Bestemødre måtte bli mødre igjen

Bestemorsmødre. Fra venstre: Larissa fra Holon, Luba fra Beitar Illit, Tatjana fra Dimona, Lena fra Netanya og Nadjeza fra Beersheva.

De møtes månedlig i det hvitkalkede huset hvor SELAH holder til, i Neve Zedek-bydelen i det sørlige Tel Aviv. Mister aldri et møte, selv om veien hit kan bli lang for enkelte av dem Til det som for utenforstående kan se ut som hyggelig kaffekos og drøs babusjkaer imellom.

Men på timeplanen står fag som man skulle tro passet best for vordende førstegangsmødre: Hvordan de skal hjelpe barna med lekser, hvordan de skal takle barnas problemer, hvordan de skal sette grenser i oppdragelsen, hvordan de skal innrede barnerom – og ikke minst – hvordan de selv skal takle hverdagen som foreldre langt inne i bestemorsalderen. “Hva skjer med barna når jeg dør”? er bare ett av de mange fortvilte spørsmål som krisesenterets sosiologer og psykologer strever med å gi dem svar på.

Krever stor styrke
De fem bestemødrene vi pratet med er ikke alene om å måtte ta seg av sine barnebarn i mors og fars sted. SELAH kjenner til minst 40 slike tilfeller. Noen få av bestemødrene har en mann som kan bidra litt, men stort sett er de alene i den ufrivillige rollen. Ofte uten annen familie enn sine barnebarn. Da er det godt å møtes til de månedlige fellesskapene, høre at de ikke er alene om problemene. Få råd, trøst og ofte praktisk hjelp til å kunne fortsette. Jo, de er sterke og oppofrende kvinner, men likevel, til tross for tapre forsøk på å holde dem tilbake overfor intervjueren, presser tårene seg frem når de kort skal skildre sine personlige tragedier:

Skjebnene
Larissas datter og svigersønn ble drept da terrorister sprengte hotellet hvor de bodde i Taba, Sinai. Familien måtte ta seg av de etterlatte barnebarna, en pike på 12 og gutt på seks år. Larissa er litt heldig, etter som hennes mann lever og kan hjelpe litt til med oppdragelsen.

Luba mistet sin datter i en bilulykke for ti år siden. Hun var enslig mor, og Luba måtte ta seg av tre barnebarn, en pike på ni og to gutter på henholsvis tre og to år.

Tatjanas barnebarn kom til henne fra Russland for syv år siden, etter at de ble foreldreløse. I dag er hun mor og far for en gutt på ti og jente på 17 år.

Lenas datter ble drept i Moskva for ni år siden, på brystet hennes fant politiet antisemittiske betegnelser risset inn. Hennes lille datter forsvant. Lena og hennes mann måtte ta seg av sitt barnebarn, en gutt på ni år. Lena har ellers ingen familie i Israel, og er takknemlig for den psykologiske og finansielle hjelpen hun har fått fra krisesenteret.

Nadjeza klarer ikke å holde tårene tilbake når hun kort skal skildre sin familieskjebne. Hennes datter, enslig mor, døde av kreft for fem år siden. Siden har hun måttet ta seg av sine to barnebarn, en pike på syv og gutt på 12
år.

Fellesskapet
Det finnes mange slike små bestemorsgrupper som får “foreldreundervisning”ved SELAH. De er rørende takknemlige for all hjelpen de får til å kunne takle hverdagene og være der for sine foreldreløse barnebarn. Og det gir dem styrke å vite at de ikke er alene om denne fortvilte situasjonen.

I enkelte helger om sommeren arrangerer SELAH utflukter for bestemødre og barnebarn, hver for seg, slik at begge parter får slappet av og nyte fellesskapet. De årlige Chanuka-festene med besteforeldre og barnebarn er svært populære. For barna er det ikke minst viktig å se at de ikke er alene i verden om å være foreldreløse hos besteforeldre.

– Ingen som ikke har gjennomgått det som har rammet oss vil forstå, sier Tatjana stille. Og Lena legger til at hverdagens problemer slett ikke er over når småbarnsalderen er over. Som alle “normale” foreldre vet, oppstår nye problemer etter hvert som ungene vokser til.

– Når noen lytter til din smerte, er det lettere å komme gjennom hverdagen, sier SELAH-leder Ruth Bar-On.