2012 ble et rekordår for Israels befolkning

/i /av

1,9 prosent befolkningsøkning

170 000 israelere ble født, mens 41 938 døde i løpet av 2012. Den israelske befolkningen økte med 1,9 prosent i 2012. Ved årets slutt er det 145 000 flere israelere enn i 2011.

 

75,4 prosent jøder

Cirka 75,4 prosent, med andre ord litt over 6 millioner, av Israels befolkning er jøder.

Rundt 320 000 israelere kom til landet under «Law of Return»-loven, men er ikke registert som jøder ved det israelske innenriksdepartementet. Flesteparten av disse kom fra tidligere Sovjetunionen. 20,6 prosent av Israels befolkning er arabere, cirka 1,6 millioner innbyggere.

 

2012 ble et rekordår i belfokningsvekst i Israel. Aldri før har så mange barn blitt født i løpet av et år i Israel.

2012 ble et rekordår i belfokningsvekst i Israel. Aldri før har så mange barn blitt født i løpet av et år i Israel.

Jerusalem er Israels største by

En tiendedel av befolkningen bor i Jerusalem. De 804400 jerusalemittene gjør Jerusalem til byen i Israel med størst befolkning. Tel Aviv har til sammenlikning 404400 innbyggere. Haifa ligger på tredjeplass med 270300 innbyggere.

 

Tidobling siden 1948

Siden Israel ble erklært som selvstendig stat i 1948 har innbyggertallet blitt tidoblet. Man antar at innen 2030 vil befolkningstallet være på mellom 9,6 og 10,6 millioner innbyggere med cirka 7,2 millioner jøder og 2,4 millioner arabere.

2012-november-nyhetsbrev-forside

Les det siste nyhetsbrevet på nettet

/i /av

Her kan du lese om den traumatiske situasjonen i sør-Israel og om behovet for flere tilfluktsrom.

Fadderordningen gir trygghet og fremtid

/i /av

Gjennom Hjelp Jødene Hjems fadderordning får de barna som står svakest i israelsk samfunn hjelp – fremtidsrettet hjelp. Vår samarbeidsorganisasjon i Israel – Selah – vet hvordan de kan hjelpe de som trenger det mest på den best mulige måten. Gjennom 19 år har de hjulpet kriserammede israelere når det blir som verst.

 

Fadderbarna venter på faddere. Du kan hjelpe!

Fadderbarna venter på faddere. Du kan hjelpe!

 

Hvert fadderbarn i i HJHs fadderordning får to faddere – slik blir det ikke for kostbart for de som ønsker å ha fadderbarn. Pengene fra fadderen følger barnet, og fadderne får årlig oppdatering om hvordan deres fadderbarn har det. Det er selvfølgelig mulig å ha mer enn et fadderskap.

Meld deg som fadder i dag ved å ta kontakt via email eller telefon til kontoret.

Din innsats er uvurderlig – ved å bli fadder gir du et barn i Israel en tryggere og bedre fremtid.

Elevene står på venteliste for plass på Ulpan Halom

/i , , /av

Solen skinte og flotte, gamle løvtrær hadde tatt høstfargene på. St. Petersburg var på sitt aller vakreste. Ulpan Haloms ledere Felix Faynberg og Gregory Levin tok imot på flyplassen.

Sent på ettermiddagen dro vi til skolen. Dette var «Lærernes dag», en dag som over hele Russland markeres som takk for den viktige innsatsen de gjør. Så det var enkel bevertning for lærerne på lærerværelset og da vi senere var på besøk i et par klasser viste det seg at mange hadde tatt med blomster til læreren. En flott måte å verdsette lærerne på.

2010oktnewclassDSC_0014 - CopyUlpan Halom har 11 klasser med 170 elever. I midten av oktober skulle det startes opp to klasser til. I de klassene jeg var inne var langt over halvparten av elevene under 35 år, og svært ivrige og konsentrerte. Her skulle man få mest mulig med seg, før immigrasjonen til Israel. Andre skulle nok lære å snakke med sine barnebarn i Israel.

