Gjør holdning til handling!

Vis ditt engasjement for jødiske immigranter gjennom å bli fadder for foreldreløse immigrantbarn.

Registrer deg på vår nettside, send oss en email eller ring oss 22 36 21 70.

 

Vi sender gjerne materiale i posten som du kan dele ut til venner og familie i løpet av sommeren. Hvis du ønsker kommer vi også gjerne og forteller om HJHs arbeid.

 

Vil du spre kunnskapen om HJHs fantastiske prosjekter?

Nå er det tid for de store familiesammenkomster. Og tid for stevner og feriebesøk hos venner og slekt. Vi har mye godt informasjonsmateriell som gjerne kan leses av flere.  Informasjonsavisen fra juni hadde mye godt opplysningsstoff.

Vi håper at du vil og får anledning til å snakke om det arbeidet vi står i: å hjelpe jøder hjem til fedrenes land.

Kontakt kontoret på telefon 22 36 21 70 eller email: post@hjhome.org , og vi sender deg materiell, som du kan gi til dem du treffer.

Storebror Yekoye tar ansvar for fire brødre

Micha Feldman fra Selah snakker amharisk og de fem brødrene elsker ham. Fra v. Metalm (16,5), Yekoye(22), Micha, Mekata (13), Deyebe(19) og Demas(18).

Selv om far Fikodie døde i Etiopia for vel syv år siden, kom mor Zebue seg til Israel tre år senere med en av sine to voksne døtre og fem sønner. Nå var de hjemme.

Etter tre år i absorbsjonssenteret Bet Alfa sør for Afula var det på tide å finne et permanent sted å bo. Et stort tilskudd fra Staten og et lite lån rakk til en fire-romsleilighet i Holon sør for Tel Aviv. Familien frydet seg.

Men gleden varte ikke lenge. Mor Zeube følte seg ikke i form. Midt under flyttingen oppsøkte hun lege. Etter tre dager i den nye leiligheten kom hun på sykehuset hvor hun to uker senere døde av kreft.

Micha Feldman stiller opp

Det er ikke enkelt å snakke om dette selv om det er en lettelse også. De fem sønnene sitter med lett bøyde hoder i den lille stuen. Men med Micha Feldman fra Selah ved deres side, to familiepizzaer og en stor cola på bordet, klapp og stryk på skuldre og hode fra ”far” Micha, blir atmosfæren lettere. Snart er magene mette og humøret på topp.

Mens den eldste søsteren Wodito, seksbarnsmor på 37, fremdeles venter på å komme til Israel, bor storesøster Mawaysh (28) like i nærheten med mann og tre barn. Med et barn med Downs syndrom klarte hun ikke påta seg ansvaret for brødrene. Med rettens kjennelse, hjelp og støtte fra Selah, fikk storebror Yekoye(22) dette ansvaret. Han har en støttekontakt som hjelper med alt fra å kjøpe inn møbler til å tilpasse skap og senger i hjemmet. Han tar dem ut på middag og gir dem råd og veiledning. Guttene har også ”adoptert” Selah som sin nære familie. Spesielt Micha. – Vi har ingen mor å rådføre oss med. Selah kom til oss da vi sørget. De viser oss så mye kjærlighet, sier Demas med et kritthvitt smil.

Jobber på supermarked

Deyebe(19) og Demas(18) går på samme religiøse internatskole for gutter utenfor Hadera. Den er gratis for dem. De trives godt og reiser hjem i helgene. Til daglig er det Metalm (16,5) og Mekata (13) som er hjemme. Yekoye står for husholdningen; klesvask, rengjøring, matlaging og alt som skal til for å få et hjem til å fungere. Han jobber hardt som lagerarbeider på et stort supermarked.

Snart må han få litt utdannelse, sier Micha mens han hele tiden viser til hvilken enorm hjelp HJH’s støtte bidrar til: Penger til mat og litt nye klær foran høytider, spesialtilpasset skap i stuen, rørlegger, elektriker, senger, sengetøy, andre helt nødvendige effekter når storebrors beskjedne lønn og barnetrygd for de to yngste ikke strekker til. I sommerferien vil Deyebe (tenkeren, som vil bli dataingeniør) studere engelsk. Kurset bekostes av norske venner i HJH!

