Intervju med Ira

Spørmål:
Hvor kommer du fra, når utvandret du til Israel – hvilke stasjoner har du betjent?

Svar:
Jeg ble født i Moskva, der jeg vokste opp og fikk min utdannelse til jeg var 24 år. Jeg arbeidet i radioen gjennom Perestroika-perioden – som produsent. Det var en tid med store og dramatiske forandringer, da regjeringen mistet mye av kontrollen – også med radioen. Jeg tilhørte den nye, russiske generasjonen som hadde kjent smaken av demokratiet. Etter at jeg hadde arbeidet 18 mnd. i radioen, emigrerte jeg. Jeg var blitt kjent med Jewish Agency’s medarbeider i Moskva, fordi min mann arbeidet ved Moskva-kontoret. Det ble åpnet i begynnelsen av 90-årene. Slik hadde det seg at da vi seks måneder senere emigrerte, fikk jeg tilbud om jobb ved hovedkontoret til Keren Hayesod i Jerusalem. Der har jeg vært i 11 år! Der hadde jeg først som oppgave å ta meg av gjester, som besøkte oss. Senere ble jeg koordinator for de ulike stasjonene i verden, og for seks måneder siden ble jeg Jewish Agency-utsendt.

Spørmål:
Vi ba ikke om intervju fordi du er medlem av Keren Hayesod-familien, men fordi du også er utsendt til et veldig spesielt sted. Som regel snakker vi om Moskva og St. Petersburg når vi snakker om Russland, men vi lurer på hvor ditt område ligger og på hvordan det daglige livet der ser ut?

Svar:
Jekaterinburg er faktisk den tredje største byen i Russland, og byen ligger i Uralfjellene, som skiller Asia fra Europa. På en måte bor jeg på «gjerdet»! Vi snakker om et enormt område, 2 – timers flytur østover fra Moskva. Jeg har aldri tidligere interessert meg for dette området, «utenfor folkeskikken». Vi så på det som
ekstremt provinsielt og tilbake stående. Dette er min første kontakt med dette området i fedrelandet mitt – Russland. Byen er svær med 1 – mill. innbyggere, derav ca. 14.000 jøder! Jekaterinburg er ikke bare den tredje største, den
er også regnet for å være et kulturelt sentrum. Den har berømte teater med skue-
spillere fra Moskva og St. -Petersburg – de beste de har, og skuespillere føler seg
beæret hvis de oppnår suksess i Jekaterinburg! Mitt arbeid her omfatter også 10 andre byer i regionen. (Og så følger en rekke navn på byer som vi ikke aner noe
om, kanskje det kan gjøre oss litt mindre bråkjekke når vi mener ameriknerne er dummenår de er usikre på om Oslo er i Sverige eller i København? Vet du f.eks. hvor Tyumen er?´Eller Magnitogorsk?) Likevel er det betydelige oljebyer fulle av olje- og gassforekomster! Men dette skaper bekymring for forurensing i området. Likevel – her bor det mange rike kakser, og det er få fattige. Den byen som er

lengst borte tar det 8 timer å kjøre til!

Spørmål:
Gi oss noen inntrykk fra jødenes tilværelse her?

Svar:
Jødene spiller ingen stor rolle her. De kom først for ca. 200 år siden, men de fleste kom hit under sovjettiden. Det var et forvisningssted i Stalinperioden, men særlig jødene satte i gang med å bygge industri, dermed tiltrakk de seg høykvalifiserte folk, og de fleste har valgt å bli værende. Mange av jødene har skaffet seg akademisk utdannelse og gode jobber, og det er vanskelig å motivere disse til å flytte. De har et utmerket liv her.

Spørmål:
Hvor mange jøder snakker vi om?

Svar:
13 – 14.000 i Jekaterinburg, men i hele den regionen jeg har ansvar for, er det ca. 40 -60.000. Og da snakker jeg bare om de som har emigrasjonsrett til Israel etter «tilbakevendingsloven».

Spørmål:
Beskriv arbeidsdagen din!

Svar:
På vei til jobben ordner jeg tankene mine – for å forberede det jeg skal gjøre og i hvilken rekkefølge. Alt er på plass før jeg ankommer kontoret! Da inntreffer kaoset! Taket faller i hodet på oss. I prinsippet besøker jeg de ulike sentrene 3 – 4 ganger i måneden og blir der 2 – 3 dager, vanligvis reiser jeg med bil. Jeg treffer mange mannesker. Hvert lite sted har en koordinator, og jeg har 20 slike! Alle har jeg daglig kontakt med.

Dette er bare et lite innblikk i en av de mange «emissærenes» tilværelse. Over hele verden nå har Israel slike utsendinger for å prøve å motivere jødene til å reise hjem. Det er ikke alltid like lett, og selve jobben kan være fysisk krevende. Men visjonen bærer dem – visjonen om at jødene skal hjem til Israel!