Du kan få skattefradrag på gaver til Hjelp Jødene Hjem. Foto: Norges Bank

Skattefradrag på gaver til HJH

Visste du at du kan få skattefradrag på gaver på inntil 16.800 kroner?

Det er veldig enkelt og lurt!

Ta kontakt med kontoret på e-post: post@hjhome.org eller på telefon: 22 36 21 70 og gi oss ditt personnummer, så registrerer vi det.

Sammen med Rivki fra Shoulder to Shoulder får immigrantene fra Odessa som vokste opp på barnehjem hjelp til å bli selvstendige voksen. Foto: Rebekka Rødner

Rivki hjelper immigranter med barnehjemsbakgrunn

«De alle fleste av de jeg jobber med, vokste opp på barnehjem i Odessa,» forteller Rivki. Rivki er sosialarbeider hos Shoulder to Shoulder. Nå er de voksne og har immigrert til Israel, men har vanskeligheter med å finne ut av samfunnet. «Jeg hjelper dem å komme seg inn og klare seg selv i det israelske samfunnet,» er Rivkis kontante svar på hva som er målet hennes.

 

På grunn av barnehjemsbakgrunnen deres har denne gruppen immigranter ekstra problemer, forteller Rivki: «Generelt kan man si at russerne er mer mistenksomme enn andre immigranter. Denne gruppen kommer med dette dypt forankret fra barns ben av.» De har grunnleggende problemer med å skape tillit og tilknytning. De fleste er i Israel helt alene – uten familie eller venner som kan støtte.

 

Tilrettelegger og skaper forståelse for det israelske samfunnet

«Min viktigste utfordring som sosialarbeider hos Shoulder to shoulder er å være en som tilrettelegger for familiene, og som samtidig har et spesielt fokus på å bare være “israelsk”. Jeg går inn i et relativt lukket samfunn.» forteller Rivki. «Min familie er israelsk, jeg har ikke selv innvandret til Israel, og jeg snakker ikke russisk.» Så når de først kommer til Rivki kan det i begynnelsen være en utfordring for dem, fordi hun representerer et system de ikke stoler på, har mistillit til og ikke forstår. Men, sier Rivki: «Jeg kan fortelle dere – jeg har nå jobbet hos Shoulder to Shoulder i seks måneder og det fungerer.»

 

Rivki hjelper dem med det som er de grunnleggende problemene de har, slik at de kan utvikle seg til å bli aktive og gode samfunnsborgere. De føler seg ensomme og forlatte – ikke bare fordi de er i et nytt land, men fordi det er det livet har lært dem. Det betyr at de stiller svakere enn andre immigranter, fordi de ikke vet hvordan de skal skape seg et nettverk, eller finne ut av hvem det er de må snakke med innenfor byråkratiet for å få ordnet ting.

 

Etter seks måneders arbeid med dem, både kjenner og stoler de nå på Rivki, de kommer til møtene med henne klare til å arbeide med vanskelighetene sine og komme seg fremover, både for sin egen del, og for sine barns del.

 

Språkvansker har store konsekvenser

En av de store utfordringene er språkvansker, forteller Rivki. Mange av dem snakker ikke mye hebraisk. I mange tilfeller, hvis det er et ektepar, kan kun en av dem snakke tålelig med hebraisk. Det betyr at de ikke klarer å navigere i det hebraisk-talende landskapet – hvilket igjen betyr vanskeligheter med å navigere byråkrati. De vet stort sett ikke hvilke rettigheter de har, hva slags hjelp de kan få fra myndighetene og andre institusjoner. Dette gjør at de totalt mister tilliten til systemet. I tillegg får de ofte i økonomiske problemer. I banken er alt på hebraisk, og de har kanskje tatt opp lån, men skjønner ikke betingelsene, og klarer ikke betale tilbake i tide – og kommer i økonomisk uføre.