Drømmer?

Joda, Yekoye drømmer om å åpne en business, for eksempel en 24-timers åpen kiosk. 18-åringen Demash vil bli fotballproff, men legger til at harde studier må til om han ikke lykkes med fotballen. 19-åringen Deyebe vil jobbe med data, 16-åringen Metalm vet ikke ennå, mens yngstemann Mekata samvittighetsfullt har stukket til barnehagen for å hente sin lille niese.

De har et par tanter og onkler fra begge foreldrenes sider i Holon, dermed også kusiner og fettere. Brødrene elsker Israel og er veldig glade for sitt nye hjemland.

-Hvis vi jobber hardt, går det virkelig an å lykkes her!, sier de nærmest i kor.

Fadderbarna trenger deg!

Barn kan miste sine foreldre på mange måter, men de er alle traumatiske. Sykdom, terror, trafikk- eller arbeidsulykker kan brått endre hverdagen for de små. Hvert år står sørgende barn igjen etter familietragedier, også. Som voksen kan det bli for krevende å være immigrant – å måtte omstille seg og forstå et helt nytt samfunn.

Frivillige med erfaring
Selahs medarbeidere blir tilkalt eller møter opp, viser sin deltakelse og omsorg. De frivillige, som ofte selv har kommet i kontakt med Selah første gang som mottakere, vet hva fortvilelse og sorg er. De gir en hånd å holde i og en skulder å gråte på i den første vanskelige tiden. Innlevelse og varm omsorg kommer fra egen bitter erfaring og grundig opplæring.

Etter en tid kommer spørsmålet; hvordan skal barna innrette seg framover? For mange av søskenflokkene med etiopisk bakgrunn er det naturlig å holde sammen. Det er en viktig del av deres kulturbakgrunn; omsorgen for familien. Her er det ofte mellom fire og åtte barn. Store søsken oppgir sin utdannelse og sitt ungdomsliv for å ta vare på de mindre søstre og brødre. Eller en tante stiller kanskje opp.

Mange fra tidligere Sovjetunionen (FSU) er enebarn eller har en enkelt søster eller bror. Her vil det ofte være besteforeldre eller tanter eller onkler som trer inn i foreldrerollen.

Den minst umulige løsningen
Det er nødvendig med mange, lange samtaler før barna i samarbeid med Selahs sosialarbeidere og psykologer finner fram til det som oppleves som den minst umulige løsningen. Alle vil helst ha mor og far igjen, men det går jo ikke. Det tar tid å venne seg til tanken. Men mange opplever at det er godt og trygt å holde sammen med resten av familien, hvis det er mulig.

Og Selah støtter dem i det, hvis medarbeiderne og de frivillige som er i kontakt med den lille familien vurderer at det kan gå bra. Hvert hjem får besøk for å finne fram til hjelpemidler som kan forenkle hverdagen; et større kjøleskap eller en vaskemaskin, noen skap eller senger. Praktisk, jordnær, nøktern hjelp.

Ingen offentlig krisehjelp
I Israel har sosialkontorene ingen økonomiske midler til akutt hjelp i krisesituasjoner. De administrer bare de generelle trygdeordninger og har ikke noe å bidra med når ulykken er ute. De ansatte skriver henvisninger til private hjelpeorganisasjoner og bekrefter at NN bare har trygd å leve av og at vedkommende ikke kan klare ekstrautgiftene. Det offentlige anbefaler og betaler pensjonatskole (som er svært vanlig i Israel og meget enkle) eller fosterhjem når foreldrene faller fra. Det kan de dekke innenfor sine rammer.

Hver uke kommer den faste sosialarbeideren fra Selah på avlastningsbesøk, for å hjelpe med lekser og lek, samtidig som omsorgspersonen får en friettermiddag. Etter en plan besøker også faste frivillige familien og ivaretar spesielle oppgaver. Det kan være en ung mann som tar guttene med på fotballtrening.

Det gis også veiledning på individuell basis. Rollen som bestemor og oppdrager kan være vanskelig i et nytt land med andre skikker. Å skifte rolle fra storesøster til omsorgsperson er også en utfordring. Alle involverte parter skal samtidig bearbeide sin sorg.

