Hjem til Israel

Det var lettere før. Da var f.eks. langfredag en dag til ettertanke for alle. Kinoer og teatre var stengt, radio og TV var fylt opp med passende seriøst stoff – fordi påsken representerte noe verdifullt for folk flest.

Vi kan ramse opp mange lignende fullnorske verdier som ikke lenger betyr så mye.

Sist jul ble det debatt om skolegudstjenestene, de skulle avvikles fordi «noen» kunne bli støtt av dem. At disse «noen» kunne la være å gå, var ikke noe godt argument. De kunne jo da føle seg utenfor!

Det kan være nyttig å stanse opp og tenke igjennom hvilke ting som er viktige for meg – er det i det hele tatt noe jeg vil stå opp for og kjempe for? Eller er vi villige til å diskutere alle verdiene våre i toleransens grumsete vann?

Flagget vårt ser vi vel på som en symbolverdi, i alle fall. Men nå har vi opplevd at flere land har brent dette flagget – avskyelig og uakseptabel handling. Men protestene har vært moderate. Vi må for all del prøve å unngå konfrontasjoner! «Å bygge broer», heter det. «Det er fredsskapende». Men en bro trenger brofeste i begge ender om den skal ha noen funksjon. Det er verdt å tenke igjennom det også. –

Men ytringsfriheten, den vil vi slå et slag for. Den har vi jo vent oss til å se på som en selvfølge. Mange latterliggjøringer av bibelske temaer f. eks. har vi akseptert i ytringsfrihetens navn. Nå er vi ikke så sikre på den verdien heller.

Noen blir truet på livet p.g.a. ytringer – noen blir utstøtt eller forbigått. Derfor passer vi oss litt – eller vi tier stille. Men hvis det er frykten som styrer oss, da blir det feil.

Frykt er en dårlig herre. For mange kan det koste litt å stå opp for Israel. Forleden dag var det en kjent norsk forfatter som raljerte på TV over jødene som Guds utvalgte folk. «Ha-ha! Det er jo palestinerne også!» Ingen sa imot ham, kanskje alle var enige. Men det skulle vært spennende om en hadde sagt: «Hør her ……. men.» Kanskje det hadde blitt ubehagelig.

Det er ikke lett å være abortmotstander heller. Det blir sett på som sekterisk, og i den sekken kan vi putte en rekke moralsk-religiøse femomener. Det er «in» ¨å være i mot USA i dag «alle» vet at Bush gjør en dårlig jobb! Kanskje det.

Poenget er at vi lever i et plakatsamfunn. De riktige meningene og holdningene blir lest opp for oss og det er enklest å forholde seg til det. Men mer enn noen gang før trenger vi tydelige mennesker, mennesker som tør å stå opp for det som er sant og riktig, for de verdiene som hele vår kultur er tuftet på.

Vi finner dem i Bibelen. For svært mange er den fundamentet. Der står det både om frihet og menneskeverd. Det står til og med om likestilling og om ansvar – og om nestekjærlighet! Der er det ingen forskjell på mann eller kvinne – jøde eller greker – trell eller fri – vi er alle like for Gud!

Men det står også mye og ofte om jødenes særplassering. Den er så spesiell at ikke-jøder blir velsignet ved å stå sammen med dem! – «Begynnelsen til visdom er å frykte Herren», sier den vise kong Salomon. Det er ingen dårlig norm å måle verdier opp i mot!