Ondskapen skal ikke få seire

I midten av juni stod jeg på grensen mot Libanon nøyaktig på det stedet hvor to israelske soldater, Udi Goldwasser og Eldad Regev, ble kidnappet og hvor flere andre israelske soldater ble drept av Hizballah i det samme angrepet i juli i fjor. Dette var den uprovoserte og folkerettsstridige handlingen fra libanesisk territorium som utløste krigen med Libanon for ett år siden.

Det var smertefullt å stå der, som om man ennå kunne kjenne frykten og redselen til de to unge soldatene som var ute på sin siste dag av reservetjenesten, og igjen ble jeg slått av hvilken total menneskeforrakt disse terroristene utviser.

Etter kidnappingen har det ikke kommet sikre livstegn fra de to, men vi må ikke gi opp håpet om at de fortsatt lever og be for at de en dag vil komme hjem. Det samme må vi be og håpe for Gilad Shalit som noen uker tidligere var blitt kidnappet inne i Israel av en Hamas-sympatiserende gruppe fra Gaza. Også her ble andre israelske soldater drept.

Etter denne smertefulle opplevelsen reiste jeg til Zfat, Safed, og besøkte sykehuset der. Her ble jeg vist hvorledes de hadde måttet flytte hele føde- og nyfødtavdelingen fra toppetasjen, ned i kjelleren, for at de skulle være tryggere mot Hizballhs terrorraketter. Heldigvis var det bare en rakett som traff sykehuset, og denne traff et nystøpt fundament for et lufteanlegg så mye av støtet ble absorbert i massen. Det var ikke tilfeldig at rakettene rammet der. De ble bevisst rettet mot de tettest befolkede områdene, og siden mange hadde reist fra byer og tettsteder, var sykehus og veiene til disse slike mål. Leger og helsepersonell, som både var muslimer, kristne og jøder, satte daglig sine liv i fare for å kunne når de skulle til og fra sykehusene. Med tusenvis av små og middels store, kantede metallegemer, dreper, lemlester eller sårer i en avstand på fire hundre meter fra der de treffer.

Livet i Nord har nå vendt tilbake til det normale og alle de materielle skadene er utbedret, bl.a. takket være store gaver fra venner av Israel verden over. Jeg er stolt av at også vi tok del i dette arbeidet i fjor med bidrag som var muliggjort med våre mange giveres bidrag. Det er godt å se at det nytter, at vi ikke lar terroristenes onde hensikter seire.

Nå er det særlig befolkningen nær Gaza vi har rettet fokus på å gi dem en større trygghet mot det daglige regnet av terrorraketter. Jeg håper dere fortsatt vil stå disse menneskene bi, i deres vilje på ikke å la terroristene seire. De trenger din og min hjelp. Det er ikke bare her vår hjelp trengs. Vi har i siste avis og i de senere nyhetsbrev rettet fokus på noen av de mange tiltak vi støtter. Oppgavene er mange og verdige. Takk for alle gaver vi får og som gjør oss i stand til å gi slik hjelp.

På vegne av styre, representantskap og vår stab ønsker jeg dere alle en fortsatt god sommer!

Øyvind Bernatek
styrets leder