Israel – en nasjon i rivende utvikling

Alle store TV-stasjoner har reportere der nede, og alle aviser har bilder av håndtrykkene.

Vi synes vi har sett det før – noe lignende i alle fall – og instituttsjef John Hanssen Bauer kom på TV og greide ut om håp og muligheter hvis «begge sider … «. Men han avsluttet sin optimistiske redegjørelse med å si at «statistisk sett må det gå galt!» – Det er kanskje for mange og kompliserte ting som må falle på plass.

Jeg tenkte som Hanssen Bauer da jeg hørte på en smilende palestinsk professor på CNN. Han gledet seg over at Israel nå forsto at de måtte trekke seg ut av «de okkuperte områdene» og Gaza. Men prosessen måtte gå videre, sa han, og de 8.000 palestinske fangene måtte settes fri – og Øst Jerusalem måtte proklameres som hovedstad i en ny, suveren palestinsk stat. «Og så kommer vi ikke utenom de 3 _ millioner palestinske flyktningene som skal tilbake til Israel», forklarte han mens han telte opp Israels ytelser på fingrene. Han nevnte ikke et ord om hva den andre parten skulle bidra med, sa bare at Hamas foreløpig stilte seg avventende! – Det er klart at vi må håpe på en fredsløsning. Alle forstår at situasjonen slik den har vært de siste 4 – 5 årene, må forandres. Men her er «sitzen» så utrolig ujevn, og vi må virkelig be om at de som har ansvaret der nede, får visdom og styrke til å takle presset. – «Hva vil skje dersom det skulle bli en selvmordsaksjon likevel?» var spørsmålet til Palestina-professoren. «Ja, da ville vel Israel komme til å bryte våpenhvileavtalen», var svaret!

Langt mer oppmuntrende var det å høre på ambassadør Liora Herzl for noen dager siden. Hun ga en optimistisk oversikt over Israels nye posisjon i verden som ledende nasjon innen alt som har med data og «high-tech» å gjøre, og hun var stolt over de store industriparkene som var etablert. Jeg tenkte jo straks på «vår» industripark – Omer – i Beer Sheva, der vi ofte har tatt med grupper for å se noen av forskningsresultatene omsatt i praksis.
Vi har prøvd å forstå forskningen de har holdt for oss om turbulens, om flytende is, om kunstige safirer, evigvarende batterier, bitte små solcellepaneler,
microkameraer…

Særlig husker jeg et foredrag om pumper med fantastiske egenskaper, og jeg brøt inn og sa at det nok kunne vært noe for meg på hytta på fjellet – ?

Etter foredraget ble vi tatt med ut i bakgården – der sto pumpemodellen. Den så ut som et lokomotiv! Den var jo ment for ganske andre oppgaver enn å pumpe vann opp av et myrhull!

Vi har i mange år gitt penger til professor Branovers arbeid med å gi særlig begavende innvandrere muligheter til å utvikle nye patenter. Hans drøm har vært å gjøre Israel til verdens teknologiske sentrum, og kanskje noe sånt er i ferd med å skje.

Allerede nå er Israel en ressursnasjon på dette feltet, i følge Liora Herzl, og kanskje dette kan bli et mye viktigere bidrag til stabile forhold i Midtøsten enn de pågående forhandlingene i Sharm-el-Sheik. Men la oss intensivere våre bønner om at det må skje noe praktisk der også!

Israel er et fantastisk land, 1/15 av California, mindre enn Jylland, midt i verdens sentrum. Det er et privilegium å få være med å hjelpe og støtte og «bakke opp». – I hele vår gruppe av prosjekter har vi etter hvert dekket alle områder i samfunnet – eller områder der det er livsviktig å sette inn arbeidskraft, kvalifisert arbeidskraft og gi et meningsfylt liv til alle som bosetter seg i Israel. Og målet vårt er jo å få flest mulig – helst alle – jøder til å gjøre nettopp det. Skal det være attraktivt å bryte opp og starte på nytt, må det være tilrettelagt for alle grupper.

I siste nummer av «Jerusalem Report» handler hovedoppslaget om Israels satsing på transportsystemet.
På kort tid har de bygget en 85 km lang motorvei og utvidelsen til 299 km er i gang.

Veien er nesten 100 m bred og er tenkt å skulle gå fra Ber Sheva til Libanongrensen med planfrie tog i mengder og med automatisk betalingssystem.

72000 biler vil bruke dette veisystemet daglig, og dertil har de fått i gang et jernbanenett som bare er imponerende.
Raske, bekvemmelige tog med tette avgangstider og en ny, svær internasjonal flyplass har fjernet det hjemmekoselige preget Israel har hatt, skriver «Jerusalem Post», men føyer til at eksplosive spørsmål reiser seg – åpenbare fra alle: Hva med miljøet? – med jordbruket? – med landskapet?

Fremdeles er hele landet bare som et norsk fylke i størrelse, og mange er redde for at Israel skal bli lagt under asfalt. Mye av dette er konsekvensen av den situasjonen Israel befinner seg i. For enhver pris må de hindre at hele den jødiske befolkningen samler seg rundt Tel Aviv. Det er livsviktig for Israels eksistens at jødene bosetter seg i Negev og i Galilea, men da må muligheten for å nå de store sentrene være rimelig til stede.

Unge mennesker vil være der tingene foregår, og det er ikke så livlig i ørkenen i Negev eller i fjellene i Galilea. Men vakkert er det!

Vi har flere lovende prosjekter i Negev og vi har forsøkt oss litt i Galilea. Vi ser veldig tydelig at Israel trenger mange nye innvandrere, og vi føler oss veldig inspirert til å stå på for at de skal lykkes!

Fra HJHs nyhetsbrev nr. 2/05.