Ny gruppe Falash Mura til Israel

Dette er Israels sæd – menn, kvinner og barn – som for øyeblikket lever under de verste kår. Dette handler virkelig om en kompleks humanitær krise. Vi må forhindre at flere flyktningleirer blir dannet i Etiopia, sa statsminister Benjamin Netanyahu søndag 14. november.

Han opplyste til nasjonalforsamlingen Knesset at 600 falashmurajøder vender hjem i 2011, mens 200 blir sendt hjem hver måned de neste tre årene.
– Det er en moralsk forpliktelse for det israelske folk å finne en løsning, uttalte statsministeren.

Minister for regional utvikling, Silvan Shalom, uttrykte imidlertid sin misnøye med planene da han talte for Knesset. Han mener at å frakte 200 personer i måneden ikke er tilfredsstillende nok.

– Dette er en skandale som må bli stanset. Vi burde bringe 1.000 falashmurajøder til Israel hver måned og skape en slutt på denne sagaen hvor tusenvis av mennesker lever under fryktelige forhold, sa Shalom.

Forfatter: Kenneth O. Bakken, Miff.no

Melding fra Jewish Agency
I am pleased to inform you that it is anticipated that the government of Israel will approve the proposal of assuring the completion of the Aliyah from Ethiopia. This proposal was initiated by Eli Cohen on behalf of the Jewish Agency.

This operation will assure that the remaining 8,700 Ethiopians seeking to make Aliyah will have their Aliyah eligibility checked and those who are eligible will arrive in Israel within the next three years. It is anticipated that approximately 2,500 Olim will arrive annually.

Main points of the decision:
1. The Jewish Agency will replace NACOEJ in Ethiopia.
2. The Jewish Agency will continue to provide services to the community and prepare the Olim for Aliyah to Israel.
3. The Government of Israel will check the eligibility of those on the waiting list within 9 months of the approval of the decision.
4. Preparing for life in Israel from all major aspects
5. 200 Olim will be brought to Israel each month.

The only program that will be run by the JDC is the medical clinic.

The cost of this project is $7,500,000 for three years ($2,500,000 per year) for the activities in Gondar.

Currently residing in our 16 Absorption Centers for Olim from Ethiopia 5,300 olim. Their average stay is approximately two years.

There will also be a need for a great deal of additional funding in Israel to assure that they receive the best possible services once they arrive in Israel. (The Yesodot- Foundations program, in particular, in order to be able to work with all the new arrivals).

Enda en hebraisk-klasse ble startet opp i oktober i St. Petersburg

Det kom en entusiatisk e-post fra Felix Feinberg, direktøren for Ulpan Halom. “Pågangen er stor. Vi har startet opp enda en klasse!” Bildet taler sitt tydelige språk. Det er mange unge, som vil forberede seg på immigrasjon. Israel trenger dem.

Vi fikk to gode og varme uker på tur

Jubileumsturen vår ble inspirerende og nyttig både for deltakerne og arbeidet HJH sammen med giverne våre har ansvaret for. Og turen ble vellykket for deltakerne, vi fikk hele tiden klare meldinger om at alle hadde det bra og gledet seg over det vi fikk se på prosjektene og ellers rundt i landet. Stemningen i gruppa og mellom alle som var med var svært god under hele turen! Vi hadde tid til samtaler og samvær både i bussen, på besøkene ved prosjektene og de bibelhistoriske stedene og ved bordene ved måltidene. Det ble knyttet mange nye vennskapsbånd på denne turen – og vi slapp nærmest helt sykdom og uhell. Frisk og felles sang både i bussen og ellers var også med på å skape god stemning, glede og god atmosfære.
Turen var svært inspirerende for oss alle – ledere og deltakere – fordi vi på denne turen fikk mange gode besøk på flere av prosjektene våre. Der fikk vi se og høre om det store og viktige arbeidet som de mange prosjektene våre driver for midlene de får fra Hjelp Jødene Hjem og giverne våre. Og vi fikk alle nærmest se og føle på kroppen hvor takknemlige brukerne og lederne er for støtten fra Norge – og hvor avhengige de er av den for å drive arbeidet framover. Dette opplevde vi på alle prosjektbesøkene både i Jerusalem, i Galilea og i sør i Negev.

Turen var lagt opp med besøk på disse stedene – og innimellom prosjektbesøk og konserter og lignende fikk vi mye fritid til “ferie” ved svømmebassenget, på shopping eller på bussturene mellom landsdelene. En spennende og god opplevelse var også en ettermiddag og en hel dag ved Dødehavet.

Det var vel flere høydepunkter på turen, men her må vi nevne avdukingen av plaketten til ære for Kåre Kristiansen, som har gitt navn til datarommet på Yad Sarah-hovedkontoret. Her var det tale av HJH-formannen Øivind Bernatek, og ved lunsjen var det hilsener fra Norges chargé d’affaires i Israel, Vebjørn Dysvik, Yad Sarahs grunnlegger og styreformann Uri Lupolianski og vår rådgiver i Israel, rabbiner Michael Melchior.

På turen i år var det også en svært god “blanding” i gruppa mellom “veteraner” som har vært med oss på en eller flere turer før, og nye reisende. Det var fint at hele 10-12 av deltakerne var i Israel for første gang og en om lag like stor gruppe reiste med oss for første gang. Det var også flott at mange av våre trofaste givere og støttespillere gjennom flere år var med og fikk ny inspirasjon.

