Fugl Føniks reiser seg fra asken

Hver uke kommer mer enn 1000 turister på besøk til Nozyk-synagogen i Warszawa, den eneste synagogen som fortsatt sto etter tyskernes bombing av Warszawa-ghettoen i 1943. De tilbringer noen minutter i synagogen før de haster videre til ghetto-minnesmerket, den jødiske gravlunden, og så videre til Treblinka, Auschwitz og andre dødsleirer.

De tror de er på besøk i dødens dal. Det de aller færreste av dem er klar over er at Warszawa har daglige synagoge-gudstjenester, jødisk barnehage og skole, sosialtjenester, og aktive og voksende jødiske menigheter.

 

Usikkert hvor mange jøder

Ingen vet med sikkerhet hvor mange jøder som finnes i Polen i dag. Noen sier det kan være så mange som 100 000, andre kommer med mer forsiktige tall mellom 20 og 50 000. Som resultat av Holocaust, jødisk utvandring etter krigen og senere på 60-tallet og kommunismens motstand mot religiøse aktiviteter, kommer de aller fleste jøder i Polen fra hjem der jødedom aldri ble diskutert. Mange er fortsatt redde for å fortelle offentlig at de er jøder.

Siden kommunismens fall har det foregått et enormt løft innen jødisk informasjonsarbeid og infrastruktur. Warszawa har gått fra å ha en synagoge i 1989, til å ha fem synagoger i dag – tre ortodokse og to reform.

 

Stor interesse

Interessen for jødedom er stor, forteller Tyson Herberger som er rabbiner i Nozyk synagoge:

– Nesten hver uke kommer det mennesker til meg som er interessert i jødedom. Mange av dem har jødiske røtter, en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene var jøde. Vi hjelper de som ønsker det til å få dypere kjennskap til jødedom gjennom undervisning, våre daglige gudstjenester og kulturelle opplevelser. Det er også meget stor pågang fra media, både fra Polen og ellers. De ønsker å dokumentere den jødedommen nazismen prøvde å utrydde – både den som en gang fantes, og den som vokser frem i dag, forteller han.

Hver fredag kveld og lørdag lunch arrangerer menigheten shabbatsmåltid til alle som ønsker å delta.

– Gjennom shabbatsmåltidene ønsker vi å skape fellesskap og også praktisk vise hvordan shabbatsmåltider foregår, forklarer Tyson Herberger. Vi gjør velsignelse over brød og vin, spiser sammen og synger sammen. Alle som ønsker å komme er velkomne, understreker han.

 

Stor aktivitet blant de unge

En rekke organisasjoner jobber for å vedlikeholde og forbedre det jødiske livet i byen. The Joint Distribution Committee har en egen Warszawa-avdeling som jobber utrettelig med prosjekter for unge, gamle og familier. I løpet av sommermånedene driver de sommerleirer for barn og også for familier. I løpet av året trener de ungdom og unge voksne til å bli ledere i det blomstrende jødiske miljøet i Warszawa.

Blant de unge er det en aktivitet og begeistring for jødisk identitet som er smittende. De er sikre på sin jødiske identitet og ønsker jødisk samhold og aktiviteter. De jødiske studentene møtes i ZOOM, den jødiske studentorganisasjonen her i Warszawa. De møtes til fester, utflukter og debatter, på lik linje med andre studentorganisasjoner, men også til jødiske helligdager. Warszawa har også fått sitt eget Moishe-hus – et jødisk studenthus, som er ledet frivillig av de som bor der. Beboerne i huset forplikter seg til å drive jødiske aktiviteter for unge, så lenge de bor i huset.

Suppekjøkken og sosialtjenester for de eldre

Ved siden av den restaurerte Nozyk-synagogen finner man «Den Hvite Bygningen.» På mirakuløst vis ble også denne bygningen spart under tyskernes ihjelbombing av Warszawa-ghettoen i 1943. I dag finner man et stort antall av de jødiske organisasjonene her. I første etasje er det seniorsenter som har aktiviteter for de eldre. Her samles de til uformell trim, synging og samhold. I annen etasje er suppekjøkkenet – Kuchnia Koscherna (Kosher-kjøkkenet.) Her serveres over 100 måltider til meget subsidiert pris til de eldre jødene i menigheten hver dag til lunch. De som ikke har råd får måltidene gratis, og de som er i så dårlig form at de ikke klarer å komme til senteret, får maten hjemkjørt av frivillige.

