Ny daglig leder – Rebekka Rødner

Vi i styret har det siste året visst at Eli Finsveen, vår daglige leder i mange år, ønsket å trappe kraftig ned, men kanskje ikke helt begi seg inn i pensjonistenes rekker. Eli har gjort en fantastisk innsats, og det var med tungt hjerte vi måtte innse det uunngåelige og starte prosessen med å finne frem til en ny daglig leder.

 

Styret drøftet i høst hvorledes driften av kontoret kunne organiseres, og ikke minst hvilke egenskaper vi ønsket fra en daglig leder. Vi var klar over at samtlige oppgaver som kan legges under en daglig leder er større enn ett årsverk, så vi visste at noen oppgaver måtte settes til andre.

 

Dette har vært en omfattende og krevende prosess. Stillingen ble utlyst i 2013 med søknadsfrist i desember. Vi var heldige å få inn et stort antall søkere, hvorav mange var godt kvalifiserte.

 

De innkomne søknadene ble gjennomgått nøye med henblikk på hvem som i første rekke skulle innkalles. Dette arbeidet ble i det vesentlige ledet av to av styrets medlemmer, Jorunn Andestad Langmoen og Ola Liland. Styremedlem Jan Benjamin Rødner som erklærte seg inhabil da søkerlisten forelå, har ikke deltatt på den videre styrebehandlingen av denne ansettelsen.

 

Fire søkere ble innkalt til førstegangsintervju, hvor Jorunn hadde tre av disse og jeg ett.

 

Etter dette ble vi stående med tre aktuelle søkere som, i samsvar med vedtak på styremøtet 27.1.2014, ble innkalt til annengangs intervju. Disse intervjuene ble foretatt av Jorunn og Ola. Jeg hadde deretter et møte med dem, og med bakgrunn i en helhetsvurdering av hva som skulle ligge hos daglig leder og hva som kunne settes til andre, ble en enstemmig innstilling presentert for styret.

 

Ekstraordinært styremøte som behandlet ansettelse av ny daglig leder, ble gjennomført 10.februar 2014. Innstilling ble inngitt enstemmig vedtatt, og Rebekka Herberger Rødner ble tilbudt stillingen som daglig leder i HJH. Hun har til vår glede akseptert tilbudet.

 

Eli Finsveen forlater oss ikke helt, hun vil føre våre regnskaper og være ansvarlig for høstens givertur. Rebekka kjenner vår organisasjon ganske godt allerede. Hun vikarierte for Eli i 2013 da Eli hadde et lengre sykefravær etter å ha hatt et ublidt møte med glattisen, og hun har de siste årene vært redaktør får vår internettside og for vår Facebook side.

 

Eli og Rebekka vil overlappe hverandre mer eller mindre frem til sommeren, så de særdeles velfortjente takkeordene til Eli kommer i en senere utgave av vårt nyhetsbrev.

 

Vi i styret ser frem imot å samarbeide med Rebekka. Vi er trygge på at vi har fått en meget godt kvalifisert medarbeider.

 

  • yvind Bernatek

styrets leder

Kjære giver

Kjære giver

Jeg skal ikke forsøke å grunne for mye på årsakene, for de er trolig mange, men jødehatet, både det bevisste og det bevisstløse, brer stadig om seg i Europa og dessverre også i Norge. Det er ikke mer enn noen få dager siden nettutgaven av NRKs Trygdekontoret, sendte den mest motbydelige vitsing omkring Holocaust, fremført av en kvinne med røtter utenfor Norge, og som selv burde vite litt om rasisme. At hun ikke evner å forstå får så være, men at NRK ikke har anstendighet til å beklage dette, er lang verre, selv om de fjernet innslaget fra nettet.

Omtrent samtidig fikk vi høre at Hennes og Mauritz trakk tilbake en t-skjorte for kvinner. Den var preget av et dødninghode innrammet i en davidstjerne. De har riktignok beklaget dette på det sterkeste og trukket griseriet fra alle butikker verden over, men bare det at noe slikt kan lages og tas inn i en slik stor kolleksjon og selges, er hårreisende.

Da vår grunnlovs 200 års jubileum skulle feires, var det lagt opp til en inkluderende feiring, så inkluderende at den eneste folkegruppen det ble harselert med over gammel antisemittisk lest, var jødene.

