Å bygge identitet er å redde liv
Mest fremtredende i feiringen er den første kvelden (de to første hvis man ikke bor i Israel), seder-aftenen. Her fortelles hvert år historien om utgangen av Egypt. Hensikten er særlig å lære barna om dette; å bringe historien videre, og måltidet er lagt opp slik at barna skal bli nysgjerrige og spørre hvorfor vi gjør så mye på en annen måte enn ellers.
Måltidet får således også en klar pedagogisk innfallsvinkel. Historien og alt som skal gjøres er fastlagt i Haggadah, men teksten i Haggadah forventer at den ikke bare skal leses, men også kommenteres og diskuteres. Tidlig i Haggadah kommer fortellingen om de fire barna, (sønnene); én vis, én ond (ikke helt betegnende oversettelse), én naiv og én som ennå ikke vet å spørre. Jeg skal ikke gå inn på hele denne teksten, som byr på flere utfordringer, men kort fokusere på hva som er spesielt med denne ”onde”. Han er ikke slem, han spør bare om hva denne feiringen ”betyr for dere”, altså ikke for ham selv. På den måten har han utelukket seg fra det jødiske fellesskapet.
Jødisk historie forteller oss at slik var det også i Egypt under slaveriet, ikke alle jøder anså seg som en del av folket, og de ble da heller ikke reddet ved utgangen fra Egypt, de valgte å bli igjen.
Dessverre er det slik i dag også, både i og utenfor Israel, og særlig blant mange unge jøder fra det tidligere Sovjetsamveldet. De har aldri fått noe opplæring i deres religion og kultur, kommunismen forbød det, bare visst at de ikke hørte til flertallet i det landet de bor i eller kom fra. Disse er i ferd med å gå tapt hvis de ikke får kunnskap om deres historie og identitet. Det paradoksale er at skulle det komme nye bølger med voldsom antisemittisme der de bor, vil de ikke bli spart av mobben, de blir akkurat slik det også var under nazismen, offer for det samme hatet på lik linje med de mest religiøse.
Antisemittene skiller, i deres sykelige hat, ikke mellom jøder.” Derfor er det så viktig for oss å nå ut til disse unge med kunnskap om deres historie og identitet, religion og kultur; ikke for å ”omvende” eller religiøst indoktrinere dem, men for å redde dem, for å muliggjøre at de har et reelt valg, at de forstår at de kan komme til Israel og bli en integrert del av samfunnet der, til glede og nytte for landet. Av samme grunn er det også viktig å nå dem som allerede er kommet til Israel uten noen klar identitet; å gi dem kunnskap og trygge deres identitet. Slik vil de føle seg som en del av landet, kunne ta aktiv del i livet i Israel, og ikke forlate det igjen frustrerte og sende feil signaler til de steder de da reiser til.
Dette er en viktig grunn til at vi også støtter prosjekter som i tillegg til helt nødvendig sosialt arbeid blant nye immigranter også driver slik kunnskapsformidling, som for eksempel Machanaim og Ezra.
Hver gang en identitetsløs jøde finner tilbake til sine røtter, vet vi at han også gis mulighet til å sikre sitt eget liv, sin familie og til å flytte til Israel hvis han eller hun ønsker det.
Vil man muliggjøre profetien om at alle jøder skal vende hjem til Israel, fra fra alle verdens hjørner, er dette et helt nødvendig arbeid. Det er å redde en sjel, og som det heter, den som redder en sjel er som om han eller hun har reddet en hel verden.
Takk for deres fortsatte generøse støtte, takk for at dere er med på å hjelpe jøder i mange land med å kunne vende tilbake til Israel, takk for at dere også på denne måten er med på å redde liv!