Det er nå vi må sikre befolkningen i sør-Israel

I vinter regnet rakettene over Sør-israel. Det var skummelt å sitte i Norge og føle seg hjelpesløs. Akkurat nå er det heldigvis stort sett stille i Sør-Israel. Den siste måneden har det kun vært et fåtall raketter som har landet på israelsk jord. Likevel lever barn og voksne i frykt om hva som kan skje hele tiden: Nye rakettangrep fra Gaza.

Rakettene når lenger og er kraftigere enn før.

Man kan lure på hvorfor er det slik at man alltid hører om at barn i Gaza dør, mens barna i Sør-Israel «slipper unna» med skrekken? Svaret er enkelt: Israelske myndigheter og venner av Israel bygger tilfluktsrom, slik at den israelske befolkningen skal være trygg under angrep. Det er ikke behagelig, hyggelig eller morsomt å måtte søke ly i et tilfluktsrom når det står på som verst – men det redder liv.

Tilfluktsrommet i Sderot er malt i optimistiske og morsomme farger. Innbyggerne er dessverre vant med å finne veien dit – og er de sterke fargene også hjelpsomme i å gjøre tilfluktsrommet synlig.

Tilfluktsrommet i Sderot er malt i optimistiske og morsomme farger. Innbyggerne er dessverre vant med å finne veien dit – og de sterke fargene er også hjelpsomme i å gjøre tilfluktsrommet synlig fra bakken.

Hjelp Jødene Hjem er glade for å kunne støtte dette prosjektet. Ved å hjelpe til med å bygge tilfluktsrom, sikres den israelske befolkningen i dag – og for fremtiden.

Når rakettene når lenger, trengs det fler tilfluktsrom lenger inn i landet. Israelsk befolkning øker også, sakte men sikkert, og flere mennesker betyr flere tilfluktsrom. I tillegg til dette, ønsker man nå å gjøre tilfluktsrommene enda sikrere. Rakettene blir «bedre» og det betyr at også det stedet som skal sikre befolkningen må bli sikrere.

Tilfluktsrom i Holon.

Tilfluktsrom i Holon.

Når man bygger boliger i Israel i dag er et av bygningskravene at bygget har nok tilfluktsrom innebygget inn i bygningen. Tidligere var det ikke slik, og alle de menneskene som bor i eldre bygg, må også ha tilfluktsrom å søke ly i når rakettene kommer.

Med de mer sofistikerte og kraftigere rakettene som kommer fra Gaza kommer fler og fler byer inn i treffsonen for rakettene. Varselssirenen gikk i både Tel Aviv og Jerusalem i vinter, og det er ikke lenger uvanlig at Beer Sheva, Ashkelon og Ashdod blir offer for rakettene. Det betyr at antall mennesker som må beskyttes blir radikalt mye høyere enn før.

I tillegg må de eldre tilfluktsrommene renoveres – årene går, og infrastrukturen slites ned. I de eldre tilfluktsrommene trengs det nytt elektrisk anlegg, nødlys og ikke minst luftanlegg må utskiftes og oppdateres. Mange av tilfluktsrommene trenger for eksempel også vann og toalett. I tillegg trengs vegger, tak og grunnmur å sikres.

Barnehagen i Beer Sheva ble truffet av en grad-rakett. Tilfluktsrommene gir barna et trygt sted å søke ly når rakettene kommer.

Barnehagen i Beer Sheva ble truffet av en grad-rakett. Tilfluktsrommene gir barna et trygt sted å søke ly når rakettene kommer.

Slike tiltak kan vi ikke gjøre når rakettene regner over Israel. Dette må vi gjøre på forhånd – slik at befolkningen er sikret når rakettene kommer.

Vi kan alle håpe og be at disse tiltakene skal vise seg å være unødvendige og bortkastede penger. I mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å sikre den israelske befolkningen.

Selah er der for barna som trenger det mest

Hos Selah får de som står svakest i israelsk samfunn et nettverk, hjelp og støtte. Det er meningsfylt når man ser at de mest tragiske tilfellene ikke lenger står på bar bakke og er alene i et nytt og ukjent land, men får hjelp.