Er alt dette tilfeldig? Neppe. Noe har gått virkelig galt her, og jeg er redd det er svært mange aktører som bærer et felles ansvar, både tradisjonelle jødehatere fra ytterste høyre og venstre fløy, som de som ikke klarer å erkjenne sitt hat, og derfor i stedet uttrykker det ved å rette deres ynkelige hat mot Israel, godt hjulpet av norske medier.

Da er det godt at det finnes folk som står imot, som taler Israels sak og som står opp for verdens jødiske befolkning. Dere er i så henseende flotte ambassadører for det gode!

Som dere vil se av dette nyhetsbrevet, skjer det mye internt også. Eli Finsveen, vår daglige leder, trapper snart ned, og ny daglig leder ansettes; Rebekka Rødner Herberger. Hun er i dag redaktør for vår internettside og for vår Facebook. Vi vet hun kommer til å gjøre en god jobb.

Programmet for høstens givertur er også på plass, og jeg oppfordrer dere virkelig til å delta. Det er en fantastisk måte å se Israel på. Selv om dere har vært mange ganger i Israel tidligere, er det å møte noen av våre prosjekter og menneskene bak, uforglemmelige opplevelser som gjør inntrykk for livet.

Våre mange prosjekter trenger all den støtte dere kan gi, så vi håper dere fortsatt vil gjøre dette mulig. Har dere tilgang til Internett så besøk vår hjemmeside eller vår Facebook. Bli venn med oss der, og del vår side med alle deres venner, da kan vi få nye givere og hjelpe enda flere!

 

  • yvind Bernatek

styrets leder

Net@-ungdommen får hjelp til sin egen fremtid med ekstra dataundervisning. Samtidig gir de tilbake til de nye immigrantene - via både hebraisk og dataopplæring. Utrolig!

De føler de er til nytte

Net@ ungdommene var i full gang, da vi kom på besøk på mottakssenteret for nye immigranter i Be’er Sheva. Vi treffer 12 – 15 lokale ungdommer som har meldt seg til et fire-årig program, fire ettermiddager i uken etter skoletid. Dette er seriøse greier; de lærer programmering, prosjektledelse, omsorg for lokalsamfunnet og teknikk. Når de har fullført dette programmet og videregående skole, står forsvaret klart til å sluse dem inn i viktige posisjoner der – gjerne med jobb videre etter avsluttet førstegangstjeneste. Eller Israels dataindustri tilbyr godt betalte jobber.

 

HJH brenner for dette programmet, som tilbys ungdommer i utkantkommunene. Det krever mye av de unge, men sikrer dem arbeid etter fullført kurs. Det er lite frafall, de unge forstår hva det gjelder – og ikke minst; de har det morsomt i et hyggelig læringsmiljø. Tanken er at de unge – som ofte kommer fra vanskeligstilte immigrantfamilier – skal kunne få en inntekt som setter dem i stand til å forsørge seg selv og trolig også hjelpe sin familie.

 

Men tilbake til jentene og guttene på datarommet i mottakssenteret denne ettermiddagen; dette var elever fra første trinn, som skulle gjøre noe for lokalsamfunnet. De kom sammen her for å finne feil på datamaskinene, reparere maskiner, få skjermene til å fungere, fjerne virus o.s.v.

 

Under kyndig veiledning av en lærer, får to unge to datamaskiner som ikke fungerer til å bli en som virker. På gangen venter noen 6 – 8 åringer fra Etiopia på at rommet igjen skal bli ledig for dem. De synes det er supert, at ungdommene kommer, så ting igjen virker som de skal. For når voksne analfabeter skal lære seg teknikk og datamaskiner, kan det lett gå i ball. Men særlig syns de viltre barna at «de små» kløner det til………

 

Vi spør Net@ ungdommene hvorfor de gjør denne jobben for nykommerne. «Vi er til nytte! Og bruker det vi har lært. Data er gøy»

Bussholdeplassen for skolebarna i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

Det regnet raketter og granater, men HJH gir skolebarna trygghet

Da jeg var på prosjektbesøk i Israel nå i mars hadde jeg avtalt å møte representanter for administrasjonen i Sha’ar HaNegev for å se på vårt prosjekt som sikrer at barna kommer trygt til og fra grunnskolen, og for å få siste nytt om situasjonen der. Lite visste jeg at problemstillingen skulle bli så høyaktuell som den ble.