 

Arbeidet er svært krevende, og det krever mye kreativitet fra Rivkis side. Hun har for eksempel en familie hun jobber med, der konen ikke snakker spesielt godt hebraisk. Det gjorde arbeidet ekstra vanskelig, fordi hun følte seg utenfor og tilsidesatt. Rivki med sin vilje til å prøve «alt» foreslo at de skulle også kommunisere via email, slik at kvinnen kunne skrive til Rivki på russisk og Rivki bruker et oversettelsesverktøy på internett til å forstå det kvinnen skriver til henne. Rivki skriver så tilbake på hebraisk, og kvinnen gjør det samme. Takket være Rivkis evne til å skjønne hva som foregikk, gjør både kvinnen og familien fremskritt i sin israelske hverdag.

 

Arbeidplan med behov og mål for hver familie

Sammen med Rivki utvikler hver familie en arbeidsplan med behov og mål som de kan forholde seg til. De ser at etter hvert kommer det både økonomiske og personlige gevinster. Noe ser de med en gang, som for eksempel at barna får mer hjelp etter skolen ved et kommunalt etterskoleprogram de ikke tidligere var klar over at barna deres kunne gå til. Ved hjelp av Rivki finner de ut av det økonomiske hullet.

Rivki var blant deltagerne som deltok på HJHs seminar i Jerusalem i juni 2014. Foto: HJH

Rivki var blant deltagerne som deltok på HJHs seminar i Jerusalem i juni 2014. Foto: HJH

5775 Shana tovah fra HJH

Shana tova – et søtt og godt år!

Shana tova umetuka 5775 – 2014/15!
Vi ønsker alle et søtt og godt år!

Onsdag kveld, 24.september 2014, starter den jødiske nyttårsfeiringen som varer i to dager. Dagene er fylt med eple og honning, runde challot (flettebrød) og andre runde og søte saker – for nettopp et søtt og godt år!

Ukrainske flyktninger er glade for å ha kommet til sikkerheten i Israel. Foto: Jewish Agency

Nye immigranter fra Ukraina til Israel

Rundt 320 ukrainske immigranter immigrerer hver måned til Israel, det er en økning på 132% fra 2013. Basin- and Murzak-familiene ble evakuert fra Donetsk for noen uker siden. De er glade for å ha kommet til Israel, med blant annet HJHs hjelp. De har allerede startet sine nye liv i Israel på absorberingssenteret i Karmiel – nok et HJH-prosjekt. Der kommer de til å bruke den første tiden til å lære hebraisk og lære om livet i Israel – alt fra hvordan byråkratiet fungerer og sosiale spilleregler i samfunnet. Den første tiden i Israel er full av møter med det offentlige – man må registrere seg hos inneriksdepartementet, absorberingsdepartement, helsevesen, skolevesen. Hvis man kommer med utdannelse fra universitet eller liknende skal man også starte den lange prosessen med å få papirene godkjent i Israel. Og ikke minst skal man starte jakten på en jobb. Ofte må immigrantene starte helt på nytt igjen – med ny utdannelse (eller ta deler av utdannelsen på nytt), eller rett og slett bare takke ja til en hvilken som helst slags jobb for å kunne livnære seg og ungene.

Barna har også store utfordringer foran seg – å begynne på ny skole med lite hebraisk-kunnskaper er ikke lett. Da er det godt å bo den første tiden på et absorberingssenter der det er andre jevnaldrende i samme situasjon, og der sosialarbeiderne kan hjelpe både barn og foreldre med å forstå hjemmeleksen, beskjeder fra skolen og ikke minst timeplanen!

Vi ønsker dem lykke til!

Flight 404 Ethiopian Air fra Addis Adeba

“Nå står jeg utenfor hotellet – hvit Mazda.” SMSen tikket inn kl 01:00 om natten. Straks etter kjører jeg sammen med direktør for Europa-avdelingen i Keren Hayesod, rabbiner Ari Abramowitz ut av Jerusalem i retning Ben Gurion flyplassen. Trafikken er overraskende tett, luften er svært kjølig denne marsnatten.

