Rivki hjelper immigranter med barnehjemsbakgrunn
«De alle fleste av de jeg jobber med, vokste opp på barnehjem i Odessa,» forteller Rivki. Rivki er sosialarbeider hos Shoulder to Shoulder. Nå er de voksne og har immigrert til Israel, men har vanskeligheter med å finne ut av samfunnet. «Jeg hjelper dem å komme seg inn og klare seg selv i det israelske samfunnet,» er Rivkis kontante svar på hva som er målet hennes.
På grunn av barnehjemsbakgrunnen deres har denne gruppen immigranter ekstra problemer, forteller Rivki: «Generelt kan man si at russerne er mer mistenksomme enn andre immigranter. Denne gruppen kommer med dette dypt forankret fra barns ben av.» De har grunnleggende problemer med å skape tillit og tilknytning. De fleste er i Israel helt alene – uten familie eller venner som kan støtte.
Tilrettelegger og skaper forståelse for det israelske samfunnet
«Min viktigste utfordring som sosialarbeider hos Shoulder to shoulder er å være en som tilrettelegger for familiene, og som samtidig har et spesielt fokus på å bare være «israelsk». Jeg går inn i et relativt lukket samfunn.» forteller Rivki. «Min familie er israelsk, jeg har ikke selv innvandret til Israel, og jeg snakker ikke russisk.» Så når de først kommer til Rivki kan det i begynnelsen være en utfordring for dem, fordi hun representerer et system de ikke stoler på, har mistillit til og ikke forstår. Men, sier Rivki: «Jeg kan fortelle dere – jeg har nå jobbet hos Shoulder to Shoulder i seks måneder og det fungerer.»
Rivki hjelper dem med det som er de grunnleggende problemene de har, slik at de kan utvikle seg til å bli aktive og gode samfunnsborgere. De føler seg ensomme og forlatte – ikke bare fordi de er i et nytt land, men fordi det er det livet har lært dem. Det betyr at de stiller svakere enn andre immigranter, fordi de ikke vet hvordan de skal skape seg et nettverk, eller finne ut av hvem det er de må snakke med innenfor byråkratiet for å få ordnet ting.
Etter seks måneders arbeid med dem, både kjenner og stoler de nå på Rivki, de kommer til møtene med henne klare til å arbeide med vanskelighetene sine og komme seg fremover, både for sin egen del, og for sine barns del.
Språkvansker har store konsekvenser
En av de store utfordringene er språkvansker, forteller Rivki. Mange av dem snakker ikke mye hebraisk. I mange tilfeller, hvis det er et ektepar, kan kun en av dem snakke tålelig med hebraisk. Det betyr at de ikke klarer å navigere i det hebraisk-talende landskapet – hvilket igjen betyr vanskeligheter med å navigere byråkrati. De vet stort sett ikke hvilke rettigheter de har, hva slags hjelp de kan få fra myndighetene og andre institusjoner. Dette gjør at de totalt mister tilliten til systemet. I tillegg får de ofte i økonomiske problemer. I banken er alt på hebraisk, og de har kanskje tatt opp lån, men skjønner ikke betingelsene, og klarer ikke betale tilbake i tide – og kommer i økonomisk uføre.
Arbeidet er svært krevende, og det krever mye kreativitet fra Rivkis side. Hun har for eksempel en familie hun jobber med, der konen ikke snakker spesielt godt hebraisk. Det gjorde arbeidet ekstra vanskelig, fordi hun følte seg utenfor og tilsidesatt. Rivki med sin vilje til å prøve «alt» foreslo at de skulle også kommunisere via email, slik at kvinnen kunne skrive til Rivki på russisk og Rivki bruker et oversettelsesverktøy på internett til å forstå det kvinnen skriver til henne. Rivki skriver så tilbake på hebraisk, og kvinnen gjør det samme. Takket være Rivkis evne til å skjønne hva som foregikk, gjør både kvinnen og familien fremskritt i sin israelske hverdag.
Arbeidplan med behov og mål for hver familie
Sammen med Rivki utvikler hver familie en arbeidsplan med behov og mål som de kan forholde seg til. De ser at etter hvert kommer det både økonomiske og personlige gevinster. Noe ser de med en gang, som for eksempel at barna får mer hjelp etter skolen ved et kommunalt etterskoleprogram de ikke tidligere var klar over at barna deres kunne gå til. Ved hjelp av Rivki finner de ut av det økonomiske hullet.