Særlig de yngste er sårbare når de kommer til sitt nye hjemland, særlig hvis de i tillegg har et handikap. Selah forteller oss at de de siste to årene blant annet har hjulpet en 8 år gammel gutt, som mistet faren sin kun 2 måneder etter at de hadde kommet til Israel. Moren hans døde i Russland 2 år tidligere. Gutten hadde ingen annen familie i Israel – og ble stående helt uten nettverk. Da han ble sendt til en kostskole, steppet Selah inn som nettverk for gutten.For å gjøre situasjonen enda mer komplisert, lider den åtteårige gutten av alvorlige synslidelser.

Takket være sosialarbeider og Selah-medarbeider Alex, fikk gutten den hjelpen han trengte Alex har passet på at gutten kunne gå til behandling hos en øyelege som har spesialisert seg på barn med akkurat guttens synslidelser, og at han har fått spesialtilpassede briller.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

Bildetekst: Selahs medarbeidere, Alex foran til høyre, var samlet tidligere i år for å motta den æresfylte «People of the Decade»-prisen.

 

Tidligere i år mottok Seleah den prestisjetunge prisen “People of the Decade.” Det var første gang en organisasjon mottok prisen. Vi gratulerer dem og ønsker Selah alt godt i deres fantastiske arbeide fremover!

 

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Ruth Bar-On, som er Selahs direktør, mottar prisen.

Fra arbeidsledig, mishandlet alenemor til omsorgsgivende pleier på sykehus

Hva skjer når du står der helt alene som ny immigrant, uten nettverk og uten mulighet til å komme ut av den onde sirkelen? Katef leKatef, Shoulder to Shoulder, hjelper nye immigranter til Israel, som blir avhengige av hjelp fra det offentlige, ut av den onde sirkelen og til å bli uavhengig av hjelpen de får. Ved hjelp av sosialarbeidere, familieguider og psykologer tar Shoulder to Shoulder dem ut av uføret til å bli selvstendige, uavhengige og givende israelske samfunnsborgere.

 

Sosialarbeiderne i Shoulder to Shoulder gir ikke slipp på de de hjelper - inntil de klarer seg selv.

Sosialarbeiderne i Shoulder to Shoulder gir ikke slipp på de de hjelper – inntil de klarer seg selv.

Betel – som jobber med familier i Beer Sheva for Shoulder to Shoulder, forteller oss om en enslig mor på 35 år som har tvillinger på 11. Kvinnen er opprinnelig fra Etiopia, ble gift i ung alder, og ekteskapet utviklet seg ikke godt. Mannen slo både henne og barna, ydmyket henne og lot henne ikke få utvikle seg. Den eneste løsningen for hennes og barnas sikkerhet var å forlate ham. Kvinnen ventet til tvillingene ble litt større, og så forlot hun ham – med kun en koffert og barna i hånden dro hun til et krisesenter for mishandlede kvinner.

 

Ved krisesenteret begynte en lang prosess, forteller Betel. «Det var sterkt press fra hennes familie og mannen hennes at hun skulle komme tilbake. Mannen hennes kom stadig med trusler om at han ville hevne seg.» Men, kvinnen var sterk, og klarte å stå i mot presset om å komme tilbake til en mann som slo og mishandlet henne og barna.

Mange familier får hjelp av Shoulder to Shoulder til å komme seg på beina.

Mange familier får hjelp av Shoulder to Shoulder til å komme seg på beina.

 

 

Høy pris for frihet:

Etter rehabiliteringsprosessen ved krisesenteret, ble kvinnen stående helt alene, uten hverken støtte eller hjelp fra familien sin. Med hjelp fra krisesenteret fikk hun leid en leilighet, men hadde ingen penger. Hun fant møbler til leiligheten i søppelet på gaten, og lånte klær til barna sine fra venninner.

 

Samtidig visste hun at hun måtte stå på egne bein, og lære å forsørge seg selv. Med liten arbeidserfaring, var det vanskelig å få jobb, men hun gav ikke opp. Hun startet å vaske hjemme hos folk for å være selvstendig. Samtidig startet hun den vanskelige prosessen for å få skilsmisse fra mannen sin ved hjelp av en advokat.