Møter andre i samme situasjon
Selah arrangere månedlige møter for russisktalende bestemødre. Her kan de få ta ut sin egen sorg og diskutere sine hverdagsproblemer. Det kan også være et foredrag, for eksempel om det israelske skolesystemet som er svært forskjellig fra det i FSU.

Det er også helgeseminar for unge oppdragere, der de kan få veiledning i hvordan man kan forholde seg til sine småsøsken med autoritet. Her treffer de andre i samme situasjon og noen av alle de som sto i en slik situasjon for år tilbake – og som greide det og nå har sitt eget liv. Det er viktig med rollemodeller – og det er godt i en strevsom hverdag å treffe noen som har lykkes.

Nå i mars traff vi en slik etiopisk ungdom, som etter at småsøskene hadde flyttet hjemmefra tok fatt på en datautdannelse. Idag har han en bra jobb i IT-bransjen. I fritiden er han frivillig hos Selah og hjelper andre som nå står midt oppe i en tilsvarende situasjon. På retreat kan ungdommene også få bearbeide sin sorg – men også være unge og glade uten ansvar. Det kan være en morsom utflukt, festlig samvær og sport. Dette er en krevende situasjon som kan fortsette i ganske mange år!

Hjelp som monner
Alle immigrantbarna som rammes av slike ulykker trenger også økonomisk hjelp. Besteforeldrene, som selv er immigranter, er som regel minstepensjonister med omtrent kr 3 800 pr mnd i pensjon. Barna får mindre, de over 18 får ingenting hvis de har vært i landet lengre enn et år. Minstelønn er ca. kr 40 pr. time og mange arbeidsgivere er stolte over at de er så rause at de betaler minstelønn.

Husleie og strøm har norske priser, vannforbruket må man også betale for og i år er prisen fordoblet for å få folk til å spare på vannet – men dette er jo utgifter familien ikke kommer utenom. Israelske skolebarn må selv betale for bøker, papir og alt annet utstyr.

Så i tillegg til alt de strever med, må de leve ytterst forsiktig for å få endene til å møtes. Sorg og økonomiske bekymringer kan bli tungt å bære. Derfor er man svært takknemlig for at HJH skaffer norske faddere som yter et fast månedlig tilskudd. De unge omsorgspersonene får også veiledning i hvordan man styrer den private økonomien av sosialarbeiderne eller de frivillige.

Takk til fadderne
Under et besøk i Israel i mars ble vi minnet om hvilken stor hjelp dette tilskuddet er. I en ganske nøktern hverdag med stram økonomi, er familiene svært takknemlige for dette tilskuddet som kan gi hverdagen det lille ekstra eller ta toppen av uforutsette utgifter. De ber oss hilse til alle faddere og takke så mye for penger og ikke minst kjærlighet og omtanke. På en svart dag, når du føler deg helt alene, trøster det å vite at langt mot nord sitter to faddere som tenker på deg og bryr seg om din velferd. Det at noen helt fremmede støtter økonomisk og at de israelske frivillige er der for dem, er til uvurderlig hjelp i en vanskelig hverdag.

Når far eller mor faller fra, må besteforeldre eller andre slektninger trå til. Da kan hjelp utenfra være helt avgjørende for hvordan det går.

250 barn som trenger faddere! 

Hvert barn får to faddere som hver betaler kr 250 pr mnd. Av dette går kr 25 til å administrere ordningen hos HJH, kr 25 til Selah og resten går til omsorgspersonen. Eventuelle ekstragaver går uavkortet til barnet.
Fadderne får vite barnets nummer hos Selah og måned og år barnet er født, men ikke navn og bilde. Årsaken er at Selah er opptatt av å beskytte barna. Israelsk lovgivning er også meget streng når det gjelder bruk av bilder med barn. (Konfr. pedofilisaker på nett m.m.) Hvert år vil fadderne få en rapport om barnet.
På solidaritetsturen til HJH og MIFF i oktober-november vil turdeltakerne kunne være med på et møte med Selah der de også vil få treffe noen av de barna som er med på ordningen.

