Immigranter i språkviktige jobber på Yad Vashem

I de gamle lokalene til tidligere ”Navnehallen” eller ”Hall of Names” på Yad Vashem sitter 39 arbeidstakere med utallige språkkunnskaper. Det er nødvendig når de skal legge ut informasjon om registrerte døde fra Holocaust i søkbare datafiler.

Lokalet har dunkel belysning. Nesten bare dataskjermene som lyser opp rommet. Samt noen neonlysrør der dagslys burde ha kommet inn. En smal vindusrekke oppunder taket duger lite. Esther Voloshin snakker lavt. Hun er sektorleder for Katalogiseringsavdelingen i arkivdivisjonen på Yad Vashem som HJH bidrar med verdifull støtte til.

Esther har 38 medarbeidere, fordelt på 30 personer, fire teamledere samt fire spesialister på navn og geografi. Nesten alle er immigranter som her har fått gode arbeidsplasser – og som gjør en stor innsats. Esther selv emigrerte fra Moskva til Jerusalem i 1991 og har arbeidet på Yad Vashem siden -96, i denne avdelingen siden 2006.

-Hva går arbeidet ut på?

-Vi har delt opp i mange ulike prosjekter. Et av teamene jobber spesielt med polske forhold, et annet med å registrere alle jøder fra Budapest etter folketellingen i 1941 som deretter settes opp mot folketellingen i 1945. Et stort arbeid som har vart siden 2006. Vi legger inn data ut fra scannede – gjerne maskinskrevne, men oftest håndskrevne dokumenter fra arkivene og overfører dem til datafiler med navn og kodenumre som er søkbare for dem som går inn via internett. Vi legger inn all den informasjonen vi kan finne om en person; som kjønn, fødested, yrke etc. Vi finner ofte krysningspunkter slik at vi via andre kanaler eller dokumenter legger inn tilleggsinformasjon. Vi registrerer også ut fra bilder av gravstener fra ulike jødiske gravlunder også, forteller Esther.

Hun understreker at en stor del av utfordringene ligger i å tyde skrift. Når jiddish skrives med hebraiske bokstaver bør man være meget god i begge språkene. Dessuten er det viktig å kjenne til hvordan landegrensene har endret seg etter 1. og 2. verdenskrig. Spesielt rundt Ungarn, Slovakia, Romania, Kroatia, nordlige Serbia og Polen. Videre har land og byer gjerne helt ulike navn på de ulike språk.

-Vi tar alle stedsnavn og familienavn i betraktning i så måte for å gjøre det mulig å søke dem opp uansett språk, betegnelser eller ulike stavelser man søker dem opp på, fortsetter hun og tilføyer at all data legges inn på seks språk: engelsk, tysk, hebraisk, arabisk, russisk og spansk.

Mange nye immigranter fra blant annet tidligere Sovjetunionen, Polen og Ungarn er blant de ansatte og de snakker tilsammen et ti-talls språk.

Teamleder Faina Braziler (36) kom til Israel – også fra Moskva, i 1990 – som 12-åring. Hun har arbeidet ved Yad Vashem i 12 år, har studert østasiatisk kunsthistorie, kinesisk, koreansk og japansk. Teamet hennes på 6-8 personer må være solide på å tyde de ulike lydene og skrivemåtene i språkene de skal katalogisere.

Den polske byen Łódź , vil sikkert for nordmenn uttales slik det ser ut, Lodz. I Polen uttaler man den mer som Owodz med en hard strupetone i begynnelsen – og ganske fjernt fra en norsk L.

-Flere i teamet er forholdsvis nye immigranter. De ferskeste har vært her bare et par år, sier hun. Og påpeker hvor viktig det er at det er mangfold i teamet.

-Vi trenger dem som kjenner betegnelsen på yrker som ikke finnes lenger, men også de som bidrar med den informasjon de har tilegnet seg om historien i de ulike land frem til nyere tid før de kom hit.

 

Esther og Faina er veldig stolte over den utrolige forskerjobben deres medarbeidere utfører. Samtidig er de en smule rørt og takknemlige over at noen mennesker i Norge bryr seg og vil støtte dem økonomisk i deres arbeid med å gi slektninger av holocaustofrene en form for sjelefred etter å ha fått visshet i hvor deres slektninger endte sine liv.

 

Yad Vashems hjemmeside: http://www.yadvashem.org