Keren Klita – frivillig arbeid for nye landsmenn

Eldre, hørselshemmet immigrant og besøksvenn viser fram festlig håndarbeid som fyller dagene.

Glad mor og baby takker Keren Klita og HJHs givere for gavesjekk.

For den som er ny i landet er det godt å ha en “venn” som man kan spørre om mange store og små ting. Det er godt å få følge til lege, kanskje kan vennen oversette – for ikke å snakke om når man skal på alle de offentlige kontorene den første tiden. Kurven fungerer – for den finnes ennå – som et utgangspunkt for samtalen om hverdagslivet i fedrenes land. Immigranten trenger informasjon om kosthold og bussruter, skolesystem og tradisjoner. Hvis det er hygge-lige begivenheter som bryllup eller familieforøkelse stiller besøksvennen opp med penger til utstyr. Som dere kanskje vil huske, gikk en av våre julegaveaksjoner til babyutstyr.

Etter hvert som antall immigranter gikk ned og de nye landsmenn fant seg til rette, ble oppgavene for besøksvennene endret. En gruppe immigranter hadde en langsom og mer
strevsom integrerings-prosess. Det var de eldre som aldri kom i arbeid og som etter hvert ble svakelige. Også handikappede med spesielle behov for hjelp hører med til denne gruppen. De bruker lang tid på integreringen fordi alle hjelpetiltak for innvandrere er beregnet på mennesker med full førlighet. Mange ble plassert midlertidig på Hotel Diplomat, – en gang et flott turisthotell som da det var modent for reha-bilitering, ble til et slitent immigrantmottaksenter.

Dette er forståelig når man tenker på hvor mange men-nesker som kom innenfor en kort periode, men det var fantastisk at damene i Keren Klita så behovene og gjorde noe med det. De viste oppfinnsomhet og omsorg og gjorde livet lettere for beboerne. Hotel Diplomat ble renovert og rommene fikk kjøkkenkrok. Med egne møbler og personlig preg ble rommene et enkelt, men godt hjem for mange.

Keren Klita driver alle velferdsordningene der i samarbeid med beboerne. Det er bruktbutikk, bibliotek og hånd-arbeidsgruppe. Mange som har vært med på HJHs solidaritetsturer har opplevd koret fra hotel Diplomat.

Men damene har mange nye prosjekter på gang. Som mødre og bestemødre er de opptatt av at en del immigrant-ungdommer faller ut av skolesystemet og utvikler uønsket atferd. Mange har flyttet til Israel med sine foreldre uten helt å forstå dette valget, de føler seg utenfor og til overs. Så Keren Klita har lært opp frivillige natteravner som går i
Jerusalems gater for å få kontakt med ungdommene.

Videre har de engasjert instruktører og sosialarbeidere som driver forskjellige fritidsaktiviterer rundt om i utsatte bydeler. Jeg har besøkt en dramagruppe som ble drevet av en skuespiller og en psykolog. Det var utrolig spennende å se hvordan de unge, tøffe, lukkede guttene med hettegenseren ned i øynene, åpnet opp og laget rare grimaser – for til slutt å lage små rollespill med masse humor og latter.

Som du forstår er behovene mange blant de immigrantene som strever. Håndarbeidsgruppen i Keren Klita har laget noen fine magneter til å sette på kjøleskapet. Hvis du ønsker å bruke din gave til Keren Klita som julegave til en venn, kan vi sende deg en slik sammen med et pent julegavebevis. Da må du skrive JULEGAVEBEVIS på innbetalingen, sammen med navn og adresse og bruke konto 3000.21.42828.

Machanaim – identitetsbygger og innvandrings-medhjelper

Challeloffens rolle i sabbatsmåltidet forklares for ivrige små tilhørere.

Søndagsskole med formingsklasse i FSU skaper et godt fellesskap.

Navnet kan oversettes med “mellom to leire”, en god betegnelse på den tilværelse de den gang hadde. I dag arbeider Machanaim blant jøder fra de tidligere sovjetstatene, både i og utenfor Israel. Deres hovedkontor ligger midt i hjertet av
Jerusalem.