Selah – forberedt på det verste
Selah møter opp eller blir tilkalt for å hjelpe og støtte ved terrorhandlinger og ulykker. Deres mål er å vise personlig omsorg til dem som ikke har familie og venner rundt seg i en vanskelig situasjon. Selah har også mange godt trenede frivillige som stiller opp for å hjelpe til. De kan tolke og sørge for rent praktiske ting, som for eksempel å etablere kontakt med slektninger i utlandet eller finne tilsyn til barna.

Immigrantene har ofte språkproblemer. I en krisesituasjon kan det være ekstra problematisk og noen ganger livsfarlig. Hvis man er på sykehus kan det være helseinformasjon – for eksempel at man har diabetes eller er allergisk mot narkose – som må formidles til personalet for å unngå komplikasjoner.

Selah og de frivillige slipper ikke før de vet at vedkommende igjen er herre over situasjonen og sine liv. Det kan gå en uke eller år. Selah er der.

Disse hjelper du som fadder

Alenemor og fostermor

Hun kom til Israel fra FSU sammen med sin søster. Begge var alene med to barn. Sammen skulle de bygge en framtid.

Slik skulle det ikke gå. Søsteren fikk en alvorlig kreftdiagnose og døde etter kort tid i landet.

Nå står hun med ansvaret for alle fire barna – på én lønning. Og hverdagens mange oppgaver krever også sitt; matlaging, klesvask, innkjøp, foreldremøter og fritidsaktiviteter. Det er i all fall ikke rom for ekstrajobbing. Hun er takknemlig for å få en økonomisk håndsrekning til nevøen og niesen. Det varmer at noen i fjerne Norge ser hennes innsats og hjelper til.

Storesøstre som mødre

Disse to unge, etiopiske jentene kom til fedrenes land for noen få år siden sammen med sine mødre og småsøsken.

Begge sto plutselig med ene-ansvaret for familien, etter å ha mistet mødrene sine i sykdom. De kjemper for å holde søskenflokken sammen og oppdra dem til å bli “gagns menneskje”. Så langt har det gått veldig bra. De kan ikke få fullrost Selah for den hjelpen de får derfra. Støttekontakter stiller opp for ukentlig avlastning, sosialarbeidere kommer regelmessig på hjembesøk. Frivillige tar småsøsken med på turer. Og de har fått økonomisk støtte til for eksempel vaskemaskin og andre tekniske hjelpemidler som kan redusere arbeidsbelastningen.

Her er jentene fotografert i pausen på en “retreat”, der ungdommer i deres situasjon får veiledning og foredrag og får også møte andre unge i samme situasjon.

Enslig onkel ble pappa

En terrorhandling snudde opp-ned på tilværelsen i løpet av et sekund. Plutselig ble det å være onkel en hel-døgns beskjeftigelse. En utfordring for en yngre mann uten egne barn. Men de klarer det – med Selahs hjelp, støtte og veiledning.

Mødre for barnebarna

Alle disse damene har nå den daglige omsorgen for et eller flere barnebarn.

Når man selv har passert middagshøyden, har man begrensede krefter. Hverdagen er uhyre krevende og det er godt å komme sammen til månedlige møter hos Selah for å drøfte mulige problemløsninger med andre i samme situasjon og med fagfolk. Nytt land med en annen kultur, kombinert med at det er lenge siden man selv hadde barn i oppveksten, gjør at man blir usikker på hvordan man skal forholde seg i oppdragelsen av større barn.
På disse samlingene kan man også legge ansvaret fra seg litt og kjenne på sorgen og avmakten – før man igjen går ut i dagliglivet og møter barnebarna som trenger all mulig oppmuntring, trøst og kjærlighet. Noe de gjerne gir. Disse bestemødrene er takknemlig for all hjelp de får gjennom Selah.

Foreldreløse barn i Israel trenger faddere

17 dager før hadde han mistet sin mor i løpet av timer. Som eldste hjemmeboende, med 3 mindre søsken, hadde han blitt med til sykehuset da mor plutselig var blitt dårlig. Han satt og ventet på gangen, mens hun var inne til undersøkelse. Legen kom ut – for å informere, trodde gutten. Men moren var da gått bort i løpet av minutter og legene kunne ingenting gjøre. Gutten var i sjokk. Det var moren som var alene med ansvaret for familien. Alt sto og falt med henne.

