De rider ikke lenger kun om natten

Under krigen mellom Israel og Hesbolah i Libanon for to og et halvt år siden, kom mye antisemittisk grums til overflaten her i Norge, minst like ille er det blitt nå under og etter Israels krig mot Hamas på Gaza-stripen. Selvproklamerte intellektuelle og andre med titler har i avisartikler slynget ut anti-israelsk hat så fylt med antijødisk innhold at de kunne ha hørt hjemme på internettsider eller i pamfletter tilhørende kretser som ikke var lykkelige over utfallet av andre verdenskrig.

I tillegg har enkelte islamistgrupper nærmest blitt tatt inn i varmen av foruroligende mange kretser i Norge, grupper som forfekter et vulgært og grotesk jødehat. Dette synes ikke å bekymre mange. Det bekymrer meg.

Islamistisk ungdom ropte drep jøder i fakkeltoget som skulle være en verdig fredshåpsmarkering i Oslo. I samme tog var det banner som i realiteten oppfordret til drap på jøder. Det er blitt delt ut løpesedler med oppfordring til å sette grisehoder på staker utenfor den jødiske gravlund, til å tømme søppel foran synagogen i Oslo.

Dette kan fremstå som enkeltstående eksempler, som i seg selv ikke virker så farlige, men det er de ikke. Dette blir farlig fordi vår hjemlige presse ofte ikke klarer å skille mellom Israel og den jødiske befolkning verden over. Når i tillegg tidligere politikere som utenrikspolitisk stort sett bare hever sin fordømmende røst når Israel er involvert, heller ikke klarer å skille, er vi på farlige veier. Når en lærer sier at han ikke vil ta skolen på besøk til det jødiske museet i Oslo “før Palestina er fritt”, ja, da blir disse enkeltstående og avskylige ytringene lett de facto legitimerte.

Disse gjør jøder verden over kollektivt ansvarlige for det Israel gjør. Når konflikten fremstilles ekstremt ensidig og nyheter som viser noe annet enn det som passer inn i deres anti-israelske hjerter, skjules eller helt utelates, da må noen si ifra om hva det kan lede til. Det har vært en rekke slike groteske eksempler, til og med i en avis som Aftenposten. Overskriftene sa en ting, som at Israel samlet sivilbefolkning sammen i en skole en dag og så bombet skolen neste dag. Leste man bare overskriften så det ut som om dette var en bevisst handling. Først langt nede i artikkelen kunne man lese at bombingen kunne være skjedd ved et uhell. Hvor mange i konfliktens hete leste så langt. Eller fete overskrifter og smertefulle bilder om at Israel bombet en FN-skole med et stort antall drepte. Det var heller ikke sant, men det skriver de ikke om i ettertid når undersøkelser bekrefter Israels forklaring. Israel bombet mot dem som stod like utenfor skolen og skjøt granater mot Israels sivilbefolkning!

Nye undersøkelser viser en sterk økning av antisemittiske holdninger hele verden over. Dette burde være et alvorlig varsel til demokratiske myndigheter, men få synes å gripe fatt i det. Synagoger ramponeres, jøder trues og drepes, gravlunder skjendes. Når skal verden få øynene opp for hvilket farlig spor vi er inne på?

Når skal verden si til Irans president at hans ytringer om å utslette staten Israel er totalt forkastelige, at slike statsledere kan vi ikke ha noe med å gjøre, når skal Hamas få beskjed om at deres charter som sier at Israel skal utslettes og at jøder verden over skal bekjempes, er totalt forkastelig. Når skal disse ledere stilles for internasjonale domstoler tiltalt for
oppfordring til folkemord?

Verden har sett onde ledere komme og gå, noen ble stoppet i tide, som Hamman, den babylonske kong Ahashveroshs rådgiver som ville ha jødene i landet drept. Han ble stoppet, og det feires fortsatt – og i disse dager når nyhetsbrevet kommer ut, av jøder verden over ved Purim-festen, en gledens dag. Andre ble ikke stoppet, enda man visste hvilken galskap de fordrev. Har verden intet lært? Når skal verdens-samfunnet stoppe dagens Hammaner? De kan det hvis de vil.

Takk til dere som tør stå opp, også når det blåser som verst, ikke for å forsvare alle Israels handlinger, men for å forsvare landets rett til å eksistere, for å gi et sannferdig og nyansert bilde av det som skjer der nede. Takk til dere som forsvarer jøders rett til trygt og verdig liv, uansett hvor i verden de måtte bo. Takk til dere for at dere hjelper jøder som vil bort fra undertrykkelse og vanskelige kår. Takk for at dere er
mennesker i ordets beste betydning.

Øyvind Bernatek
Styreleder