiere i Jewish Agency.

Solomon er også aktiv på mange andre plan med immigranter i Israel. Han hjelper til i den frivillige organisasjonen, Leger for menneskerettigheter, som hjelper innvandrere og flyktninger. Han er  medlem av stiftelsen “Almi” som fremmer situasjonen for etiopiske barn og familier. Han er også medlem av organisasjonen Tebeka som gir juridisk bistand til det etiopiske samfunnet i Israel

Inntil nylig var Solomon direktør for opplæring og utvikling i en ungdomslandsbyen Aghuzo-Shalom, som er en ungdomslandsby for foreldreløse overlevende fra folkemordet i Rwanda, Afrika.

Sitter sammen med den første kvinnelige etioper i Knesset

Pnina Tamano-Shata er 31 år gammel og er det første etiopiske kvinnen i Knesset. Hun jobbet tidligere som korrespondent i israelsk kanal1. Les mer om Pnina Tamano-Shata her.

Første etiopiske kvinnelige representant på Knesset

Det 19.Knesset har 50 nye representanter, og det er gledelig å kunne se at nå har det også kommet en etiopisk kvinne inn i parlamentet. Tidligere har alle etiopiske Knessetrepresentanter vært mannlige.

Pnina Tamano-Shata er 31 år gammel og er den aller første etiopiske kvinnen til å få en representantsplass i Knesset. Hun har tidligere jobbet som advokat og som korrespondent i israelsk kanal1.

Pnina Tamano-Shata kom fra Etiopia som treåring til Israel og vokste opp i Pardes Channa og Petach Tikvah. Hun var nummer 14. på Yair Lapids nye parti, Yesh Atid.

Pnina Tamano-Shata Bilde: yesh atid

Pnina Tamano-Shata
Bilde: yesh atid

Da hun snakket til israelsk kanal2 nyheter rett etter at nyheten om at Yesh Atid kom til å bli en av valgets store vinnere, med 19 seter på Knesset, sa hun:

“Folk flest i vårt parti trodde at vi har gjort et godt inntrykk, og det er derfor det skjedde. Vi fortsatte å gjenta beskjedene som vi tror på og til slutt forstod folk det, og stemte Yesh Atid,” svarte Tamano-Shata om hvorfor det nye partiet hadde hatt et så godt valgresultat.

Jeg håper at jeg skal være en fremragende Knessetrepresentant. Det er en enorm prestasjon og et enormt ansvar, sa Tamano-Shata etter at hun fikk vite at hun hadde fått et sete i Knesset.

Jeg ønsker å fremme lovgivning om likhet og overkommelige boligpriser. Middelklassen forstår og vet akkurat hva den vil. Den gav oss sin tillit,” avsluttet Knessets aller første kvinnelige, etiopiske representant.

 

Flere kvinner på Knesset enn noensinne

Pnina Tamano-Shata kommer ikke å til å være alene som kvinne i Knesset. Det 19.Knesset kommer til å ha 21,7 prosent kvinner – hele 26 av 120 representanter. Det er fem fler enn ved det forrige Knesset, som satte rekord i antall kvinner da det ble valgt inn.

Terrortrussel og verdighet

Mor og datter er gla for å ha kommet vel fram til IBIM. Bilde: Øyvind Bernatek

Mor og datter er gla for å ha kommet vel fram til IBIM.
Bilde: Øyvind Bernatek

Kontrastene er store i Israel. Da besøkte vi Ibim i oktober, den tidligere studentlandsbyen som nå er ombygd til et absorpsjonssenter for jøder fra Etiopia fikk vi vite at det var varslet mulig rakettangrep fra terroristene i Gaza, og vi fikk instrukser om hva vi skulle gjøre hvis selve alarmen gikk. Da ville vi ha ca 15 sekunder på oss til å komme i sikkerhet. Ikke mye tid, men slik er det.