Den frivillige sosialtjenesten i menigheten er en meget viktig bestanddel i de eldres hverdag. Her får de tilskudd av mat, penger, helsetjenester, gymnastikk og ikke minst et vennlig ansikt. Mange av de eldre overlever hovedsakelig på den lille pensjon som de tjente opp under kommunismen. For mange av disse eldre er det daglige måltidet ved suppekjøkkenet, og den andre hjelpen menigheten gir dem, det som gjør at de overlever hverdagen.

Fra boksing til hebraisktimer

På kveldstid blir den hvite bygningen på nytt fylt, nå av unge og middelaldrende som kommer for å bokse, gjøre gymnastikk eller gå på foredrag om jødisk kultur – og hebraisk og jiddisch-kurs. I etasjen over utgis Midrash, det polske, jødiske magasinet som blir solgt over hele Polen i bokhandlere og kiosker.

 

Fra uinvolvert til religiøs og aktiv

Sarah Malka og Yisroel Szpilman er i dag to av grunnpilarene i det jødiske miljøet i Warszawa. De to kom fra totalt ikke-involverte familier, og er et eksempel på den jødiske revolusjonen Polen står midt oppe i. Hun gikk på hebraiskkurset i menigheten og han bokser fortsatt aktivt i bokseklubben. De lever nå et religiøst, jødisk liv med sine tvillingdøtre på seks år midt i sentrum av Warszawa. De to er meget aktive i menigheten. Yisroel er gabbai, synagogetjener, i synagogen og holder oversikten ved de daglige gudstjenestene. Gudstjenesten kan først starte når det er 10 jødiske menn tilstede, og Yisroel har oversikten over hvem som kan telles i henhold til jødisk religiøs lov. Sarah Malka er ansvarlig for mikvaen, det rituelle badet, i menigheten.

Døtrene går i den jødiske barnehagen, som er en del av den jødiske Lauder-Morasha skolen. Den jødiske skolen startet med en barnehagegruppe i et privat hjem for 20 år siden. Idag går mer enn 200 elever ved den private barnehage, barne- og ungdomsskolen, som er kjent for sitt høye undervisningsnivå. Rundt 50 prosent av elevene har jødisk bakgrunn. Skolen feirer de jødiske helligdagene, og jødedomsundervisning er obligatorisk for alle. Rektor ved skolen er Motti Pawlak – en av to polskfødte rabbinere i Polen. Pawlak er også et resultat av den jødiske renessansen i Polen, og lever et aktivt jødisk liv i Warszawa sammen med sin familie.

 

Bevare eller bygge?

Szpilman-familien ser konflikten mellom å bevare fortiden og bygge fremtiden daglig. Yisroel jobber til daglig ved den store jødiske gravlunden i Warszawa. Det er en av Europas største gravlund, med mer enn 200 000 graver. Det fantes ingen oversikt over gravene eller hvem som er gravlagt her, inntil Yisroel startet arbeidet sitt. Han har til dags dato registrert og identifisert over 80 000 graver. I tillegg driver han det nødvendige vedlikeholdsarbeidet ved den enorme gravlunden. Sammen driver de to også det jødiske begravelsesbyrået i Warszawa – frivillig.

– Noen ganger er hovedfokuset for menigheten å bevare den jødiske fortiden i Polen ved å redde historiske åsteder. Jødiske turgrupper kommer til Polen for å se konsentrasjonsleire og gravlunder, men ikke for å møte det levende jødiske samfunnet. De forventer å se en stor massegrav og et land fylt med antisemitter. Realiteten viser at antisemittisme ikke er et stort problem for jøder i Polen, forteller Sarah Malka. Hun lever et godt jødisk liv her, men forteller samtidig at hun ønsker seg flere jødiske aktiviteter for barna sine, og for seg selv og mannen.

 

Akkurat i disse dager feirer jødisk Warszawa og polsk jødedom sin styrke – hele to jødiske bryllup skal stå i mai måned. Jødiske bryllup er det få av, og disse to viser veksten blant de unge og deres jødiske identitet. Bryllupene er et tegn på at Warszawa igjen er et sted der jøder gifter seg og får barn – sender barn til skolen, de vokser opp og gifter seg. Livets sirkel fortsetter. Gratulerer og Mazal Tov!