Dagen før jeg skulle dit skjøt islamistiske terrorister på Gaza-stripen ca. 70 raketter og granater inn mot dette utsatte området. At menneskeliv ikke gikk tapt var bare et under. Like ved en bensinstasjon ikke langt fra Sderot, slo en rakett ned mens det var mange mennesker på stasjonen.  Til alt hell traff den bakken mindre enn en meter fra asfaltkanten, men fordi bakken var gjennombløt av kraftig regn, det eneste regnet der på mange måneder, så sank den ned i jorden uten å eksplodere. Dagen etter, kunne jeg tydelig se et større hull i bakken etter nedslaget. Hadde raketten truffet asfalten ville trolig flere mennesker ha blitt drept og/eller hardt såret.

På veien til mine møter i Sderot opplevde jeg at rakettvarslingssignalet, tzeva adom, ble utløst. Jeg satt da i toget på stasjonen i Ashkelon, stasjonen før Sderot, og jobbet, og var ganske uforberedt på dette. Det var skremmende å høre alarmen og enda mer ubehagelig var det da det dumpe smellet kom noen få sekunder senere. Var det den eneste raketten, eller kom det flere? På toget var det ingen beskyttelse. Etter noen lange minutter sneglet toget seg videre mot Sderot, trolig for raskt å kunne stoppe hvis nye raketter eller granater var på vei mot det. Heldigvis gikk det greit frem til togstasjonen i Sderot. Denne er for øvrig helt nybygget og sikret mot bomber og granater.

Hullet i grøften er det som sees av der raketten traff - bare meter fra en bensinstasjon. Foto: Øyvind Bernatek.

Hullet i grøften er det som sees av der raketten traff – bare meter fra en bensinstasjon. Foto: Øyvind Bernatek.

Jeg fikk på denne måten en liten smak av hvilket stress og press alle menneskene som bor i dette området av Israel opplever nesten daglig. Raketter og granater skytes langt oftere inn mot dette området enn det som gjengis, til og med i israelsk presse. Det kanskje mest groteske er at terroristene blant annet bevisst skyter granater og raketter rettet direkte mot skolebusser. Som følge av dette blir nye veier anlagt bak skogholt, høydedrag ol., slik at terroristene ikke skal kunne sikte på barna!

Sikkerhetspersonell passer på barnas sikkerhet til og fra skolen i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

Sikkerhetspersonell passer på barnas sikkerhet til og fra skolen i Shaar Hanegev. Foto: Øyvind Bernatek.

For noen år siden traff en slik rakett en skolebuss. Til alt hell hadde alle barna med unntak av ett, forlatt bussen da raketten traff. Bussjåføren og det siste barnet ble imidlertid drept. Etter det ble foreldre svært betenkte på å sende barna fra de mange mindre tettstedene og til skolen, men ved å ansette en ekstra person til å være med på hver buss, en person som kan hjelpe til med evakuering hvis raketter er på vei, så føler foreldre og barn seg nå trygge nok til å sende barna på skolen.

Det er Hjelp Jødene Hjem som finansierer dette slik at barna på rundt 60 bussturer hver dag skal føle seg trygge til og fra skolen. Jeg fikk være til stede på den ganske store busstasjonen ved skolen og se hvorledes det gikk til da en del av barna skulle om bord i bussene og hjem. Det var en ro og orden som var imponerende. Barna visste at det var en ekstra farlig dag og var eksemplariske. Busstasjonen ved skolen, som alle andre busstasjoner i dette området har bombesikre rom for alle som venter på bussen.

Israeltur til høsten!

HJH arrangerer også i år en givertur med charterfly 15. til 25. oktober. Hva med å snakke om det i Påsken og få familien eller venner med på en slik minnerik tur?

 

Vi bor på gode hoteller og har skandinavisktalende lokalguide. Naturlig nok besøker vi noen av de prosjekter som HJH støtter. Her vil du få møte jødene hjemme, nye immigranter, dedikert stab og frivillige. Men det blir også besøk på bibelhistoriske og historiske steder – og steder dere neppe har vært før. I tillegg blir det fritid til refleksjon eller bading. I år får vi et par dager i ro ved Dødehavet, en unik naturopplevelse.

