Kos og kaos med kaukasierne i Kiryat Yam

 

Vi har kjørt fra Jerusalem, og Shalva parkerer bilen i Tel Aviv. Derfra tar vi toget videre. Kiryat Yam ligger et stykke nord for Haifa. På ettermiddagen er det rushtid og helt umulig å komme seg gjennom byen tidsnok til møtestart kl. 17.00, forklarer hun.

Vel fremme stikker hun innom en blomsterbutikk og en kiosk. Blomsten skal gis til den velvillige bibliotekbestyreren som har lånt ut et rom helt gratis. I kiosken kjøper hun en eske med små sjokoladebiter.

Noen damer har allerede kommet, og flere og flere dukker opp. Stemningen stiger. Shalva sender sjokoladeesken rundt. Den som holder den skal fortelle litt om hva som har skjedd siden forrige møte og om forventninger til disse samlingene.

Sugne på kunnskap
Oftere møter, flere turer, mer av Shalvas psykologiske opplegg, undervisning i forhold til barneoppdragelse, og sist, men ikke minst; å få lære om sunt og riktig kosthold. Siste ønske kommer fra en trillrund trebarnsmor. De andre stemte med. Kanskje ikke så rart, mente Shalva, ettersom de fleste er altfor overvektige.
– Men oftere møter kommer ikke på tale, sier møteleder bestemt. Så spør hun om det er interesse for en chanukka-tur til Jerusalem i slutten av desember, til en workshop og omvisning på Bible Lands Museum. Ja, absolutt! Noen av de eldre ber om å få reise innom Klagemuren igjen også.

Etter hvert blir damene så entusiastiske og høylydte at bibliotekets vaktmann kommer og hysjer på.

Psykologisk lek
Nå er det tid for en psykologisk lek. Fire kvinner går ut av rommet, mens noen hjelper med å legge tape på gulvet. Litt hit og dit som to kronglete veier. Deltagerne deles inn i to grupper. Damene kommer tilbake, to av dem geleides inn med bind for øynene. De starter på hver sin vei, ingen har lov å røre dem fysisk. Supporterne skal nå veilede sin deltager gjennom ”veien” slik at de hverken tråkker på eller utenfor tapen.

Hva opplevde så de to ”blinde”? Ingen av dem følte at de fikk særlig support og hjelp gjennom løypa. Noen ga litt hjelp, men begge følte seg temmelig ensomme på sin vei.

Her kommer Shalvas poeng: Hun vil at de skal lære å hjelpe og støtte hverandre – og ikke minst; sine barn. Ikke med ørefiker og voldelige handlinger, men med enkle ord og gode råd.
Tiden vil vise om PNIMA-prosjektet bærer frukter. Men takket være den gode støtten fra HJH, kan prosjektet for kaukasiske jøder fortsette. Disse entusiastiske kvinnene er allerede kommet inn på en helt ny og positiv vei i livet.

Blomst og tårer
Bibiotekets sjef får overrakt blomsten. Damen er så beveget at hun feller noen tårer. For tenk å få trukket disse menneskene inn på biblioteket! Mange kan verken lese eller skrive. Men nå kan de veien, og barna fatter kanskje interesse for bøker, ulike typer musikk og så kan de få lære seg å bruke pc. Til Shalvas store glede tilbyr hun gratis rom for neste møte også, men da blir det lenger inne i bygningen og med lydtette vegger. Og for barna som blir med vil biblioteket lage egne opplegg mens de venter på mamma.