Vi har i flere nyhetsbrev skrevet om Machanaim, som en av de organisasjonene vi har hatt lengst samarbeid med, og på mange måter speiler Machanaim mye av vår virksomhet. Machanaim gir for det første mye praktisk hjelp til dem som ønsker å flytte til Israel og fortsetter å gi denne hjelp-en når de først er kommet dit. Å håndtere alt byråkrati en som skal flytte fra et land til et annet kan oppleve er ofte en stor prøvelse og å forstå et nytt byråkrati og nye væremåter kan by på store utfordringer, da er det godt å ha en hjelp-ende hånd på stedet.

En annen av Machanaims mange og forskjelligartede
aktiviteter og som kanskje ikke er så godt kjent, er deres arbeid for å styrke de nye immigrantenes israelske og for mange også deres jødiske identitet. Det gjøres i forskjell-ige fora, men kanskje det viktigste arbeidet her er det som beskrives som et outreach-program. Dette er aktiviteter som særlig finner sted utenfor Jerusalem. Dette er ikke et arbeid for å få immigranter som er jøder i henhold til jødisk lov, til å bli ortodokse eller mer ortodokse jøder eller for å få de som kommer fra en splittet religiøs kulturbakgrunn, til konvertere til jødedommen. Hensikten med dette arbeidet er en helt annen.

Selv når de innledende byråkratiske utfordringene er møtt og løst i Israel er det på ingen måte enkelte å etablere et nytt liv i Israel. Samfunnet byr på mange og tunge utford-ringer. Livet kan tidvis være tøft, både økonomisk og
sikkerhetsmessig. Mange nye innvandrere bor også i terr-orutsatte områder. Da skal det sterk rygg til for å takle et slikt press. Det trenges hjelp på mange områder. Ett er ikke så synlig, men det er minst like viktig, og det er å være med på å bygge og trygge den nyinnvandredes identitet. Hvorfor er de i Israel, hva er egentlig de dypeste båndene i en egen identitet til Israel og det jødiske, utover det de vet fra den gang de eller deres foreldre bodde i de tidligere Sovjet-statene, – nemlig at de var regnet som jøder og svært ofte ble diskriminert som følge av dette?

Her gjør Machanaims undervisere et uvurderlig og tidvis misforstått stykke arbeid. I et såkalt outreach-program gis det undervisning på en rekke steder rundt omkring i
Israel hvor det bor nye immigranter fra disse tidligere
sovjetstatene. De har blant annet spesielle programmer før enkelte av de jødiske helligdagene, og av og til arrang-erer de egne “shabbaton”, samlinger fra fredag kveld til lørdag kveld. Her kan de som kommer, kanskje for første gang, oppleve hvordan en helligdag tradisjonelt sett
feieres, eller hvordan en tradisjonell Shabbat med felles-skap og kultur føles. Nye vennskapsbånd kan knyttes, og opplevelser og erfaringer kan deles med andre i tilsvar-ende situasjon. Slike vennskap blir i tillegg ofte viktige fundamenter for deres nye tilværelse i Israel.

På denne måten blir de nye immigrantene langt bedre rustet til å klare de prøvelser som hverdagen innimellom vil by på. Deres liv blir rikere, og deres evne til å gi tilbake til det israelske samfunnet øker. I så måte er denne del av aktiviteten til Machanaim en særdeles viktig brikke i
arbeidet med å hjelpe jøder med røtter fra de tidligere
sovjetstatene hjem til Israel, til å bli der og med å gi dem et godt og verdig liv der. Dette er midt i kjerneområdet for Hjelp Jødene Hjems virksomhet.

Redd et barns smil

Deler av staben ved klinikken.

Deler av staben ved klinikken.

 

 

Som firebarnsmor, vet jeg akkurat hvor vanskelig det kan være å sørge for barnas tannhelse, blant alle de andre viktige tingene som barna trenger i det daglig kjas og mas. Noen ganger greier ikke tannlegen å komme høyt nok opp på
familiens prioriteringsliste, i all fall ikke så ofte som nødvendig. Så da kan man jo forestille seg hvordan det er for familier med økonomiske problemer å få tid og midler til å vedlikeholde barnas tannhelse.

Når man kommer inn på klinikken som ligger på en stille gate i et boligstrøk i Jerusalem, tror man nesten at man er kommet inn på en velutstyrt og hypermoderne tannlegeklinikk – og det er akkurat det man er!

