Naturen gjør noe med dem i et levende museum

Lite visste vi om hva denne «oasen» oppe i skogkanten sør i Jerusalem var for noe før vi ankom en regnfull dag. Utstyrt med regnjakke og plastikktrekk til blokk og kamera, oppdaget vi et fint steinhus på den aktuelle adressen. Lettet banker vi på døren. Oded Regev tar i mot. Han er bestyrer og samarbeider nært med Jerusalem Foundation og direktør Alan Freeman.
-Hva er Ein Ya’el?

-Et levende museum, kommer det kjapt. -Vi tar imot skoleklasser og barnehager på dagbasis hele året, forteller han.
Akkurat nå forbereder Regev og hans lille stab seg på barna som skal komme i den jødiske påsken når de har lang skoleferie. En myk start på forberedelsene før storinnrykket til sommeren. Da kommer det grupper med opptil 120 barn daglig i 15 dager hver fordelt på tre puljer. Det er disse gruppene HJH støtter spesielt via Jerusalem Foundation.

Kildevann
Stedet ble oppdaget for 80 år siden. Da fant man restene etter en 2000 år gammel romersk boplass og etter en villa med mosaikk på gulvene. Det er en naturlig kilde her, og romerne hadde bygd en renne fra oppkommet som fremdeles renner og ender opp i flere bad og bassenger. Stedet ligger ved veien som romerne brukte da de skulle videre opp til Jerusalem. Derav navnet Ein Ya’el. Ein betyr kilde, mens Yael har flere betydninger. En av dem ligner på arabiske Yalla og hebraiske Alyia – gå opp (til et hellig sted).

Lærer fra grunnen
-Alt lå til rette for å gjøre stedet til en utdanningsinstitusjon, fortsetter Regev. Som unggutt var han ofte i området med familie og venner. Han så mulighetene. -Vi lærer barna hvordan våre forfedre levde; hvordan de dyrket korn og knuste det til mel, presset olivenolje, plantet urter, vevde stoff til klær, melket geitene, lagde ost, plukket inn egg fra hønsegården, matet dyrene, utformet kopper og tallerkener av leire. Barna deltar i alle disse aktivitetene i små grupper. Mange skoleklasser fra hele landet kommer hit en hel dag fire ganger i året for å følge årstidenes aktiviteter. På sommerleirene har vi opptil førti studenter som veileder barna. Disse studerer selv fagene de underviser i og støttes av en fagperson eller kunstner innen hvert felt.

-Når temaet på skolen er innhøsting, kommer klassen hit blant annet for å lage mel. De «skiller klinten fra hveten» og knuser innholdet. Så baker de eget pitabrød og steker det i oven vi har bygget utenfor, forteller Regev. Spiser sitt eget bakverk og nyter. De har også program hvor foreldrene er med på barnas aktiviteter en hel dag.

Sommerbarna
Alan Freeman og informasjonssjef Liat Rosner i Jerusalem Foundation jobber med uttallige prosjekter for sameksistens og utvikling i Jerusalem. Men «naturparken» Ein Ya’el står deres hjerter svært nær.

-Hvor kommer barna som deltar på sommerleirene fra?

– Fra mange land. Her har vi innvandrerbarn fra Russland, Etiopia, arabiske barn, barn fra ultraortodokse familier, sekulære, ja, fra alle tenkelige lokalsamfunn. Felles er at de bor i Jerusalem. Vi henter dem i busser ved halv åtte-tiden om morgenen og bringer dem tilbake ved 15-15-30-tiden om ettermiddagen. Det er svært viktig for innvandrerbarn å få komme sammen med andre barn. Her blir de integrert fordi de lærer å finne ut av ting ved å skape og forstå noe sammen, understreker Freeman. -Her lærer de hverandre å kjenne, hverandres språk, opplever naturen, kulturen, kunsten og dyrene sammen. De koser med dyrene og de kan få terapeutiske ridetimer på hest. Det siste er ikke vi ansvarlige for, men tilbudet finnes her. De lærer å bruke kroppen sin – i og med naturen. Bare det å putte bena i vann eller sitte under et tre kan være en stor opplevelse for mange, sier han.

– Foreldrene betaler for oppholdet her?

– Ja, de fleste gjør det. Men det er mange barn som virkelig har behov for å komme hit men hvor foreldrene absolutt ikke har råd til å betale hva det koster. Mange lever på et eksistensminimum.

Utvikling kan endres
– En undersøkelse viser at gjennom de siste 30 år har det vokst opp en generasjon som ikke har noen relasjoner til naturen. De har aldri fått noe i livet sitt fokusert på naturen og har ingen føleser for den. Spørsmålet er derfor: Hvordan ser vi på fremtiden? Hvordan vil vi at verden skal bli? Hvordan lære seg gjenbruk? En utslitt dongeribukse? Eller bluse? En knust vase? Forfedrene ville kanskje sydd en veske av det utslitte stoffet og en knust vase kan kanskje brukes som pynt i en leirkrukke…? smiler Freeman forsiktig.

– Hvorfor er det viktig å gi støtte til Jerusalembarns sommerleir, Freeman?

– Vi har en lang, varm sommer i Jerusalem. Befolkningen i byen er yngst i landet. Halvparten er under 18 år. De er også de fattigste i landet. De som gir pengegaver via Hjelp Jødene Hjem gjør noe fantastisk ved å gi de fattigste barna i Jerusalem en sjanse til å berike sine liv. Vil legge til et ordtak som er enormt viktig for meg: Kan du redde ett liv, så redder du en hel verden! oppsummerer Alan Freeman.