De tok omveien om USA
Lykken var ikke Amerika, selv om det virket forlokkende å dra dit. Penger og luksus frister ofte mer enn nybrottsarbeid og forpliktelser, men mange har erfart at verdier har ulik kvalitet. Tilhørighet, likeverd, respekt og spillerom er fundamenter å bygge på – stødigere enn glimmer og glamour.
12 – 14 år er gått, og det var ikke noe mottakerapparat i USA. Det var ikke så lett å komme inn i det etablerte, jødiske miljøet, ingen sto heller klare til å drille inn det amerikanske språket med dem. Nå satser Israel voldsomt for å få dem til å vende hjem. Det er ca. én million av dem! Mange er allerede kommet, noen kommer på det såkalte «birth-right»-programmet. Det betyr at alle som er født som jøder, har rett til å få et tidagers opphold i Israel med gaiding og undervisning, slik at de vet hva de går til om de velger å emigrere. Og det gjør de, veldig mange av dem. Det har vært et maksimalt vellykket prosjekt!
Flere steder i USA har ulike organisasjoner i Israel opprettet TV-stasjoner, der de får mer enn sendetid for å informere. De sender folk rundt på universiteter og sprer flygeblad, lager klubber og inviterer til samlinger, og det nytter. I sommer traff vi en stor gruppe på 70 studenter, de hadde bak seg et vellykket opphold, og flere enn dem var allerede bestemt på å bli israelere. For noen få dager siden ringte de fra Israel og fortalte at 40 par foreldre nettopp var kommet, det er jo en fantastisk sideeffekt!
14 juli i år kom 400 amerikanere og kanadiere. Sharon selv og to ministere var møtt frem i en hangar på Ben Gurion- flyplassen for å ta imot El-Al-maskinen fra Kennedy-flyplassen i New York. «Vi må bringe hundretusener av jøder fra Amerika til Israel», sa han. «Vi trenger dem her. Det er viktig for dere og viktig for oss!»
Ca. 1.500 alt i alt er kommet i sommer, tredjeparten av dem fra New York-området. Det har, ifølge offisielle statistikker, lenge vært en liten innvandring av middelklassejøder til Israel, mellom 3.000 og 5.000 i året, de siste 25 årene. Men nå er tiden inne til å ta et krafttak. Det er skikkelig spennende! Mange har jo spurt seg selv og hverandre: «Hva med de amerikanske jødene?» Vi vil så gjerne at ting skal skje fort. Vi vil at alle jøder skal hjem, at alle hedninger skal få høre evangeliet, at Messias skal komme, og alt skal skje med én gang. – Det skal skje! Men «mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier», sier Herren.
«For som Himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker», sier Herren. Jeg synes ordet «høyere» er et spesielt ord, og lar vi det synke ned i vår bevissthet, kan vi kjenne oss trygge og egentlig bare møte opp på jobb med forventning. Vi trenger ikke å pushe og mase, bare rolig og sindig ta opp de utfordringene vi møter.
Dr. Paley fra Long Island kom med sin kone og fem barn fra 4 mnd. til 18 år. Han vil slå seg ned i Jerusalem og til å begynne med pendle til New York to uker hver måned mens han etablerer seg i Israel. Det er én måte å sikre overgangen på. Han syns ikke det er så lett, men siden han som 11-åring var i Israel, har han alltid lengtet tilbake. Han følte ikke at terroren var noen hindring for dem, snarere tvert imot. Det virket motiverende på dem å kunne vise solidaritet i en turbulent tid!
En annen mann – Jeson, 25 år – kom fra Queen og jobbet på Manhatten i et advokatfirma. «Jeg vet at jeg må avtjene verneplikt», sa ham, «men det gjør jeg med glede».
Vi – og mange andre – har nevnt det før. Men forholdet mellom den arabiske og den jødiske befolkningen er tallmessig bekymringsfullt. 5,4 millioner er foreløpig i flertall i forhold til 4,9 millioner arabere i Stor-Israel. Men fødselsraten er mye, mye høyere blant araberne, og i løpet av 10 – 20 år vil de være i klart flertall.
Derfor, bl.a. jobbes det på spreng for å få jøder til å reise hjem. I 1990 kom 200.000, stort sett fra ex-Sovjet. I fjor kom det ca. 25.000.
Selv om det er mange nye mennesker å ta hånd om, trenger Israel mange ganger flere.
Vi hjelper det vi kan ved å støtte prosjekter som jobber aktivt flere steder med å få så mange jøder som mulig til å velge Israel som sitt hjemland.
Det er fortløpende spennende og utrolig lærerikt å få følge med i dette store sluttspillet!
Fra HJHs informasjonsavis nr. 3/2004.