Arkiv for kategori: Livnot U’Lehibanot

Det er tid for å være inne, tenne lys, fyre i ovnen. Etter en fin, lang sommer er du vel klar for det. Vi er priviligerte som har så forskjellige årstider og forholdsvis trygge rammer rundt livene våre.

Daglig tenker jeg på Israels immigranter som har en mer usikker hverdag. Da er det godt for dem å få den støtten som våre prosjekter gir. Der står frivillige hjelpere parat til å gi en håndsrekning for å hjelpe dem til rette.

En sen ettermiddag i fjor høst var jeg for eksempel med Livnot U’Lehibanot ut til et boligområde i Beit Shemesh, ikke langt fra Jerusalem. Vi skulle til en etiopisk immigrant-familie. I leiligheten bodde mor og far med fire voksne barn. Den ene av døtrene hadde også to barn selv, så her var «stua full». En sønn var i arbeid, mens de andre ennå ikke hadde funnet seg noe. Økonomien var derfor anstrengt, – men de støttet hverandre og delte det de hadde.

Beklageligvis hadde de nå fått en skikkelig vannlekasje, et rør i taket var tydeligvis sprukket. De var virkelig fortvilte og visste ikke hva de skulle gjøre. Det dryppet fra taket og det var en stor dam på gulvet, som de regelmessig måtte tørke opp. I Israel er det vanskelig å få håndverkere til å komme på slike forholdsvis små jobber og det er svært kostbart. Med et svært spinkelt ordforråd er det ikke bare-bare å finne fram til en god håndverker, enn si ringe og forklare hva som er galt og få vedkommende til å komme.

For denne familien var det fantastisk å ha blitt henvist til Livnot. De kom omgående og tok skadene i øyensyn og det ble avtalt at rørleggergjengen skulle komme klokken 7 neste morgen og begynne på jobben. Arbeidslaget består av en profesjonell rørlegger og et par hjelpere – ungdommer fra utlandet som arbeider frivillige for å hjelpe immigranter.

En slik reparasjon utføres gratis, men man prøver å finne måter mottakerne kan «betale» for jobben til fellesskapet på. Det kan være å gå på butikken for en ufør nabo i en periode, male oppgangen eller lære nabolagets barn å strikke. Slik blir det hjelp til selvhjelp, nærmiljøet får et lite løft og beboerne blir bedre kjent med hverandre.

Er dette en historie som egner seg til å fortelle til familie og venner i mørke høstkvelder? Kanskje er det noen som ikke kjenner vårt arbeid, som vil ønske å bidra etter å ha hørt om slike prosjekter? Pengene fra HJH går til materialer, bensin og beskjeden lønn til de få håndverkerne som er med i prosjektet. Sammen jevner vi veien for de nyankomne, slik at de finner seg til rette i Fedrenes land.