Mens jeg var der på besøk, fikk jeg hilse på flere tannleger, som hadde reist fra sin framgangsrike tannlegepraksis for noen uker for å gi av sin tid til hjelp for vanskeligstilte barn i Jerusalem. På denne måten gjør de virkelig en forskjell ved å gi barna den aller beste tannlegebehandling , helt gratis. Det var imponerende at DVI har mer enn ét års venteliste – nei, ikke for pasientene, som man skulle forvente – men for tannlegene som ønsket et opphold for å holde tennene til unge, vanskeligstilte israelere sunne og friske.

DVI gjør virkelig en imponerende innsats for å vise at de virkelig mener sitt slagord: Redd et barns smil og for andre hennes liv, på mer enn en måte!

Kjære giver!

Prisen Israel har vært villig til å betale er frigivelse av 1027 palestinske fanger, hvorav flere har vært direkte involvert i grufulle terroraksjoner som har kostet mange sivile israelere livet. En slik frigivelse smerter for alle dem som på slik bestialsk måte ble frarøvet sine egne kjære.

I motsetning til palestinske terrororganisasjoner som med glede sender sine egne i døden, hegner Israel over livet, og gjør alt som står i deres makt for aldri å etterlate verken levende eller døde bak fiendens grenser. Dette vet terroristene å utnytte, og er klart uttrykt av lederen for Hezbollah i Libanon, Hassan Nasrallah, som sa “..de (Israel) elsker livet og vi elsker døden”. Et grotesk eksempel her er Umm Nidal som stilte opp til valg for den palestinske lovgivende forsamlingen. Hun har ti sønner og forberedt alle for det hun kaller “martyrdøden” som selvmordsangrep mot sivile israelere.

På denne måten oppstår det en tilsynelatende sterk ulikevekt i midler, noe de i svært mange situasjoner også vet å utnytte i deres mediapropaganda. De sender med glede deres barn ut som levende skjold, terroristene gjemmer seg på eller tett ved skoler og sykehus og sender sine dødbringende raketter og granater derfra vel vitende om at når Israel må forsvare seg, vil sivile liv lett kunne gå tapt. Det er det de ønsker, for da kan de i neste omgang, hvis noen blir drept, fremstille Israel som dem som bomber sivile. Vestlig media kjøper dette rått.

På tross av dette, er dagen i dag en gledens dag. Det er det fordi Israel har reddet et liv og ved dette fulgt et svært gammelt jødisk prinsipp om at den som redder ett liv er som om han har reddet en hel verden. Dette gir også alle israelere en uvurderlig trygghet som gjør at de tør kjempe mot det onde, for de vet at Israel vil gjøre alt som står i deres makt for å trygge deres liv og redde dem hvis noe fryktelig skulle skje.

En annen side av denne kidnappingen som det har vært fokusert lite på i norske medier, er det totale sviket av Røde Kors. I mer enn fem år har Gilad Shalit vært holdt fanget på ukjent sted på Gazastripen. Han ble nektet alle elementære rettigheter etter Genève-konvensjonen, og Røde Kors som er sterkt til stede på Gaza-stripen, har ikke en eneste gang avlagt ham et besøk! Dypere enn det kan ikke Røde Kors synke!

Gilad Shalit er barn av franske innvandrere til Israel og illustrerer også hvor dypt ønsket om å vende tilbake til Israel, til fedrenes hjemland, ligger hos mange jøder verden over. På tross av
farer for krig, farer for terror, vender de hjem. Det er i seg selv et mirakel. Dere våre trofaste givere er med på å muliggjøre for mange, særlig fra Etiopia og fra de tidligere sovjet-republikkene, å kunne vende tilbake. Dere er med på å gi dem trygghet i Israel. Ved deres hjelp har vi kunnet være med på å sikre barnehager og boområder mot terroristenes raketter og dødbringende granater, og dere viser dem at de ikke er forlatt i en verden som svært ofte ikke viser Israel den solidaritet den burde ha gjort.

Dere muliggjør fortsatt jødisk innvandring til Israel og på denne måten seirer Israel over terroristene! Israel og det jødiske folk vil alltid være dere takknemlig!

Øyvind Bernatek
styrets leder

Keren Klita-konsert for 13. gang

– Dere har betydd så mye for oss gjennom over 20 år nå, takket Alice Jonah og KK-formann Joan Krauss før den ene operasangeren etter den andre dukket opp på scenen. Et kor fra bydelen Ramot sang også vakkert, og tradisjonen tro kom kveldens ballerina, 85-årige Sima atter igjen feiende ut på scenen. Yngre enn i fjor, og til stor applaus fra publikum.