 

Vi skal være med på å ta imot 52 nye immigranter fra Etiopia. På flyplassen venter Maayan Navon, ansvarlig for mottaket av denne gruppen som kommer med ordinært rutefly. I ventehallen står forventningsfulle slektninger, venner og kontaktpersoner – det er overraskende mye aktivitet her klokken to om natten.

 

Sammen med Maayan venter tolv evangeliske kristne fra Hamburg. De er også Keren Hayesods gjester, som jeg. Vi har alle sett fram til å få ønske en immigrantgruppe fra Etiopia velkommen.

 

Forsinket fly

Vi blir nøye kontrollert og slipper så inn bakveien, forbi bagasjebånd og passkontroll, inn i området der reisende kommer gående fra flyene. Her får vi beskjed om å vente. De tyske gjestene har med smågaver og øver på et innslag som de har laget for å glede de nyankomne etiopierne. Flyet er forsinket, men det er mye å se på, bølge etter bølge med reisende kommer, mange ortodokse fra forskjellige steder i Øst-Europa som skal samles for å markere dødsdagen til menighetens grunnlegger, – familier med mange barn på vei hjem fra familiebesøk i USA.

 

Endelig kommer beskjeden –“De har landet” og vi går ut på rullebanen gjennom en sidedør.

Det er disig og småkaldt, men brått kommer en buss ut av nattemørket og vi får komme på. 52 slitne immigranter i finstasen smiler sjenerte til oss etter mange timers reise. De tolv fra Hamburg stiller seg opp bak i bussen og synger israelske sanger vi alle kjenner – og nå smiler mange fra øre til øre – dette er stas!

 

Vi kjører noe som føles svært lenge og kommer til slutt til den gamle terminalbygningen, hvor vi alle går inn. Folk blir bedt om å sette seg. Det står vann på flaske og sandwicher pakket i cellofan på bordene. Immigrantene rører det ikke, før de får vite at det er bare å forsyne seg. Mat pakket i slike poser er noe nytt, så turlederne må vise hvordan man åpner dem.

 

Tre generasjoner

Gruppen består av familier – i noen tilfeller tre generasjoner, og enslige. De enslige er mest unge gutter. Alle venter nå spent på å bli kalt inn på immigrasjonskontoret der de får ID-kort, helseforsikringskort og annen informasjon. I mellomtiden synger vennene fra Tyskland, viser sine danser, synger og spiller fløyte. Og de deler ut smågaver, særlig er ballonger til barna svært populært. Ventetiden er lang for de små, men de utforsker lokalet, leker med sine nye venner og virker mindre slitne enn sine foreldre.

 

Når alle formaliteter er overstått, går immigrantene inn i fire forskjellige busser. De mest barnerike familiene skal til mottakssenteret IBIM utenfor Sderot, stedet som HJHs givere støtter. Mindre familier har en to og en halv times busstur foran seg til et senter nord for Naharia, opp mot den libanesiske grensen. De enslige drar til to forskjellige senter i det sentrale Israel.

 

Klokken er 4.15. Dagen i Israel begynner snart, men dagen har allerede startet for disse 52 nyeste av Israels immigranter. Det har vært en følelsesladet og inntrykksrik morgen for oss alle sammen. Vi vinker farvel og ønsker dem alt godt i deres nye tilværelse.

 

Bildetekster, bilder i prioritert rekkefølge

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 213:

OBS: Dette bildet kan beskjæres en del i bunnen og toppen, og evt også på høyre side.

 

Den gamle terminalbygningen på Ben Gurion er rammen for 52 etiopieres første og nattlige møte med Israel.

 

Bilde Etiopiere ankomst 140313,3.2013 247:

Selv om det er flere generasjoners lengsel som nå blir oppfylt, er det mange formaliteter som må ordnes.

 

Jødiske flyktninger fra Ukraina er glade for å være i Israel. Flere venter. Foto: Jewish Agency

Situasjonen i Øst-Ukraina forverres stadig

Situasjonen i østlige Ukraina er vanskelig for alle innbyggerne der. Mange har forlatt området. En del jøder har gjort aliya til Israel, mens andre har flyttet vestover.

