Magikeren fra ørkenens forhave

Ordfører i Sha’ar HaNegev Alon Schuster.

Disse magikere bedriver ingen svartekunst eller avgudsdyrkelse, de trenger det ikke; de har egne krefter og en egen verdighet, og de påkaller andre menneskers krefter og ikke fremmede makters. De påkaller krefter hos alle de møter eller hjelper. De er medmennesker i ordets rette betydning.

Hva er så magien de bedriver? Jo, de evner å forvandle frykt til håp, redsel til trygghet, fortvilelse til fremtidshåp.

Jeg traff en av disse magikere da han besøkte Oslo i oktober. Alon Schuster er hans navn, og han er ordfører i Sha’ar Hanegev, et område grensende mot Gaza-stripen, og som omfatter ti kibbutzer og en moshav. Oversatt betyr det porten til Negev. Vi hadde invitert ham til å komme og møte HJHs representantskap på deres inspirasjonssamling i oktober for å fortelle om situasjonen for alle dem som lider under regnet av terror-raketter og –granater som skytes inn i området fra Gaza. Raketter og granater ene og alene styrt av menneskelig ondskap.

Shuster er selv barn av foreldre som måtte flykte fra nazistenes redselsgjerninger og på ny er hans familie truet fordi de er jøder som har valgt å bo i et jødisk land, men denne gangen flykter de ikke, tvert imot, de blir og de får andre til å gjøre det samme.

Planen min var å intervjue Shuster i løpet av noen ettermiddagstimer jeg tilbragte sammen med ham, men planen forble en plan; hans engasjement for innbyggerne i hans kommune, unge som gamle, menn som kvinner, jøder som arabere eller beduiner, holdt meg fanget. Tiden gikk så alt for fort, og da kvelden var omme og vi skiltes, var notablokken min fortsatt ikke hentet fram og derfor like blank som da jeg kom. Jeg var til gjengjeld fylt av beundring og av virkelyst. Virkelyst for å fortsette å gi en hjelpende hånd til alle i dette urolige hjørnet av Israel og beundring for et menneske som ikke setter sin egen velstand eller materielle lykke i første rekke, men som heller vier en periode av sitt liv til andre.

Slik opplever jeg Alon Shuster, og det han fortalte gledet meg. Han berettet om hvilken virkning det har hatt for mange av dem som bor i området at HJH har stilt opp når situasjonen var som mørkest. Hvilket mot og håp dere, våre trofaste givere, har gitt dem, ved å ruste opp bomberom, styrke sikkerhetstiltak på skoler og ved å bygge andre sikkerhetsinnretninger til vern mot raketter og granater.

Dere har vært pionerer, kunne han fortelle, pionerer som har inspirert andre til også å støtte, og som ikke minst har fått myndighetene til i større grad å gripe fatt i situasjonen og å iverksette tiltak som gjør at terroristene ikke skal få lykkes. Terroristene ville skremme folk bort fra området, ved å skyte talløse raketter og granater mot sivilbefolkningen, men de lykkes ikke, magikere som Shuster har snudd fortvilelse til håp, frykt til mot, og dere har vært med på å gi ham krefter han trenger.

I en tidvis ond verden er det mennesker som lyser opp, Alon Shuster lyser opp livet til svært mange andre, og dere gir ham kraft til å gjøre det. Dere skinner som stjerner på nordhimmelen for dem som lider under terroristene fra Gaza. Sammen blir vi en polarstjerne for menneskene som bor i Negevs forhave, en stjerne som gir dem lys i mørke stunder og som magikeren kan holde opp når han svinger sin arm mens han snakker og forvandler fortvilelse til fremtidshåp.