Hemmeligheten er å elske språket

Lærer Noga er klar og tydelig, og allerede etter ti minutter på skolebenken første dag, har elevene lært ord de kan ta i bruk. Denne klassen har vært på ulpanen i tre uker, om fire dager er det slutt. Men de har lært et grunnleggende hebraisk.

Rektor Esther Perron fører grunnleggeren av Ulpan Akiva i 1951, avdøde Shulamit Katznelsons visjoner videre. Hun elsker å arbeide for å bringe jøder tilbake til sine røtter. Og ikke minst; hjelpe dem til å bli integrert i Israel.

Ulpan Akiva minner om en kibbuTz. Vakkert beliggenDe et steinkast fra Middelhavets blågrønne vann og gyldne sandstrender. Det er fredelig. Og muntert på samme tid. For studentene har frikvarter og benytter minuttene til å snakke sammen på ET ennå litt stotrende hebraisk.

Bli med i begynnerklassen (Kita Allef) og se hva som skjer! For rektor er i møte akkurat nå, beklager sekretæren. Den tette morgentrafikken mellom Jerusalem og Netanya har nemlig forsinket oss en hel time.

I klassen
Studentene er overivrige etter å få svare på spørsmål. Inntrykket er at de har lært noe helt enormt på de tre ukene de har vært her. De leser, skriver, stiller spørsmål og svarer på hebraisk. De kom med null kunnskaper, men med 100 prosent motivasjon. Lærer Noga snakker klart og tydelig og illustrerer gjerne med hele kroppen slik at alle skal få med seg hva de nye ordene betyr.

Rektor Esther Perrons møte er ferdig. Hun er overbevist om at hemmeligheten for å tilegne seg hebraisk, er å få studentene til å elske språket. Hun og medarbeiderne har tydeligvis klart det, for alle ser virkelig ut til å ha forelsket seg. Hodestups. – Ja, de fleste lykkes, og deretter kaller de dette stedet for “Paradis”, smiler rektor.

Viktig bro
– Broen til all kommunikasjon mellom mennesker er språket. Innimellom den intense undervisningen på seks timer fem dager i uken samt mye lekser, byr vi på en rekke kulturaktiviteter, seminarer, sang, dans, foredrag og reiser. For ikke å glemme felles feiring av shabat og andre helligdager. Bidragene fra Norge og Hjelp Jødene Hjem brukes i hovedsak til alle innslagene utover språkundervisningen som virkelig gir våre studenter ulpanens sjel, forklarer hun.

Esther er spesialutdannet lærer innen bibel- og litteraturstudier og sprudler av overskudd og glede over å kunne jobbe akkurat her hvor hun får utfoldet sitt store hjerte og hvor hun har vært rektor i seks år.

Månedstema
– Og selvsagt har vi foredrag om jødiske tradisjoner, fortsetter hun. – Vi har et hovedtema for hver måned. Foredragene går på hebraisk, engelsk, fransk, spansk og russisk. Det er viktig at også de ferskeste forstår innholdet i disse temaene, understreker hun.

Men hvem kommer hit? Hvor kommer de fra? Jo, de er immigranter fra alle verdenshjørner som må tilegne seg språket, integreres i samfunnet og å komme ut i jobb snarest mulig slik at de kan livnære seg her i landet. Mange er turister som vil lære språket med tanke på å flytte hit senere.

– Mens andre igjen kommer for å lære å lese bibelen på hebraisk. De er oftest fra Japan, Korea og India. Ellers kommer de aller fleste fra Frankrike, Ukraina, Russland, Sør-Afrika, USA, England og Australia, forteller Esther.


Familien Antipov fra Kamsjatka i Russland er svært glade immigranter selv om det første året er fylt med beinharde språkstudier og andre utfordringer som følger når man har flyttet til et nytt land. Her er mor Olga (39) og far Aleksej (38) sammen med minstegutten Roman (6 12).

– Tøft å være immigranter
For fem måneder siden immigrerte familien Antipov fra Kamchatka nord-øst i Russland til Israel. Venner hadde fortalt dem om Ulpan Akiva.

