Søstrene Henrietta Genya (92), Kleavdija Charnijvski (90) og Marie Pezel (82), får populært besøk av Pat Zabari og Rachel Lubetsky, fra Keren Klita.
Keren Klitas vennlige hjelpere begynner å dra på årene, men er aktive som aldri før. De har selv vært immigranter til Israel. Følt hva det vil si å være ny og uten språkkunnskaper i sitt nye hjemland.
-Vi får besøk fra Keren Klita en gang i uken. Det er som et friskt pust blåser inn i stuen vår. Verden åpner seg når vi får besøk. Vi koker te, baker en kake og koser oss veldig. To av oss bor sammen så vi blir ganske lei av hverandres stemmer. Besøket er ukens høydepunkt for oss, sier to av de tre godt voksne søstrene fra Kiev i Ukraina.
Besøkstjenestens leder og stifter, Pat Zabari samt koordinator for et av de fem besøksområdene i Jerusalem, Rachel Lubetsky, har tatt oss med til Marie Pezel (82) og Henrietta Genya (92). Den tredje søsteren Kleavdija Charnijvski (90) bor for seg selv i naboblokken og har stukket innom søstrene sine. Mens 90-åringen kom til Israel i 1993, kom de to andre i -95.
Marie Pezel (82) viser frem en dukke fra Portugal. Hun elsket å reise og har samlet dukker fra rundt 30 land.
Marie er delvis lammet etter et slag for tre år siden. Før broderte hun de nydeligste duker, men med bare en virksom hånd er det begrenset hva hun klarer. Jo, hun legger kabal på pc’en! Og det er hun som har bakt kaken som serveres. De tre snakker i munnen på hverandre og har så mye på hjertet. I Norge har ingen av dem vært og ønsker å se bilder derfra. Men Marie har elsket å reise, og har samlet dukker fra rundt 30 land.
Te og kake bakt av Marie Pezel (82) t.h. her sammen med storesøster Kleavdija Charnijvski (90).
Foreldrene hadde lite eller ingen utdannelse, moren kunne knapt lese, men sydde undertøy som hun solgte. Faren lærte seg å lese og skrive og fikk arbeid som revisor. Døtrene fikk meget god utdannelse. Mens eldstesøster er kirurg, er nr to ingeniør og Marie er advokat. I dag hjelper hun til ved et senter en gang i uken hvor de eldre lager forskjellige ting for salg. Tidligere var hun selv aktiv, idag er hun kvalitetskontrollør.
Tjenesten ”Friendly visitor” har grupper i fem bydeler i Jerusalem. Foruten fem koordinatorer er det 38 frivillige i besøkstjenesten og 120 eldre som får besøk. Et par ganger i året drar de på utflukt til museer eller andre steder av interesse. – Det er dyrt å leie buss – Yad Sara stiller opp for rullestolbrukere, forteller Pat, – så flere turer har vi ikke råd til. De eldre må betale en symbolsk sum selv. Det har med verdigheten å gjøre. Hun legger til at alle besøksvenner kan velge å besøke opptil tre hjem i uken. De får penger til buss samt til å kjøpe med seg ting de eldre kan aktiveres med – innenfor håndarbeid, musikk, videoer, tegne- og malesaker, etc. I tillegg tar de med seg noe ekstra når det er bursdager og helligdager hvor det spises spesielle matretter og kaker.
Søstrene Henrietta, Kleavdija og Marie. Kleavdija bor alene, er frisk og er ikke en av dem som får besøk.
Ideen om besøksvenn fikk hun da hun så hvor mange middelaldrene immigranter som kom. De hadde ofte høye stillinger som leger og sykepleiere, men fikk ikke jobber innen egne profesjoner på grunn av språkproblemer og mangel på kontaktnett. Derfor begynte hun å samle en gruppe mennesker som ønsket å være med i ”Friendly visitor”. De har jevnlige møter og etterhvert har de skaffet seg mange nye kontakter og venner – både blant unge og eldre.
En vinn-vinn-situasjon for alle parter, mener Pat Zabari – lykkelig og takknemlig over å få hjelp fra HJH til å kunne fortsette aktivitetene.