Livet i Ibim gikk for oss bemerkelsesverdig rolig, og vi merket ikke noe mer eller hørt noen sirene. Det gjorde de derimot ikke så langt unna da nærmere 50 raketter ble sendt fra Gaza. Dessverre ble tre alvorlig såret, men hadde det ikke vært for alle sikkerhetstiltakene Israel har gjennomført, ville utfallet ha vært langt verre.

Daglig leder Moshe i munter samtale med  en representant for Keren Hayesod.  Bilde: Øyvind Bernatek

Daglig leder Moshe i munter samtale med
en representant for Keren Hayesod.
Bilde: Øyvind Bernatek

 Disse truslene stopper ingen etiopisk jøde fra å ville komme til Israel og bosette seg der. Det er flott å få være en del av dette prosjektet.

Vi videreformidler en stor takk til alle våre givere fordi dere er med på å virkeliggjøre de etiopiske jødenes største drøm og håp i livet; å få komme tilbake til fedrenes land, til Israel og til Zion.

Tiden har kommet!

2000 jøder venter i en leir i Gondar i Etiopia på å få komme til Israel. De har ventet lenge, noen i åtte år. I løpet av et år skal de nå alle få reise til Israel – hvis pengene strekker til.

 

Forholdene i leiren er primitive. De bor i trange jordhytter uten fasiliteter. De er avhengige av nøkterne matrasjoner som deles ut av Jewish Agency. I løpet av september 2013 skal alle være fraktet hjem, har Israels regjering bestemt. Men forutsetningern er at Jewish Agency kan dekke en del av utgiftene. Og de trenger hjelp av HJHs norske givere!

 

Takk for din støtte til de etiopiske immigrantene!

Hjelp oss hjelpe dem hjem!

Kaffeseremoni hos nyankomne etiopiere

“Kom inn, kom inn” smiler mannen i døren. Stolt viser han oss inn i den lille, enkle nyoppussede leiligheten i IBIM, mottakssenteret i utkanten av Sderot.

Her skal mann, kone og tre småjenter starte sitt nye liv. De kom for tre dager siden sammen med to andre familier, som de første. I løpet av to uker vil 48 familier være på plass med ca 350 personer.

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd - også i Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd – også i Israel.
Foto: Øyvind Bernatek

Vi blir anvist plass på kjøkkenet- det er ingen stue. Det ­ligger ­fargerike heklede brikker på respateks-bordet og en annen type henger over stolryggene. Mor har en hvit sabbatskjole med broderier til gylne nyanser nedover fronten. På hodet bærer hun et tyll-tørkle med små pongponger bundet nærmest inn i håret. Vi blir budt ristet korn med litt salt, ristede smuler av usyret brød av etiopisk type – og popcorn som velkomst. Vi blir forklart at smulene holder seg og derfor egner seg som reisemat. Alle gjester i Etiopia får slik servering straks de kommer.

I mellomtiden har mor kokt kaffe. Bønnene er ristet utenfor på en liten metallplate over åpen ild, – så blir de knust i morter og kaffen kokt. Hun kneler på en liten skammel nede på gulvet. Fra en spesiell liten kanne heller hun med tynn stråle, kaffen opp i små kopper uten hank. Koppene står på et utskåret trebrett, plassert på en plastmatte med lange frynser. Vi blir fortalt at i Etiopia er det ingen som drikker kaffe for seg selv, man må alltid invitere en nabo, forbipasserende eller slektning for å servere kaffe.

Vi var heldige som ble bedt på kaffe og fikk oppleve denne vakre seremonien. Mange gode ønsker følger familien fra alle gode givere i Norge.

Gjensyn med Operasjon Salomon

Husker du da Operasjon Salomon brakte etiopiske jøder fra leiren i Addis Abeba til Israel i 1991?

Her er klipp fra operasjonen – utrolig video som viser turen fra leiren i Etiopia, flyturen over og mottagelsen i Israel.

Nå har tiden igjen kommet for å tenke på de etiopiske jødene. Denne gangen er det jødene i leiren i Gondar vi hjelper hjem.

 

Med din hjelp kan vi hjelpe de etiopiske jødene dit de ønsker:

HJEM TIL ISRAEL