Har du hjerterom for et fadderbarn i Israel?
Bestemor har fått eneansvar for barnebarna etter at sønn/ far ble drept av en Kassamrakett.
Et godt øyeblikk med gjensidig kjærlighet og stolthet.
Et tungt ansvar for søskenflokken er lagt på pur unge skuldre.
Å gi trøst og omsorg midt i egen sorg er krevende. Hjelp oss å redusere deres økonomiske bekymringer.
Noen immigrantbarn opplever å miste sine foreldre i sykdom eller ulykke etter at de er kommet til det nye landet. Under den krevende omstillingsprosessen som immigrasjon er, mister de sitt eneste, faste holdepunkt i livet. I noen tilfeller gjennomlever de foreldrenes lange sykdomsperioder med angst og uro, før de står der – alene. Andre ganger skjer det
brått og dramatisk. Det er svært tunge skjebner som er blitt lagt på små skuldre.
I mange tilfeller stiller slektninger opp. Det kan dreie seg om besteforeldre som tar over foreldreansvaret for barnebarn.
Tenk deg å bli småbarnsforeldre igjen som pensjonist, til barn som også skal hjelpes over savnet av sine foreldre. Dette skjer samtidig med at “du selv” skal greie å leve videre med tapet av kjære barn og svigerbarn.
Jeg har møtt en ung kaukasisk tante, som sto med to sørgende barn på 10 og 12 år, i tillegg til sine egne to, som hun var alene om å forsørge. Noen få år tidligere hadde hun og hennes søster immigrert sammen, begge enslige med to barn hver. Tanken var at de skulle hjelpe og støtte hverandre i deres livs prosjekt – å bosette seg i Israel. Virkeligheten ble helt annerledes. En alvorlig kreftdiagnose med dødelig utgang snudd opp ned på alt.
I Sderot traff jeg en etiopisk tante som ikke selv hadde barn, men som tok over en søskenflokk på fire etter et tilsvarende
hendelsesforløp. I nyhetsbrevet for juni presenterte vi dere for etiopiske ungdommer som har tatt foreldreansvaret for sine yngre søsken.
Store søsken som stiller opp og setter egne behov tilside for en tid, for å hjelpe de andre. Men den slags har menneskelige
omkostninger, så vårt prosjekt Selah, Israel Crisis Management, prøver å hjelpe dem til å klare den viktige oppgaven med å holde familien samlet og leve videre i det nye hjemlandet.
Jeg blir beveget og imponert over disse pårørendes innsats. Storesøster Fetelwork – som kjemper seg igjennom med sine fem søsken – sa det slik i et tidligere intervju: “Hva annet kunne jeg gjøre?”. “Nei”, tenker jeg, “for de aller fleste av oss er det den eneste løsningen, om det skulle hende oss.”
Samtidig får jeg så lyst til å gi henne en håndsrekning, ta en klessvask eller sitte barnevakt. Hva kan vi gjøre for å jevne
veien for disse hverdagsheltene?
Og så kommer det for en dag, at disse menneskene, i tillegg til alt det andre de strever med, har en uhyre stram økonomi!
Støtten fra det offentlige er minimal. For mennesker som dem jeg har beskrevet ovenfor, er det i de fleste tilfeller
liten eller ingen mulighet til å skaffe seg egen inntekt. Så de spinker og sparer og det går så vidt. Her kommer da fadderskapsidéen inn. Hvis disse barna får
et par faddere hver, som sender et fast beløp hver måned + kanskje en gave til høytidene og fødselsdag, ja så letter
presset litt på alle dem som tar på seg å oppfostre disse barna.
Jeg hørte om en jente fra en slik søskenflokk, som fram til sin Bat Mizva (jødisk “konfirmasjon”) bare hadde gått i klær hun hadde arvet. I anledning av den store dagen fikk hun en ny kjole av Selah. Vi kan alle forestille oss hva dette gjorde
for henne! Hvem vil ikke gi av sin overflod for å glede et medmenneske.
Av alle immigranter i Israel er disse barna de som har det vanskeligst. Derfor håper Selah og HJH at du kan ta medansvar for et av de 250 foreldreløse immigrantbarna
som de har prioritert til HJHs nye innsamlingsarbeid. Det er så viktig at familiene holdes samlet. Den beste omsorgen barna kan få, er fra sine aller nærmeste, så la oss hjelpe omsorgspersonene til å ta vare på sine.
