En aktiv hverdag holder eldre immigranter i gang.
En formiddag med besøk på tre forskjellige aktiviteter i Hadassahs lavterskelprosjekt for eldre kvinner.
Både gutter og jenter fra 8.klasse underviser de eldre damene.
Foto: Dvora Willansky
Hadassahs prosjekt for eldre immigrantkvinner i noen av Jerusalems mer vanskeligstilte bydeler har mange nyttige og spennende elementer. Ét er samarbeidet med Keshet, en skole i nabolaget.
Skolen har et fag, der elevene kan velge mellom forskjellige samfunnsnyttige aktiviteter. En er å lære eldre damer å bruke PC. En fast skoletime i uken kommer 15-20 eldre damer til PC rommet på skolen og sitter sammen med sin partner fra 8.klasse og får opplæring. Skolens datalærer gir oppgaver som de skal gjøre i fellesskap, noen ganger med lekse som skal sendes inn som e-post. For meg var det en overraskelse å se hvor mange gutter som hadde meldt seg til dette og hvor hyggelige og tålmodige de var mot de eldre.
De fleste av damene har ikke PCer hjemme, men i løpet av timen er det meste gjort. I dag skal de lage en telefonliste, med navn, adresse og telefonnummer til familie og venner. Opplysningene legges inn i et spesielt skjema, det skal lages fancy bakgrunn og limes inn bilder. Hjemmeleksen blir å finne bilder av dem man har på listen. Disse skal så scannes på skolen, og limes inn i dokumentet.
Ora, her sammen med 8-klassing Shahar og prosjektkoordinator Tal fra Hadassa, forteller til Eli Finsveen, HJH: “Jeg kom i 1951 fra Irak. Vi bodde to år i telt. Jeg var tilfreds, vi hadde det vi trengte og vi var kommet hjem til fedrenes land. Her lærer jeg data, så jeg kan snakke med barnebarna. Jeg er til og med oldemor! Hils giverne i Norge og si tusen takk. Dere aner ikke hvilken oppmuntring dette er i hverdagen.”
Foto: Dvora Willansky
Kontakten mellom de eldre og ungdommene er god, så dette er en vinn/vinn situasjon. De unge føler at de kan noe og er til nytte, de lærer at disse eldre damene vet mye om landet og gamle dager og en form for vennskap utvikler seg. De eldre lærer noe nytt og ved å ha en ungdom ved siden av seg hele tiden, føler de seg trygge og greier å vedlikeholde kunnskapen gjennom regelmessig bruk. De husker bedre hvordan man åpner, skriver, lagrer o.s.v. Dette samarbeidet mellom den eldre og den unge har også ringvirkninger inn i de respektive familier, for bakgrunnen er ofte svært forskjellig. Mange nye opplevelser og historier kommer nå ved middagsbordet.
Man bygger opp en gjensidig tillit, som gjør de eldres hverdag tryggere fordi de føler at de kjenner og forstår de unge bedre – og de unge får respekt for de eldre, som kan være fysisk reduserte men som har så mange andre kvaliteter, noe de unge lærer å sette pris på.
På slutten av skoleåret skal de sammen lage en liten bok med bilder o.l. der de forteller forskjellige historier om bakgrunn, oppvekst og hva de ellers har lyst til å legge inn, hva de har lært av samarbeidet – egentlig blir det en bok om hvordan bruk av data kan knytte generasjonene sammen.
Igjen blir jeg imponert over oppfinnsomhet og pågangsmot. Med enkle midler kan hverdagen gjøres bedre for alle.