 

Ida Husveg og jeg skal være turledere, noe vi gleder oss til. Vi skal gjøre vårt ytterste for å gi deg en god og opplevelsesrik tur. Hvis du tror programmet blir for anstrengende, kan du gjerne stå over en dag. Du kan trygt reise alene for miljøet vil være åpent og inkluderende.

 

For program, kontakt Sabra Fokusreiser AS, tlf  38 12 56 60 eller post@fokusreiser.no

Matza – fattigdommens brød

I åtte dager hvert år står ugjæret brød i fokus i jødiske hjem. En sentral del av Pesach-feiringen er å tømme huset for brød, kjeks og kaker, og all annen mat laget av mel som kan svelle, og spise matza – fattigdommens brød i åtte dager. Dette kommer fra Toraens påbud i 2.Mos 12,18.

Da jødene forlot Egypt forteller Toraen oss at de ikke hadde tid til å la brødet heve, og de stekte det derfor med en gang for å kunne ta det med seg som matpakke ut i ørkenen. Dette gjorde nok også brødet, matzaen, lettere å bære med seg og det holdt seg bedre enn gjæret brød.

Matza er den enkleste form for brød man kan tenke seg – i løpet av mindre enn 18 minutter går det fra å være mel og vann til å være ferdig lagede leiver eller kjeks av matza. Det er ikke noe fancy eller spennende med matza. Matza har ingen dyre ingredienser eller tidkrevende gjæringsperiode. I jødisk tradisjon sier man at også det er en annen grunn til at det kalles fattigdommens brød. Vanlig brød er gjæret – det er «oppblåst.» Gjennom Pesach-perioden skal man ikke bare fysisk innta fattigdommens brød, man skal også gjenfinne sin egen ydmykhet og evne til å leve enkelt – ikke som en oppblåst rikmann, men som en som nettopp har sluppet ut av slaveriet og fått sin frihet.

Maskinlaget matza. Slik får du kjøpt i kosherbutikken i Oslo. Foto: Kosherstock

Maskinlaget matza. Slik får du kjøpt i kosherbutikken i Oslo. Foto: Kosherstock

 

I dag er den mest vanlige matzaen den maskinlagede matzaen, som vi også får tak i her i Norge. Men matza har ikke alltid vært en tørr og hard kjeks. Yemenittene har for eksempel bevart og bragt tilbake til Israel tradisjonen med myk matza. Det kan være en spennende opplevelse å få smake alle de forskjellige typene med matza som finnes i dag – alt fra kjeksliknende maskinlagede matzaer, håndlagede harde matzaer til de myke yemenittiske matzaene. Og alle er de ugjæret brød. Slik er det med «Kibbutz Galuyot» – tilbakevendingen av Israels folk til Israel, jf. 5.Mos 30:1-5 – tilbakekomsten er fylt med utveksling av kulturelle og smakfulle souvenirer.

 

I år feires Pesach 14. – 22.april. Pesach Sameach! God Pesach!

Tilbake til Sovjetunionen

Tidligere denne uken var Yankele (Yakov) Snir fra Keren Hayesod på besøk i Ukraina for å se situasjonen med sine egne øyne. Situasjonen er meget vanskelig for jødene som bor der, og mange ønsker å reise til Israel. Antall immigranter fra Ukraina er doblet fra i fjor, forteller han. Les mer i brevet han sendte under.

Du kan hjelpe de ukrainske jødene til sikkerhet i Israel. Hjelp Jødene Hjem støtter prosjektet Jews in Crisis hos Keren Hayesod. Det betyr at HJH støtter med midler til flybilletter.

Send din støtte for å få de ukrainske jødene hjem: banknummer: 3000 21 42836, merk gaven med “Ukraina”

Turprogram 2014 er klart!

En tur for deg som vil lære noe, formidle noe, medvirke til noe!

 

En tur for deg som vil lære noe, formidle noe, medvirke til noe! 

