Georgiske jøder opplevde to kriger på et halvt år
Under et halvt år senere måtte familien atter søke ly for raketter, men denne gang kom de fra Gaza.
Vi møter Tamara Manasherova (30) og datteren Natalie (5) på Beit Canada, absorbsjonssenteret i Ashdod. Bygningen er firkantet med et stort atrium med overbygget glasstak. Oppover i etasjene er det åpne ganger med dører inn til leilighetene. I første etasje er det kontorer samt klasserom for språkundervisning.
Så smalt bombene
-Den 7. august forandret vår verden seg totalt, forteller Tamara tankefullt. – Vi hørte om provokasjoner på grensen til Sør-Ossetia. Trodde ikke det var noe alvorlig, men hver dag ble det mer og mer seriøst. Klokken seks en morgen slo en bombe ned rett ved siden av leiligheten vår, som ligger i nærheten av flyplassen i Tbilisi. Krigen hadde kommet til byen vår! Nå var det alvor. Lenge hadde vi tenkt på å emigrere. Som jøder følte vi at Israel var vårt egentlige hjemland. Men hadde aldri trodd at avreisen skulle skje under slike omstendigheter. Vi tenkte først og fremst på barna. Måtte få dem bort snarest mulig. Ante ikke hva morgendagen ville bringe, sier Tamara.
Familien kom seg til den israelske ambassaden for å ordne med papirene. I full fart ble alt ordnet. Ved ambassaden jobbet de døgnet rundt. Klokken to på natten fikk familien alle dokumentene de trengte.
Men de hadde ikke fått pakket noe som helst. I mens smalt det flere bomber. De dro til Jewish Agency for å finne ut hvordan de skulle komme seg bort. Der var de i full gang med å hjelpe folk ombord på busser til flyplassen.
To timer til pakking
-De sa at hvis vi hadde papirene i orden kunne vi dra med en gang. Klokken var 12 på dagen. Et av de tre flyene de hadde satt opp til Israel skulle gå kl 16.00. Vi dro hjem i en fart, fikk pakket en del klær, viktige papirer samt lap-top’en med alle bildene våre… . Hadde nøyaktig to timer på oss. Kan du tenke deg hvor vanvittig denne situasjonen var?
Men vi kom med! smiler Tamara. På flyet kom nervene og følelsene for fullt. De gråt både av frykt, glede og forventninger.
Hjemme i Israel
Klokken to på natten landet de i Israel. Jewish Agency hadde ordnet med alt! En drosje sto klar for å ta dem til Asdod. Der ventet flere av de ansatte for å ønske dem velkommen. Nå fikk de en liten leilighet, skoleplass til sønnen, barnehage til datteren og foreldrene begynte på språkundervisning. Et nytt liv i deres nye hjemland begynte.
Familien kan ikke få fullrost Jewish Agency og alle giverne som har gjort det mulig for dem å komme hjem – og sender en varm takk også til nordmenn med så store hjerter!
Snakker engelsk
Tamara snakker flytende engelsk etter å ha tatt utdanning i USA og ble brukt som tolk og kommentator for flere medier i og utenfor Israel da krigen raste videre i Georgia.
Ny krig
En dag i desember – knapt fem måneder etter at familien var kommet – brøt en ny krig løs. Familien hadde for lengst følt angst for rakettene fra Gaza og hørt «rød alarm»- signalet flere ganger.
Nå var det Israel som ville ta et oppgjør med denne terroraktiviteten fra naboene.
-Vi sendte barna til slektninger i Bat Yam, men selv ble vi værende i Ashdod, fortsetter Tamara. Hun følte at krigen forfulgte henne hver gang hun måtte løpe ned i tilfluktrommet. – Men her er det i alle fall alarm som gir deg noen sekunder til å komme i dekning. I Georgia fantes ikke det en gang.
Endelig hjemme
Tamara og ektemannen sliter litt med å lære seg hebraisk. – Jeg kunne ikke en eneste bokstav før vi kom, sier hun utålmodig. – Her må man beherske språket perfekt for å komme seg videre og ut i yrkeslivet. Hjelper ikke hvor gode papirer du har eller hvilken jobberfaring du har. Jeg har jobbet og stått på i alle år, og er litt frustrert over at språket liksom ikke renner inn i hodet mitt. Men barna klarer seg strålende, smiler hun. Og viktigst av alt er at familien nå føler seg hjemme i Israel. Her bor deres drømmer og her planlegger de sin fremtid. For alltid.
De flyktet fra Goryi
Shorema Atanelishvili (30) og barna Iakov (8) og Tika (5) flyktet fra Goryi til Tbilisi da tanks rullet innover byen deres og bombene slo ned. Bestemor Suliko Topchiashvili (58) fulgte med. Men det ble en reise fra asken til ilden. Snart fikk også de hjelp fra Jewish Agency (JA) til å evakuere og komme seg ombord i et av flyene til Israel. Shorema og barna landet den 19. august mens Suliko kom den 21. De bor på absorbjonssenteret i Ashdod.
– Hos slektninger i Tbilisi fikk vi en telefon fra JA om at det var muligheter for å reise til Israel. Det var ikke i våre tanker i det hele tatt, men vi var i sjokk, redde og visste ikke hva fremtiden ville bringe. Derfor takket vi ja, og JA ordnet absolutt alt for oss. I dag er vi SÅ takknemlige! Alle hjelper oss med alt her, og selv om vi en stund tenkte på å vende tilbake har vi nå bestemt oss for å bli. Barna er blitt flinke i hebraisk og vi voksne har muligheter for å studere og få oss jobber etterhvert. Shorema er engelsklærer, mens moren er almennlege. – Vi opplever Israel som vårt land nå, og vi gleder oss veldig over de nye mulighetene livet har gitt oss, sier en glad Shorema. Bestemor nikker smilende før hun dukker ned i hebraiskleksene igjen.
Tamara Manasherova (30)
Født: i hovedstaden Tbilisi, Georgia
Gift med: Mamuka Chachanshvili (36)
Datter: Natalie (5)
Sønn: Ben (9)
Immigrerte fra: Tbilisi 12. august -08
Bor foreløpig i: Ashdod
Utdannelse: innen business- og management, samt eiendomsmegler
Beit Canada – Ashdod
er et av Jewish Agencys absorbsjonssentre
35 år gammel bygning
er under omfattende renovasjon
har 140 leiligheter med plass til
ca fire personer i hver (pr. mars 2009
er halve bygningen i bruk)
98 immigranter bor her pr mars
30 nye immigranter kommer
den 29. mars
Seks ansatte
ligger sentralt til i byen
et kvarters spasertur til stranden
Fakta:
Georgiske immigranter i Israel:
Siden 1990: 23 330 jøder har kommet til Israel
Bor: Over hele landet, men spesielt mange bor i Ashdod, Lod, Bat Yam og Holon
I august: Israel satte opp tre fly fra Tbilisi under krigen – fraktet hjem 600 israelske turister samt 280 jødiske immigranter
Tilbake: Ca 4500 jøder igjen i Georgia i dag
Om Georgia:
Hovedstad: Tbilisi (1,5 millioner innbyggere)
Areal: 69 700 km²
Innbyggertall: Ca 4,6 millioner (Juli 2007)
Offisielt språk: Georgisk
Tidssone: Georgia ligger tre timer foran Norge ved normaltid.
Religion: 80% ortodokse, 10% muslimer.