Det palestinske parlamentet
At terrororganisasjonen Hamas nå er kommet i posisjon til å styre den palestinske befolkningen alene, kan bli vanskelig – ikke minst for dem selv.
Nå prøver riktignok norske kommentatorer å hevde at Hamas er to forskjellige ting – en human, sosial hjelpeorganisasjon og en annen militant gruppe. Hvis vi forholder oss til den humane, vil det gå greit. Bare tiden kan gi oss svaret, men det kan være nyttig å se på noen faktaopplysninger!
Det partiet som har hatt styringen til nå, er «Fatah». Det var Yassir Arafats parti. Han stiftet det i Kuvait så tidlig som i 1959, og det er bare naturlig at de som var med den gangen, har mistet grepet. De yngre som er kommet til, ser tingene annerledes, og det oppstår indre strid. Det er også «de unge» som har vært mest aktive i kampen mot «den israelske okkupasjonen». Etter hvert er Fatah også blitt svekket av korrupsjonsskandaler. Han de nå betrakter som sin mest populære leder, sitter i fengsel i Israel. Det er kanskje ikke noe godt kort å satse på!
«Hamas» er en mye yngre organisasjon stiftet i 1988 av Ahmed Yassin. «Det egyptisk-muslimske brorskapet» var modell for oppbyggingen av Hamas. De deltok ikke i de palestinske valgene forrige gang. Yassir Arafat var den store lederen, og ingen tok opp kampen mot ham.
Hamas har som sitt offisielle mål å etablere et styre basert på islamsk lov – den såkalte Sharia-loven – og å fjerne Israel som stat. Vi leser jo daglig i avisene at «verden» presser dem på dette – men helt klart er det at vi vil få se en helt annen situasjon etter dette valget.
Nå husker de fleste av oss at den gamle, hvitkledde Yassin ble drept av en israelsk rakett, kanskje noe av det uforsonlige ved Hamas døde med ham. Det kommer også signaler om mer moderate holdninger fra yngre Hamas-medlemmer.
Til høyre for Hamas ligger en liten, men militant gruppering som de fleste har hørt om, «Islamsk Jibad». De har valgt den samme plasseringen som Hamas valgte sist, nemlig å boikotte valget fordi «valget er basert på Oslo-prosessen», sier Nafey Azzam som leder partiet.
I det nye parlamentet blir det 132 plasser mot 88 i det nåværende. Det er en betydelig økning. I dag er det fem kvinner med i parlamentet, i det nye er det også satt av plasser til kvinner og kristne! – «Et minimum av representasjon» står det å lese.
Jeg har stjålet disse opplysningene fra «Dagsavisen», som har en utmerket korrespondent i Israel – Roger Hercz. Hans artikler – i all sin enkelhet – er til å få forståelse av. Uten å bruke store ord og overdrivelser gir han et klart bilde av situasjonen i Midtøsten og lar oss trekke våre egne konklusjoner. De er det jo alltid lettest å trekke på bakgrunn av faktaopplysninger!
I Gaza og på «Vestbredden» har 1,3 millioner palestinere stemmerett, og i Øst-Jerusalem nesten 400.000.
Neste måned er det israelernes tur til å velge ny nasjonalforsamling og ny regjerning. Det valget kan også by på overraskelser. Vi her oppe i nord kan mene mye om mangt uten at det får store konsekvenser. Men spør du hva du kan gjøre for Israel, er svaret – «å be»! Det er makt i de foldede hender, og den makten er til å bruke for oss alle.
