Herman Kahan “60 år”
Han er litt av en livskunstner, et eksempel for alle som syns livet av og til går litt på tverke.
Han hadde valgt “Villa Grande” som ramme om festen, og det ble en underlig kontrast. Quislings gamle borg står som før – matjestistisk og monumental og full av minner. Der bodde svikeren som etter en kort periode i maktens glamour endte sine dager foran muren på Akershus, og der feiret offeret – Auschwitz-fangen – at han fikk et nytt liv for 60 år siden!
Han lå på likhaugen, klar til å bli skuffet ned i massegraven, da en amerikansk soldat så en svak bevegelse. Han ble dratt ut av likhaugen og båret inn på sykestuen og sendt til Norge – dette fantastiske landet, som vi må passe godt på!
Med to tomme hender, alene tilbake av hele sin familie, med ungarsk som språk, startet 19-åringen sitt nye liv. Det er en utrolig historie, og det ble et utrolig liv. Hemmeligheten? – Takknemligheten har nok vært drivkraften – takknemligheten over å ha fått livet i gave og vissheten om at det står en mektig Gud bak, og gleden over å ha fått en fremtid!
Den ble en fokusering på livsverdier den festen – på alle de mulighetene som bare venter på å bli utnyttet – på rausheten som prinsipp! – “Gi, og du skal bli gitt, et godt, rystet mål” – “som du sår, skal du høste” – “… og du skal få tifold, hundrefold igjen”.
Det står mye om dette i Skriften, og Haman Kahan er et levende bevis på at det stemmer.
Det er ikke bare snakk om penger. Prinsippet gjelder for kjærlighet, omtanke, vennlighet, respekt …. . Gi alt dette, og du får mangedobbelt tilbake! Alvoret ligger i at det også gjelder for negative impulser.
Det lå tungt i luften på “Villa Grande”. Men nå gjøres den borgen om til Norges Holocaustmuseum! Endelig, etter alle disse årene, er prosjektet på plass. Så får vi håpe at det også kan være med å bidra til “aldri mer”! Aldri mer å slippe ondskapen løs, aldri mer å tie stille når vi burde si fra – aldri mer å gi etter for destruktive krefter når vi møter dem.
Festen til Herman Kahan – én av de veldig få overlevende Holocaustfangene i Norge – ble en stor og rørende begivenhet for alle som var til stede og en inspirasjon til å la gleden over livet slippe til – også i trasige stunder – sammen med takknemligheten til Ham som har gitt oss den store gaven.
Herman Kahan ble født 15. februar 1926.