Lokalene som Ulpan Halom bruker om kvelden, tilhører en barneskole i sentrum av St. Petersburg. Den var foreslått nedlagt sommeren 2011, men ble reddet i siste øyeblikk. Kommunen økte da husleien for Ulpan Halom kraftig og satte i gang oppussing. De klasserommene jeg fikk se var bra, men oppussingen hadde stoppet opp, for nå var det slutt på pengene fra kommunen. Så man var usikker på hvor lenge Ulpan Halom får leie. Barnetallet i sentrum synker, så nedleggelse truer stadig. Men for Ulpan Halom er den sentrale beliggenheten viktig, når elever kommer fra hele byen.

Ulpan Halom har et svært godt rykte og lange ventelister, så det er mange som er klar over at gode språkkunnskaper er nøkkelen til lettere integrering i Israel.

Som fadder får du hvert år et brev om hvordan det går med ditt barn

/i /av

I samarbeid med Selah, Israel Crisis Management, har HJH en fadder­ordning, som vi kaller Child Sponsoring.

Svært vanskeligstilte immigrantbarn som er foreldreløse eller i en tilsvarende situasjon, får to norske faddere, som forplikter seg til å gi et fast månedlig bidrag på kr 250.

Barna blir oppfostret av nære slektninger og ditt bidrag kan bidra til at barna får vokse opp i kjente omgivelser og kjærlige familie­relasjoner. Tilskuddet gjør at en bestemor, onkel eller storesøster kan ta på seg denne krevende oppgaven.

Du som fadder blir holdt oppdatert hvert år om hvordan det går med ditt barn. Din støtte går til ditt fadderbarn – og til de formål du har krysset av for på registreringen.

Ring kontoret eller registrer deg på vår nettside i dag.

Vi tenner åtte lys i kveld

/i /av

Mirakeloljen som bare skulle vart i ett døgn, brant i åtte: Gjennom Channukas åtte dager, tennes det lys hver dag – et mer hver dag enn dagen før – til slutt åtte lys, til minne om de åtte dagene oljen man fant i tempelet. Channuka feirer Makkabeernes seier over assyrerne, og gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i 166 f.Kr. Når lysene er tent blir man inspirert til modighet og styrke til å stå for det man tror på.

Channukiaen tennes hver dag med ett lys mer enn dagen før i løpet av de 8 Channuka-dagene.

Channukiaen tennes hver dag med ett lys mer enn dagen før i løpet av de 8 Channuka-dagene.

Channukiaene, de spesielle åtte-armede lyse­stakene man benytter seg av til Channuka, skal tennes i vindu eller til og med utendørs når kvelden kommer, for å fortelle om mirakelet som skjedde. I Israel går mange på «Channukia-vandring» og ser på alle lysene som står tent i vinduene i skumringstimen.

Kaffeseremoni hos nyankomne etiopiere

/i , , , /av

“Kom inn, kom inn” smiler mannen i døren. Stolt viser han oss inn i den lille, enkle nyoppussede leiligheten i IBIM, mottakssenteret i utkanten av Sderot.

Her skal mann, kone og tre småjenter starte sitt nye liv. De kom for tre dager siden sammen med to andre familier, som de første. I løpet av to uker vil 48 familier være på plass med ca 350 personer.

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd - også i Israel. Foto: Øyvind Bernatek

Den etiopiske kaffeseremonien blir holdt i hevd – også i Israel.
Foto: Øyvind Bernatek

Vi blir anvist plass på kjøkkenet- det er ingen stue. Det ­ligger ­fargerike heklede brikker på respateks-bordet og en annen type henger over stolryggene. Mor har en hvit sabbatskjole med broderier til gylne nyanser nedover fronten. På hodet bærer hun et tyll-tørkle med små pongponger bundet nærmest inn i håret. Vi blir budt ristet korn med litt salt, ristede smuler av usyret brød av etiopisk type – og popcorn som velkomst. Vi blir forklart at smulene holder seg og derfor egner seg som reisemat. Alle gjester i Etiopia får slik servering straks de kommer.