 

Shoulder to shoulder familie i ofakim er glade for at stillheten har kommet tilbake, og at ikke rakettene regner slik de gjorde vinteren 2011.

Denne Shoulder to shoulder-familien i ofakim er glade for at stillheten har kommet tilbake, og at ikke rakettene regner slik de gjorde vinteren 2011.

Betel har vært kvinnens sosialarbeider de siste to årene og kan fortelle gledesstrålende om store fremskritt, takket være kvinnens stå-på-holdning og hjelpen hun har fått gjennom Shoulder to Shoulder:

 

En verdsatt arbeidstaker med mange ressurser

Kvinnen har i løpet av de to årene hun har fått hjelp av Betel og Shoulder to Shoulder klart å skape seg et sikkert liv med mening, med egen inntekt og å være en rollemodell som en sterk og ressursterk mor for barna sine.

 

For cirka to år siden fikk hun jobb som hjelper på en av fødeavdelingene ved Soroka-sykehuset. Hun startet med en lønn på 2500 shekel, og etter to år har hun klart å doble lønnen sin. Hun er ikke redd for å jobbe hardt, tar ofte ekstravakter, og er takknemlig for arbeidsplassen sin, forteller Betel. Og barna skal vi ikke være bekymret for: For å få hverdagen til å gå opp som alenemor, organiserte hun et fast program sammen med Shoulder to Shoulder for barna sine på ettermiddagene, slik at de ikke skulle bli gående og surre alene uten mål og mening i gatene. Barna er godt tatt vare på, også når hun er på jobb.

 

Workshop for utearbeidende foreldre - hvordan får man hverdagen til å gå opp?

Workshop for utearbeidende foreldre – hvordan får man hverdagen til å gå opp?

«Og, for to måneder siden, fikk hun ansiennitet – noe som er svært uvanlig etter kun to års praksis!» smiler Betel. Betel forteller videre at kvinnen har klart å få skilsmisse og barnebidrag fra mannen sin, men kun etter en lang kamp i rettsvesenet. «Paret eide en leilighet sammen, som hun bestemte seg for å gi opp – den rettslige og psykologiske kampen var for vond.»

 

Istedet har kvinnen fokusert på det positive i livet sitt:

“Alenemoren og barna lever i dag i en ren og velorganisert leilighet. Denne sterke, intelligente og smarte kvinnen, med så mange evner og indre ressurser har klart å gjenopprette familiens liv, og komme tilbake på rett spor,» avslutter Betel, sosialarbeideren som har fulgt henne gjennom de vanskelig tidene – og støttet henne når det har vært som verst.

 

Hvorfor fungerer Shoulder to shoulders opplegg?

Shoulder to Shoulder er en organisasjon som hjelper familier i nød starte et nytt liv, en av verdighet og økonomisk, sosial og emosjonell selvstendighet. Organisasjonen hjelper familier der det har oppstått vanskeligheter om å tjene til livets opphold, som må forholde seg til arbeidsledighet, fattigdom, eller som sliter med problemer som involverer integrering eller utdanning.

 

Shoulder to Shoulder hjelper familier som ofte ellers ville ha blitt evige sosialsaker. Familier, som ellers ikke ville ha kunnet komme seg opp av hullet får en ny fremtid, en ny hverdag og blir ressurspersoner i det israelske samfunnet. Mange av dem har en bratt bakke å gå før de er fremme ved målet, men de forplikter seg til å prøve, og å jobbe med Shoulder to Shoulders medarbeidere som en forutsetning når de får hjelp av organisasjonen. Shoulder to Shoulders medarbeidere gir av seg selv, og skaper et tillitsforhold til immigrantfamilien, som familien kan bygge videre på utover i samfunnet.

shoulder til shoulder hjelper naar det trengs

Shoulder til shoulder hjelper naar det trengs

 

Gjennom personlig kontakt og veiledning med sosialarbeidere, workshops om for eksempel hvordan å kombinere jobb og familie, basarer med brukte klær for en billig penge, og ikke minst kontakt med andre familier i likende situasjoner, får familiene praktiske redskaper de kan bruke i hverdag og på jobb. Barna får ekstra hjelp til å klare seg bedre på skolen ogekstra tilbud om aktiviteter etter skolen.