I byen Lugansk har den jødiske menigheten bedt alle sine medlemmer om å forlate byen og reise til tryggere steder. Rundt 200 jøder bor under kummerlige forhold som flyktninger i byen, mens ytterligere 500 har flyktet i alle retninger.

I Donetsk-området, som er under kontroll av pro-russiske grupper, regner man med at det er ca 3000 jøder igjen av 10 000 før den siste krisen startet. Flesteparten av dem er gamle mennesker. Rabbiner Vyshedsky som leder menigheten der, forteller at en del dro til andre deler av Ukraina, men måtte komme tilbake igjen fordi de ikke hadde midler til å betale husleie eller kjøpe mat.

Av de som nå planlegger å gjøre aliya fra Dunetsk har the Jewish Agency hjulpet ca 30 til Dnepropetrosk, der de bor, inntil papirarbeidet er gjort ferdig.

The Jewish Agency forteller om vanskelige forhold, og at for ikke lang tid tilbake falt en rakett kun 700 meter fra der deres kontor er i Donetsk. De holder kontoret sitt oppe så mye de kan for å hjelpe så mange som mulig til sikkerheten i Israel.

Kilde: The Jewish Agency

Kjære giver!

Kjære giver

De siste måneders hendelser bekrefter med all sin tydelighet at vi i Hjelp Jødene Hjem gjør et viktig arbeid og at hjelpen dere gir virkelig kommer mange til gode. Selv om vi ønsker noe annet, så ser vi at behovet for denne hjelpen vil være der i mange år fremover.

Ved våre giveres hjelp har vi i en årrekke vært med på å trygge hverdagen for svært mange som bor i området nær Gaza-stripen; blant annet ved å gi støtte til bombesikre rom og til å finansiere en trygge transport av skoleelever til og fra skolen.

Ved våre giveres hjelp har jøder som har blitt nødt til å flykte fra nesten alt de eier i de østlige deler av Ukraina hvor borgerkrigslignende tilstander i dag hersker, kunnet flytte til Israel og starte et nytt liv uten frykt for nye forfølgelser.

Dette er bare to av våre mange prosjekter som dere er med på å støtte, men disse to trenger ekstra oppmerksomhet nå og i tiden fremover. Vi retter også fokus på det sterkt voksende jødehatet i Europa, hvor jøder i dag drepes, mishandles eller trakasseres på det groveste bare fordi de tør vise at de er jøder.

Kanskje holder den siste våpenhvilen mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene når det gjelder Gaza-stripen og som i skrivende stund er en dag gammel, fortsatt når nyhetsbrevet kommer ut, men vi vet at ting kan snu seg fort. Det er ingen grunn til å tro at Hamas vil endre sin målsetning om å utslette Israel og dets jødiske befolkning, at de ikke vil fortsette å konstruere og smugle inn nye raketter og granater til bruk mot den israelske sivilbefolkningen. Det vil dessverre hele tiden være krefter som arbeider for å ramme Israel med nye terroraksjoner. Derfor kan vi ikke stoppe i vårt arbeid her. Vi må fortsette å være med på gi innbyggerne i Israel som bor i nærheten av Gaza-stripen, fysisk trygghet!

En viktig faktor til, som aldri må glemmes, er hvilken enorm psykisk støtte dere er, ikke bare for de som direkte mottar vår hjelp, men også for de andre som lever under frykt for eller blir utsatt for terroraksjoner. Dessverre så opplever de at verdenssamfunnet ikke bare glemmer dem, men at det faktisk gir støtte til terroristene. Å da vite at det finnes mennesker i et trygt hjørne av verden, som ikke bare føler med dem, men som gir av sitt eget for å hjelpe, det gir mot og styrke til å takle vanskelig hverdag og fortsette å bli boende i denne delen av Israel.

Takk for den støtte dere gir Israel og det jødiske folk i en svært vanskelig tid, hjelpen betyr så uendelig mye for alle de som nyter godt av den!

 

  • yvind Bernatek

styrets leder