I mellomtiden har mor kokt kaffe. Bønnene er ristet utenfor på en liten metallplate over åpen ild, – så blir de knust i morter og kaffen kokt. Hun kneler på en liten skammel nede på gulvet. Fra en spesiell liten kanne heller hun med tynn stråle, kaffen opp i små kopper uten hank. Koppene står på et utskåret trebrett, plassert på en plastmatte med lange frynser. Vi blir fortalt at i Etiopia er det ingen som drikker kaffe for seg selv, man må alltid invitere en nabo, forbipasserende eller slektning for å servere kaffe.

Vi var heldige som ble bedt på kaffe og fikk oppleve denne vakre seremonien. Mange gode ønsker følger familien fra alle gode givere i Norge.

HJH Nyhetsbrev november 2012

November-nyhetsbrev på nett

/i /av

Mottar du nyhetsbrevet vårt i posten? Du kan også lese hele nyhetsbrevet her på nettsiden vår. Hvis du ønsker å gå bakover i arkivet og lese tidligere nyhetsbrev, gå til nyhetsbrev-siden vår her på websiden og du kan lese alle nyhetsbrev fra 2012.

Miljøvern på fremmarsj i Israel

/i /av

Det er mye å glede seg over ved besøk i Israel, men gode nyheter viderebringes stort sett ikke i norsk presse, bortsett fra i avisen Dagen.

Noe av det første jeg la merke til da jeg var i Tel Aviv i oktober var en rekke litt underlige utseende grønne sykler. Forklaringen kom raskt, Tel Aviv-område hadde nå også fått bysykler man kan leie, slik det finnes i en rekke større europeiske byer. Det er godt nytt, men å sykle i Tel Aviv er ikke uten farer. Trafikken er tett, og ikke alltid alt for hensynsfull. Jeg vet ikke om det planlegges større nett av sykkelgater, men i hvert fall har de laget et helt adskilt sykkelfelt, med kanter både mot de gående og mot bilene langs strandpromenaden; det er en god start.

Et annet tiltak som er oppløftende er Park Ariel Sharon, i utkanten av Tel Aviv-området. Denne parken er i ferd med å bygges omkring Israels største søppelfjell. Det ble nedlagt i 1998 fordi fuglene som kom dit i store mengder, ut­gjorde en stor trussel mot flyene som hadde sin innflyvningskorridor rett over. Da den ble stengt stod eiendomsspekulanter i kø for området ­omkring denne, men en bulldoser banet vei for et annet og langt ­viktigere ­prosjekt.

Bulldoseren var daværende statsminister Ariel Sharon. Han ryddet vei i vellinga og sørget for at et enormt område, hvor søppel­berget bare er en liten del, ville bli omskapt til en enorm bypark, med elver, innsjøer, beplantning og utkikspunkter. Det er sårt tiltrengt i dette tett befolkede området, og den er beregnet å bli helt ferdig i 2020. Parken vil åpne områdene for publikum etter hvert som de ­ferdigstilles.

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon. Bilde: Øyvind Bernatek

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon.
Bilde: Øyvind Bernatek

I dag er de i god gang med denne metamorfosen, og søppelberget er allerede delvis omskap til et flott rekreasjonssted. Det skal være ferdig i 2016. Jeg stod der på toppen med et 360 graders fantastisk rundskue over store deler av Tel Aviv-området og mot høydedragene i øst og fikk en utførlig og engasjert redegjørelse av min guide, Ira, som for en god del år tilbake flyttet hjem til Israel fra hviterussland. Hun har tidligere besøkt oss i Norge og flere MIFF-foreninger sammen med Shai fra Etiopia og fortalt om deres reiser hjem til Israel.

Det er liten tvil om at de mange relativt nyinnvandrede jødene fra ­europeiske land har vært med på å fremskynde bevisstheten omkring miljøvern i Israel, slik at innvandringen også på den måten styrker Israel.