 

Michal Gottlieb, en av de andre sosialarbeiderne i Beer Sheva forteller om en enorm personlig innsats i forhold til sine klienter. Det er mer en kun et arbeid. Hun gir ikke opp inntil de har kommet seg videre: « Jeg gav henne [klienten] ikke noe annet valg.» Takket være hennes, og de andre medarbeiderne i Shoulder to Shoulder er mange nye immigranter i dag, som ellers ville ha vært en byrde for det israelske samfunnet, ressurser for Israels fremtid istedet.

HJH Nyhetsbrev mai 2013

Nyhetsbrevet for mai er ute!

Mottar du nyhetsbrevet vårt i posten? Du har alltid mulighet til å lese nyhetsbrevene (på nytt eller om igjen) her på websiden vår!

Fritidsklubb i nedslitt område

Fritidsklubben, som Israel Association for Immigrant Children driver i samarbeid med Lod kommune, ligger i et virkelig trist boligområde. Blokkene ble bygget på 1950-tallet, mange immigrantfamilier har flyttet inn og ut siden da. Området er sterkt preget av manglende vedlikehold. Det er høy arbeidsledighet i området. Stedet har utviklet seg til en bydel som nye immigranter flytter fra, når de har fått orientert seg og fått orden på økonomien.

 

Men ikke alle. De som ikke fant seg jobb, de som ble rammet av sykdom eller ble alene med barna – de blir. Kommunen er satt under administrasjon fordi ingen vil sitte i kommunestyret og økonomien er fullstendig skakk-kjørt. Når skatteinntektene svikter og sosialutgiftene øker er det en vanskelig oppgave å drive en kommune, så denne løsningen er ikke uvanlig i Israel for kommuner som i realiteten er konkurs.

 

Men midt i det hele er det et lyspunkt – fritidsklubben! Den ledes av Luba, en energisk pedagog som så at ungdommene i området virkelig trengte et godt tilbud midt i alt det trøstesløse. Et nedslitt bydelshus fra 1960-tallet ble pusset opp av de unge selv under ledelse av noen unge voksne fra en ungdomsforening i nabokommunen. Den kvelden vi var på besøk, hakket og spadde de opp tomten rundt, som var overgrodd med ugras. Så ble det plantet blomster og busker og det ble virkelig trivelig. Den pedagogiske hensikten er klar. Barn og unge skal lære å ta vare på klubben gjennom selv å legge ned arbeid i å gjøre det pent rundt seg.

 

Stemningen på stedet var rolig og vennlig. De ungdommene som ikke jobbet med uteanlegget, spilte spill, pratet og tøyset eller så film. Man får ikke skrike eller slåss, og man skal snakke ordentlig til hverandre. og inkludere nye deltakere i aktiviteter. Her blir ungdommer i faresonen til unge mennesker som tar ansvar. Israel vil få glede av dem i framtiden.

 

Et lite P.S.

Eli Finsveen og Diana, som viste dem vei til pizza-stedet, og som de senere møtte igjen på fritidsklubben!

Eli Finsveen og Diana, som viste dem vei til pizza-stedet, og som de senere møtte igjen på fritidsklubben!

Da vi kom kjørende hadde vi god tid, men var sultne. Vi hadde funnet fritidsklubben og bestemte oss for å finne litt mat. I nabolaget var det ingen steder å se, så vi stoppet en jente og spurte om råd. Vennlig og imøtekommende forklarte hun oss ruten inn mot sentrum og hvor man fikk gode pizzabiter. Det var et bra stad, akkurat det vi trengte. Vi snakket sammen om hvor flott det hadde vært å møte den høflige og hyggelige jenta og få den fine kjørebeskrivelsen.

Da vi kom til klubben ble vi møtt av mange kjekke ungdommer – og, ja du har vel gjettet det – den samme jenta igjen. Lubas pedagogikk fungerte også utenfor klubben.

