Disse hjelper du som fadder

Hun kom til Israel fra FSU sammen med sin søster. Begge var alene med to barn. Sammen skulle de bygge en framtid.

Slik skulle det ikke gå. Søsteren fikk en alvorlig kreftdiagnose og døde etter kort tid i landet.

Nå står hun med ansvaret for alle fire barna – på én lønning. Og hverdagens mange oppgaver krever også sitt; matlaging, klesvask, innkjøp, foreldremøter og fritidsaktiviteter. Det er i all fall ikke rom for ekstrajobbing. Hun er takknemlig for å få en økonomisk håndsrekning til nevøen og niesen. Det varmer at noen i fjerne Norge ser hennes innsats og hjelper til.

Disse to unge, etiopiske jentene kom til fedrenes land for noen få år siden sammen med sine mødre og småsøsken.

Begge sto plutselig med ene-ansvaret for familien, etter å ha mistet mødrene sine i sykdom. De kjemper for å holde søskenflokken sammen og oppdra dem til å bli «gagns menneskje». Så langt har det gått veldig bra. De kan ikke få fullrost Selah for den hjelpen de får derfra. Støttekontakter stiller opp for ukentlig avlastning, sosialarbeidere kommer regelmessig på hjembesøk. Frivillige tar småsøsken med på turer. Og de har fått økonomisk støtte til for eksempel vaskemaskin og andre tekniske hjelpemidler som kan redusere arbeidsbelastningen.

Her er jentene fotografert i pausen på en «retreat», der ungdommer i deres situasjon får veiledning og foredrag og får også møte andre unge i samme situasjon.

En terrorhandling snudde opp-ned på tilværelsen i løpet av et sekund. Plutselig ble det å være onkel en hel-døgns beskjeftigelse. En utfordring for en yngre mann uten egne barn. Men de klarer det – med Selahs hjelp, støtte og veiledning.

Alle disse damene har nå den daglige omsorgen for et eller flere barnebarn.

Når man selv har passert middagshøyden, har man begrensede krefter. Hverdagen er uhyre krevende og det er godt å komme sammen til månedlige møter hos Selah for å drøfte mulige problemløsninger med andre i samme situasjon og med fagfolk. Nytt land med en annen kultur, kombinert med at det er lenge siden man selv hadde barn i oppveksten, gjør at man blir usikker på hvordan man skal forholde seg i oppdragelsen av større barn.
På disse samlingene kan man også legge ansvaret fra seg litt og kjenne på sorgen og avmakten – før man igjen går ut i dagliglivet og møter barnebarna som trenger all mulig oppmuntring, trøst og kjærlighet. Noe de gjerne gir. Disse bestemødrene er takknemlig for all hjelp de får gjennom Selah.