Det tar tid å bli en israeler

HJHs støtte til prosjekter som letter integreringsprosessen på forskjellige måter er uvurderlig. Uten slik bistand ville situasjonen sett meget annerledes ut for mange nye immigranter i Israel, skriver Rebekka Rødner, her sammen med sin mann Tyson Herberger.

 

Som oleh chadash, ny immigrant i Israel, har du en del rettigheter som de israelske myndighetene gir deg. Du får blant annet et bostipend, skattefritak og tilbud om fem måneders ulpan (hebraiskundervisning). Men er dette egentlig nok til å få den ballasten man trenger for å bli en aktiv del av israelsk samfunn? Det er ikke lett å skulle ta til seg ny kultur, nytt språk og den kunnskapen man trenger for å bli en integrert del av det israelske samfunnet.

Frivillige organisasjoner
Erfaringen så langt forteller oss at de aller fleste nye immigrantene trenger langt mer støtte og hjelp underveis enn det det offisielle Israel har mulighet til å gi dem. Dermed blir de frivillige organisasjonene, og de institusjonene som jobber ved siden av og parallelt med israelske offentlige instanser meget viktige. HJHs støtte til organisasjoner i Israel letter hverdagen til tusenvis av immigranter hver dag. De frivillige organisasjonene har blitt uvurderlige i integrasjonsarbeidet.

Babayit beyahad 
Integreringsministeriet er klar over at for mange er integreringsfasen lang og vanskelig, og de har derfor startet et program som heter “Babayit Beyahad”- eller “Hjemme sammen”. Der lages det smågrupper bestående av israelskfødte israelere, gamle og nye immigranter, og ideen er at de nye immigrantene får hjelp og støtte av de andre i denne gruppen, ikke bare helt i begynnelsen, men også senere når immigrantene har vært i landet en stund. Cirka 15000 nye og gamle immigranter og israelskfødte er nå aktive i programmet. Et viktig aspekt av programmet er at immigranter med forskjellig bakgrunn kobles sammen. Slik skal også de kulturelle barrierene brytes.

Språket er viktig
Mange immigranter lever i en “immigrantboble”, der de for det meste omgåes andre immigranter, og man føler seg alene og utenfor de “israelske”. Mange immigranter sier det er ironisk at: “Israel elsker aliyah, men israelere hater olim – immigranter”. Å ha israelskfødte venner som immigrant kan være en sjeldenhet og da blir det vanskelig å forbedre hebraiskkunnskapene, utvikle kulturell nærhet og å føle seg integrert inn i det israelske samfunnet. Det er ikke uvanlig at det tar hele åtte år før en ny immigrant føler seg integrert, viser forskning fra det israelske integreringsministeriet. Og da hjelper det spesielt å ha en jobb der arbeidsspråket er hebraisk. “Det var først da jeg etter cirka syv år i Israel fikk en jobb der jeg kommuniserte på hebraisk, både skriftlig og muntlig, at jeg virkelig følte meg hjemme i Israel”, forteller Hannah, en immigrant som har bodd de siste 25 årene i Israel. Hun føler seg ikke lenger som en “olah chadasha” -” en ny immigrant”, men en “vatika” – en gammel immigrant. “Det var vanskelig i de første årene, for jeg følte meg ikke som en del av storsamfunnet.”

Barn av immigranter 
Selv om voksne immigranter for det meste greier seg tålelig bra, kan barna ofte bli glemt i systemet. Foreldrene føler seg ofte hjelpeløse overfor systemet, når det kommer brev fra skole og myndigheter på hebraisk på høyt nivå som de ikke klarer å forstå. Det blir meget vanskelig å hjelpe barna hjemmefra. Integreringsministeriet gikk i juli i år sterkt ut og kritiserte det israelske undervisningsministeriet. 63 % av alle barn i skolealder i Israel i dag er barn av immigranter, men kun de barna som er født utenfor Israel blir ansett som immigrantbarn. Barn som er født i Israel, men har immigrantforeldre, blir ofte oversett når det gjelder å få tilgang til spesielle tiltak for immigranter. De faller utenfor i statistikken, og dermed også utenfor hjelpetiltakene.

HJHs arbeid er viktig 
HJHs støtte til prosjekter som letter integreringsprosessen på forskjellige måter er uvurderlig. Uten slik bistand ville situasjonen sett meget annerledes ut for mange nye immigranter i Israel. Å bli en israeler er en lang prosess, hvor mange trenger litt ekstra hjelp. Ved spørsmål om de føler seg som israelere, smiler både Ilana og Hannah litt skjevt. Hannah svarer: “Jeg er israeler også. Men barna mine – de er virkelig israelere! Det er jeg stolt av.”