Shavuot – ukesfesten

Shavuot feires 7 uker etter Pesach, og starter i år kvelden 14.mai. Man feirer da at Moses mottok Toraen fra Gud på Sinai-fjellet. Shavuot er en av de tre valfartsfestene i jødisk tradisjon, da folk dro på pilgrimsferd til tempelet i Jerusalem. Shavuot markerte også slutten på innhøstningsperioden av de forskjellige kornsortene, som hadde startet på Pesach med innhøstningen av bygg, og ble avsluttet til Shavuot med hveteinnhøstningen.

I dag er det tradisjon å studere Toraen hele natten i jødiske menigheter over hele verden. I synagogen leses Ruths bok, blant annet fordi innhøsting står som sentralt tema i boken. Mange familier spiser «melkemat» som for eksempel ostekaker, «blintzes» – pannekaker fylt med ostefyll eller vegetarisk lasagne. Hvor tradisjonen med å spise melkemat på Shavuot kommer fra er omdiskutert, men blir ofte tilskrevet vers 4:11 fra Høysangen, hvor i jødisk tradisjon Toraen blir sammelignet med melk: «Honning og melk er under din tunge.»

I israel feires Shavuot fra kvelden 14.mail til kvelden den 15.mai, mens man ellers i verden feirer en dag til – til kvelden den 16.mai.

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

Ostekake blir ofte servert til Shavuot. Foto: wikipedia

 

Fadderbarna står i kø og venter på fadder

Den økonomiske situasjonen gjør også sitt i Israel – og de familiene som hadde det vanskeligst fra før, har fått det enda vanskeligere nå. Fadderbarna i HJHs fadderordning er blant de som står aller svakest i israelsk samfunn – uten foreldre og som nye immigranter har de lite nettverk til å hjelpe, støtte og bære.

Øyvind Bernatek møter etiopiske immigrantbarn i Israel. Mange av HJHs fadderbarn faller i denne kategorien.

Øyvind Bernatek møter etiopiske immigrantbarn i Israel. Mange av HJHs fadderbarn faller i denne kategorien.

Men det kan vi hjelpe med! Selah er vår samarbeidspartner i fadderordningen, og de gir disse barna det de trenger – sammen med støtten som kommer til barna fra fadderne, får barna en god sjanse til å gjøre det godt og bli ressurspersoner i israelsk samfunn når de vokser opp.

[contact-form-7 id=”3165″ title=”ny fadder”]

Kulturkalender 2012/13 nå til spottpris!

Kjøp en i dag til deg selv, eller til venner og familie for kun 70 kroner, porto inkludert.

[contact-form-7 id=”135″ title=”Bestill HJH-kalender”]

Livnot Ulehibanot hjelper familier som ikke selv har mulighet til å pusse opp sine hjem. Her ser Eli Finsveen på et av hjemmene de har pusset opp.

Gir andre et hjem

Av og til treffer katastrofen de som allerede er nede. Aller vanskeligst kan det være når hjemmet ditt ikke lenger er det stedet du kan søke ly og ro – fordi det har blitt ødelagt.

Sist vinter ble flere hundre hjem ødelagt av flom i den israelske byen Hadera. En av de som ble rammet av naturkatastrofen var 80 år gamle Holocaust-overlevende Mishel. Han bor alene og har ingen til å hjelpe seg. Da vannet stod 60 cm høyt inne i det lille huset hans, og et tre falt ned på taket på grunn av den sterke vinden, var det ingenting han kunne gjøre.

Men så kom Livnot Ulehibanot og hjalp ham med å bygge opp hjemmet sitt igjen.

“De er engler fra himmelen. De er herlige. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem. En dag bare kom de og begynte og arbeide.” Mishel, 80 år

Livnot Ulehibanot hjelper de som står uten nettverk eller mulighet til å bygge opp sine hjem. Alle trenger et trygt sted å bo, men ikke alle har råd til å reise seg opp når ulykken har vært ute.

Mishel, som overlevde Holocaust mistet hjemmet sitt på grunn av flommen, men  takket være Livnot Ulehibanot er hjemmet hans igjen et trygt og godt sted å bo.

“Vi vil ikke bare gi dem et sted å bo – vi vil gi dem et verdig liv og en ny start,” sier de frivillige i Livnot Ulehibanot.

Årsrapport og årsregnskap for 2012

Årsrapport og årsregnskap for 2012