HJH-arbeidet er stort, viktig og riktig
Reidar Gjøtterud (t.v) hilser på solisten, Victor, i koret på Hotel Diplomat i Jerusalem.
Karin Gjøtterud (i midten) møter gamle kjente på Hotel Diplomat.
– Dere har vært med på seks HJH-turer til Israel. Hvorfor reiser dere med HJH til Israel?
– Vi hadde først gjort oss en del kjent i Israel på en vanlig Israelsrundtur før vi ble med på vår første HJH-tur. Vi har opplevd HJHs turopplegg og program både spennende, interessant og meningsfylt, sier Reidar.
– Hva har turene gitt dere av opplevelser og informasjon om Israel og folket?
– HJH-turene er spesielle fordi en kommer på «innsiden» av mye i det jødiske samfunnet. Jødene vi treffer i de forskjellige prosjektene er ofte veldig engasjerte, spennende og varme mennesker. Det har gitt oss mye å bli kjent med disse menneskene, forteller Karin.
– Hvordan har dere opplevd møtene med nye immigranter?
– De største opplevelsene jeg ser tilbake på er møtene på Hotel Diplomat med herlige eldre russiske immigranter som vi har truffet mange ganger. Konsertene der har vært helt spesielle. De illustrerer hvordan ulike kulturer kan møtes og gi store opplevelser for alle som er tilstede, forteller de.
– Dere har også meldt dere på til turen i høst. Hvilke forventninger har dere denne gangen?
– Jeg gleder meg til igjen å møte trivelige mennesker i reisegruppen, i prosjektene og også noen av våre venner som vi har møtt flere ganger i Jerusalem, svarer Karin.
– Hva har gjort sterkest inntrykk på dere og andre turdeltagere?
– Turen etter den andre Intifadaen som startet i 2000 var spesiell. Da ble det satt veldig pris på at vi kom! Å få være med å ta imot nye immigranter på Ben Gurion-flyplassen var også et høydepunkt, svarer de begge.
– Hva syns dere om HJH-arbeidet?
– Det er for oss et stort, viktig og riktig arbeid. At ulike organisasjoner i Norge går sammen om å bringe jøder hjem, og at en i arbeidet kanaliserer sine midler til de som kan dette arbeidet best, nemlig jødene selv, oppleves genialt. «Trøst, trøst mitt folk,» oppfordrer Bibelen. Det vil vi gjerne være med på, sier de samstemt.
– Kan dere huske når dere ble kjent med dette arbeidet?
– Det var ca 1998. Kona til min fetter Kristoffer Gjøtterud, Michaela, arbeidet en periode for HJH. De anbefalte organisasjonen. Vi fikk medlemsbladet, og så var det i gang, sier Reidar Gjøtterud.