Hans storesøster er gift og mor til fire små barn, hvorav et med Downs Syndrom – så hun har ikke overskudd verken av krefter eller penger. Så der er det lite hjelp å få. En bror på 20 år har jobb som mekanikker et helt annet sted i landet, så der nytter det heller ikke. Dermed sto denne ungdommen med hele ansvaret; begravelse og organisering av hverdagen og en meget trang økonomi. Selah stiller opp, hjelper med praktiske råd og trøster.
Denne skjebnen belyser hvor nødvendig det er å skaffe faddere, selv om de berørte kanskje ikke akkurat er barn lenger. Tenåringer mister også sine foreldre, de kan være sårbare og opprørske i en slik situasjon. De trenger støtte og veiledning, omsorg og varme i sorgen – når de plutselig står alene i verden med ansvar for småsøsken.

Unge mennesker vokser og trenger mye mat. De vokser fort ut av sko og klær. Da trengs det kontanttilskudd, for å få endene til å møtes. Denne lille familiegruppen kom umiddelbart inn på vår liste over barn som trenger noen faddere som kan bidra hver måned.

Hvorfor får vi ikke bilde?
Noen av våre faddere har ønsket seg bilde av “sitt” barn. Israelsk lovgivning er svært streng på dette området. For å utlevere et slikt bilde, må de pårørende undertegne en avtale der det blir oppgitt hvor, hvordan og hvilken dato bildet skal brukes. Dette blir i vår sammenheng svært komplisert. Og de pårørende kan erfaringsmessig være svært tilbakeholdende med en slik tillatelse.
Derfor bruker vi bare illustrasjonsfoto.

Lovgiverne – og Selah – er redd for misbruk av bilder, i disse internett tider. Det er også derfor fadderne ikke får besøk “sitt” barn, men det vil bli anledning til å treffe noen av barna og ungdommene sammen med de pårørende under solidaritetsturene til HJH. Fadder får oppgitt fødselsmåned og år sammen med et Fadderbarnsnummer hos Selah. Det vil bli sendt en årlig rapport om hvordan hvert enkelt barn har det, til de respektive faddere.

Derfor bør du bli fadder
Dette er de mest vanskeligstilte av alle immigrantene. Etter en krevende omstilling i et nytt land – eller kanskje midt under – går den nærmeste omsorgspersonen bort. Det skjer ofte brått og uten forvarsel i terror, ulykke eller sykdom. I de familiegruppene vi har med i vårt program er det eldre søsken, besteforeldre eller andre nære slektninger som nå oppfostrer barna. Stort og tungt ansvar legges på unge skuldre midt i sorgen. Eldre, som skulle ha glede av besøk av barnebarna, får nå heltidsansvar for oppdragelse, foreldremøter, klessvask og matlaging. Slikt tar krefter. Og man skal støtte hverandre i sorgen.

Så noen venner i Norge, som ser deg i strevet og sender penger regelmessig er til stor hjelp og glede. De fleste som tar på seg denne oppfostringsoppgaven gjør det av kjærlighet og plikt. For den som har ansvaret for mindreårige søsken eller barnebarn, er det naturligvis en stor lettelse å vite at det kommer inn litt ekstra hver måned. Penger som kan dekke et par nye sko fordi de gamle er blitt altfor små, en fødselsdagskake eller litt strikkegarn til en varm genser – det lyser opp i en trist og krevende hverdag. Derfor bør du bli fadder!

Til vår store glede er det mange som har meldt seg som faddere. For Selah og HJH er det godt å vite at nærmere 200 slike avtaler er inngått. Vi har 250 barn på liste som skal ha to faddere hver. Og ordningen kan utvides. Mange har det vanskelig. Så vi håper at det blir enda flere av våre givere som føler at de kan ta på seg et slikt ansvar i tillegg til vanlige gaver til vårt arbeid med å hjelpe jøder hjem. Vi håper å høre fra deg.

Har du hjerterom for et fadderbarn i Israel?

Bestemor har fått eneansvar for barnebarna etter at sønn/ far ble drept av en Kassamrakett.

Et godt øyeblikk med gjensidig kjærlighet og stolthet.