Minstesønnen Roman (6 12) har fri fra skolen i dag. Derfor er han med mor og far på språkskolen. Han løper mellom husene og innom klasserommene med åpne dører, smiler og sjarmerer alle – pesielt når han titter innom musikktimen med studenter fra tre klasser og stiller som forsanger. Han fronter sitt publikum. Joda, disse sangene til den jødiske påskefeiringen har han da lært på skolen!

Olga og Aleksej Antipovs planer om å emigrere til Israel startet for snart to år siden. I Kamsjatka finnes det 12 trossamfunn, deriblant en liten ortodoks jødisk menighet. Drømmen om Israel vokste og ble endelig realisert. Sønnen Dima (18) har også lært seg hebraisk, tatt sertifikat for bil og forbereder utdanning på Technion-universitetet i Haifa. Deretter vil han gjøre militærtjeneste, forteller foreldrene. Nå håper de å få motivert besteforeldrene i Russland til å komme etter. For de savner sine kjære.

Barna hjelper
– Det er tøft å være immigrant og å lære hebraisk, sukker Olga. Spesielt vanskelig er gramatikken. – Vi er ikke klare for å gå ut i arbeidsmarkedet ennå. Trenger minst et par måneder til, enes de to. Tiden utover den tilmålte, statsbetalte fem-måneders-undervisning for nye immigranter, må de betale av egen lomme. Men det er en god investering, for språket må de beherske for å bli integrert. De er enige om at Ulpan Akiva er helt topp. – Sønnene har tatt språket på en-to-tre, så nå er det foreldrene som må spørre ungene om hjelp med lekser.

Olga er økonomi utdannet, mens Aleksej er ingeniør innen radio- og telekommunikasjon. De klarte å spare litt ved hjelp av salg av leilighet og bil før de reiste. I Netanya leier de leilighet, de har skaffet seg bil og nå reiser de så ofte de har mulighet rundt i landet for å finne ut hvor de vil slå seg ned. Drømmen er at alle skal få gode jobber, god utdanning og et godt, jødisk liv i Israel.


Finske Roni Kagan (62) fra Turku gleder seg stort over hver eneste time og opplevelse på Ulpan Akiva. Oppholdet for ham som ennå ikke har emigrert koster mye, men av og til må man betale for å oppfylle drømmer.

Roni drømte om Israel
Roni Kagan (62) fra Turku i Finland leser hebraisk flytende. Hva gjør han da på en ulpan i Israel?

– Visst kan jeg lese de store bokstavene. Det har jeg gjort siden jeg var guttunge. Men jeg forsto aldri hva jeg leste, forteller Roni på finsk-svensk. Han er en av de 75 jødene som er igjen i Turku – eller bedre kjent som Åbo. Det er vanskelig for familien å leve et jødisk liv i en menighet hvor inngifte eller assimilasjon er eneste mulighet for barna.

Oppfylte drømmen
– Hele livet har jeg drømt om å komme til Israel for å lære hebraisk. Jeg har vært her mange ganger, men aldri hatt mulighet til å gå på språkskole, forteller Roni. – Nå har hele familien besluttet å emigrere neste år, og da ville jeg ha litt grunnlag for å forstå språket, sier 62-åringen. Tre og en halv uke i Netanya har kostet ham $ 5000. Hver dollar har vært verdt oppholdet for ham.

Syv barn
Roni har syv barn. De fem yngste med kone nummer to. Hun er også jøde og barna er i alderen 6 til 22 år. For å sikre dem et fortsatt jødisk liv, ser han ingen annen mulighet enn å emigrere til Israel.

– Det er ikke enkelt å få med seg tenåringene. De har venner, hobbier og kjærester der hjemme. Så dette har vært en lang prosess, men nå gleder endelig alle seg til å reise, smiler Roni. Både han og kona – som er fra Helsinki og snakker glimrende hebraisk – gleder seg utrolig til å komme hjem!