En Israelstur med HJH vil gi deg anledning til å møte jødene hjemme samtidig som du får besøke kjente bibelhistoriske og historiske steder. Vi skal bo på gode hoteller med halvpensjon i En Boqeq, Jerusalem og Tiberias. Våre erfarne turledere, Eli Finsveen og Ida Husveg, vil skape et hyggelig og inkluderende miljø på turen. Så du kan gjerne reise alene, for her kan du bli kjent med nye mennesker. Både i bussen og ved måltidene og sosiale samvær vil du bli inkludert og tatt vare på. Den lokale guiden er skandinavisktalende. Enkelte kvelder vil det være program.

 

Livnot ulehibanot fikser vannskaden.

Livnot ulehibanot fikser vannskaden. Eli Finsveen viser gruppen hva som har skjedd.

Med i turprogrammet vil du også finne besøk på Bibelhistoriske steder og andre severdigheter. Og det blir tid til egen disposisjon. Kanskje ønsker du et bad i Dødehavet eller en stille stund, mens du nyter utsikten over Jerusalems murer. Du vil få helt spesielle opplevelser på turen, når du får se det arbeidet som HJH støtter og samarbeidspartnerne driver. Å møte menneskene og høre dem fortelle sine historier og ulike skjebner, gjør dypt inntrykk og blir minner for livet. Slik kan vi gi deg enda bedre innblikk i israelernes hverdag og de mange utfordringene som møter nye innvandrere i Fedrenes land.
Gjennom vårt arbeid med å hjelpe jøder hjem og hjelpe dem hjemme siden 1990 har vi kommet i kontakt med mange spennende mennesker som gjør en stor innsats for å hjelpe nye landsmenn til rette. De har et engasjement og oppfinnsomhet som imponerer. Vi vil at du skal få anledning til å møte noen av dem. Derfor har vi lagt inn i vårt program besøk på flere av de prosjektene HJH støtter. Det er interessant å oppleve det store, frivillige arbeid som gjøres for unge og gamle immigranter. Du vil også få se hva pengene som HJH har samlet inn er blitt brukt til.

HJHs evige minnested i Jerusalem. Fra Israelturen i 2013 da ny plakett ble satt opp med flere navn til evig minne og takk.

HJHs evige minnested i Jerusalem. Fra Israelturen i 2013 da ny plakett ble satt opp med flere navn til evig minne og takk.

Du vil også få anledning til å se minnestedet vårt i Jerusalems Botaniske Hage, der vi skal innvie en ny navneplakett.

Og ikke minst vil du få treffe noen av de barna som har fått være en del av fadderbarnsprosjektet HJH har i samarbeid med Selah. Dette er barn som har mistet sine foreldre i terror, ulykker eller sykdom, etter at de har bodd kort tid i Israel. Selah blir ofte kontaktet ved slike hendelser, der barn med et svært spinkelt nettverk blir stående alene. Nå vil du få høre hvordan Selah hjelper dem. Ellers blir det også foredrag om interessante emner med tilknytning til Israel. Deltakerne selv kan også gjerne ta initiativ til sosialt samvær.

Representantskapet møtes

Hjelp Jødene Hjem har et representantskap som møtes to ganger årlig. Representantskapet består av representanter fra hver av de 10 organisasjonene som står bak HJH.

I høst kom representantskapet sammen for å høre fra Avi Rabinowitch og Yankele Snir fra Keren Hayesod hadde å fortelle om dagens situasjon for de etiopiske immigrantene i Israel blant annet.

Yankele Snir fortalte fint om utviklingen som finnes innad i det israelske samfunnet og byråkratiet når det gjelder integreringen av de nye immigrantene.

De nye immigrantene fra Etiopia er mye bedre rustet når de kommer til Israel, enn tidligere etiopiske immigranter var. De kan mer hebraisk, vet mer om hvordan israelsk samfunn arter seg og har lært mer om israelsk byråkrati og velferdssystem mens de har ventet på å få reise til Israel. Vel fremme i Israel er sosialtjenestene og immigrasjonshjelpen på sin side også bedre forberedt. Blant tidligere integreringsprosjekt har vært både suksesser og fiaskoer.

“Heldigvis kan vi lære av feilene, og fortsette suksessene,” sa Yankele Snir til HJHs representantskap. Det har også ført til at da de siste 450 immigrantene fra Etiopia kom til Israel, var ankomsten preget av optimisme og fremtidshåp, både for de nyankomne immigrantene og for Israel.