Et tungt ansvar for søskenflokken er lagt på pur unge skuldre.

Å gi trøst og omsorg midt i egen sorg er krevende. Hjelp oss å redusere deres økonomiske bekymringer.

Noen immigrantbarn opplever å miste sine foreldre i sykdom eller ulykke etter at de er kommet til det nye landet. Under den krevende omstillingsprosessen som immigrasjon er, mister de sitt eneste, faste holdepunkt i livet. I noen tilfeller gjennomlever de foreldrenes lange sykdomsperioder med angst og uro, før de står der – alene. Andre ganger skjer det
brått og dramatisk. Det er svært tunge skjebner som er blitt lagt på små skuldre.

I mange tilfeller stiller slektninger opp. Det kan dreie seg om besteforeldre som tar over foreldreansvaret for barnebarn.
Tenk deg å bli småbarnsforeldre igjen som pensjonist, til barn som også skal hjelpes over savnet av sine foreldre. Dette skjer samtidig med at “du selv” skal greie å leve videre med tapet av kjære barn og svigerbarn.

Jeg har møtt en ung kaukasisk tante, som sto med to sørgende barn på 10 og 12 år, i tillegg til sine egne to, som hun var alene om å forsørge. Noen få år tidligere hadde hun og hennes søster immigrert sammen, begge enslige med to barn hver. Tanken var at de skulle hjelpe og støtte hverandre i deres livs prosjekt – å bosette seg i Israel. Virkeligheten ble helt annerledes. En alvorlig kreftdiagnose med dødelig utgang snudd opp ned på alt.

I Sderot traff jeg en etiopisk tante som ikke selv hadde barn, men som tok over en søskenflokk på fire etter et tilsvarende
hendelsesforløp. I nyhetsbrevet for juni presenterte vi dere for etiopiske ungdommer som har tatt foreldreansvaret for sine yngre søsken.

Store søsken som stiller opp og setter egne behov tilside for en tid, for å hjelpe de andre. Men den slags har menneskelige
omkostninger, så vårt prosjekt Selah, Israel Crisis Management, prøver å hjelpe dem til å klare den viktige oppgaven med å holde familien samlet og leve videre i det nye hjemlandet.

Jeg blir beveget og imponert over disse pårørendes innsats. Storesøster Fetelwork – som kjemper seg igjennom med sine fem søsken – sa det slik i et tidligere intervju: “Hva annet kunne jeg gjøre?”. “Nei”, tenker jeg, “for de aller fleste av oss er det den eneste løsningen, om det skulle hende oss.”

Samtidig får jeg så lyst til å gi henne en håndsrekning, ta en klessvask eller sitte barnevakt. Hva kan vi gjøre for å jevne
veien for disse hverdagsheltene?

Og så kommer det for en dag, at disse menneskene, i tillegg til alt det andre de strever med, har en uhyre stram økonomi!

Støtten fra det offentlige er minimal. For mennesker som dem jeg har beskrevet ovenfor, er det i de fleste tilfeller
liten eller ingen mulighet til å skaffe seg egen inntekt. Så de spinker og sparer og det går så vidt. Her kommer da fadderskapsidéen inn. Hvis disse barna får
et par faddere hver, som sender et fast beløp hver måned + kanskje en gave til høytidene og fødselsdag, ja så letter
presset litt på alle dem som tar på seg å oppfostre disse barna.

Jeg hørte om en jente fra en slik søskenflokk, som fram til sin Bat Mizva (jødisk “konfirmasjon”) bare hadde gått i klær hun hadde arvet. I anledning av den store dagen fikk hun en ny kjole av Selah. Vi kan alle forestille oss hva dette gjorde
for henne! Hvem vil ikke gi av sin overflod for å glede et medmenneske.

Av alle immigranter i Israel er disse barna de som har det vanskeligst. Derfor håper Selah og HJH at du kan ta medansvar for et av de 250 foreldreløse immigrantbarna
som de har prioritert til HJHs nye innsamlingsarbeid. Det er så viktig at familiene holdes samlet. Den beste omsorgen barna kan få, er fra sine aller nærmeste, så la oss hjelpe omsorgspersonene til å ta vare på sine.

Meld deg som fadder her.