Jeg tror vi fikk en god balanse mellom program og fritid. Mange ga uttrykk for det. Og det er viktig – HJH-turene skal være informative, vi har en klar målsetting om å møte prosjektene våre og jødene ellers, se landet og samtidig få en god høstferie.

Nå har vi som fikk være med på turen mange gode minner å ta fram når høstmørket og kulden setter inn – og vi har nok alle fått noen nye venner.

“Det var så godt å være med på denne turen,” sa en av deltakerne til meg dagen før vi dro hjem. “Det var ingen klikker på denne turen, samme hvor jeg satte meg ved måltidene var jeg velkommen og inkludert, og praten gikk livlig med en gang.”

Ulpan Halom fylte 20 år

Fra nyhetsbrevet i november 2010.

Elever tøyser med hebraisk gramatikk.

En av de mange gode talere, "husverten", rektor på skolen der Ulpan Halom leier lokaler.

En av de tilstedeværende var en tidligere elev, som nå selv driver en språkskole i Netanya – han kunne ikke få fullrost skolen. Flere av de tilstedeværende kontaktet meg under maten, noen ganger med tolk – for å fortelle om sitt utbytte av undervisningen. Mange er klare for immigrasjon til Israel. En annen som ville prate litt var en ortodoks kristen som ønsket å kunne lese Bibelen på originalspråket.

En hyggelig kveld med mange varme hilsner med takk til HJHs trofaste givere som har støttet skolen nesten fra starten.

Uken etter startet ennå en fulltegnet hebraiskklasse opp.

Oppussing hos de aller mest vanskeligstilte

Håndverkerne er i full sving med Mirjams kjøkken. (Alle foto: Gabi Nachmani)

Zvi inspiserer den utbrente leiligheten.

David maler soverom i en annen leilighet i Hatzor.

På hver trappeavsats er det en slags terrasse som går inn til en leilighet, bygd i 1960 årene. Utenfor der vi går inn, står det et godt utvalg av malingsspann, bøtter med sparkel, plastikk til å dekke over møbler – men også sko i mange størrelser, en enkelt barnesykkel, en stol.

I døren står mamma Mirjam, smilende og glad og spør om vi har lyst på noe å drikke – det kalde vannet smaker vidunderlig på en overraskende varm dag i oktober. Familien består av mor, far og 12 barn. De to eldste er gift og bor ikke hjemme lenger.

Inne jobber Aron, Zvi og to frivillige på spreng. De sparkler og maler. Stuen er ferdig, kjøkkenet står for tur. Akkurat nå er det hele et kaos, men det blir virkelig fint.For familien er dette en kjempeoppmuntring. Pappa har alvorlige nervøse plager og greier ikke å holde på jobber. Så de strever.

Organisasjonene Livnot U’Lehibanot, som HJH støtter for første gang i år, pusser opp og reparerer boligene til vanskeligstilte. Profesjonelle håndverkere arbeider med frivillige fra utlandet som assistenter. Her er fire personer i arbeid. Badet som brukes av 12 mennesker hver dag, trenger virkelig til en oppussing etter nærmere 50 års hardt bruk. På soverommene flasser malingen, det er huller i veggen her og der. Mamma Mirjam kan ikke få fullrost arbeidsgjengen og giverne fra Norge som gjør dette mulig. “Hjertelig takk, velsignede givere”

Vi drar videre, til en fullstendig utbrent leilighet. Avsperret av politiet. Noen av beboerne er fortsatt på sykehus, mens andre bor hos venner. En kjempejobb venter på Livnot. Minst 4 uker for mange mann. Det må kjøpes nye fliser til gulvet, gipsplater til taket, kjøkkeninnredning og – maling til de aller fleste rom.

Så får vi håpe at andre organisasjoner kan hjelpe til med løsøre og klær. Her var ingenting igjen. Idet dette går i trykken, kommer det inn melding om at familien har funnet en sponsor som skal dekke alle utgifter. Så da skal Livnot bare rydde så håndverkerne kan komme til.

Fattige mennesker har ikke råd til forsikringer.
Israelske sosialkontor har ikke ekstra midler til mennesker i nødssituasjoner. De administrerer trygdeord-ninger og skriver henvisninger til
hjelpeorganisasjoner.

Takk for at du hjelper!

 

 

Kjære giver!

Festen feires av alle jøder ved at de tenner lys om kvelden, ett mer for hver av de åtte dagene. Helst skal lysestaken plasseres i et vindu ut mot gater, slik at også andre kan bli minnet om det som skjedde den gang. Festen er et sterkt symbol på den tilknytning det alltid har vært mellom jøder i alle land, og Jerusalem uansett om de er religiøse eller ikke. Denne sterke tilknytningen kommer også til uttrykk i de andre jødiske fester og bønner.

Hanukkah er imidlertid noe mer, det er en feiring av selv-stendighet og frihet fra så vel verdslig som religiøs undertrykkelse. Dette gjenspeiles også i dagens Israel. Etter at Israel tok kontrollen over hele Jerusalem i 1967 nyter alle trosretninger der for første gang full religiøs frihet. Slik var det ikke da Jordan kontrollerte byen; de ødela eller vanhelliget alle synagogene og Kotel(Klagemuren) i den gamle bydelen.

En gripende historie om feiringen av Hanukkah under det sovjetiske diktaturet kan dere lese i vår kalender. Det er Yosef Beguns egen beretning. Hvis du ikke har kalenderen kan den kjøpes fra vårt kontor.

Å tenne Hanukkahstaken i Israel er spesielt, det gir en ekstra dimensjon til feiringen. Også i år er det mange nye innvandrere hva enten de kommer fra en av de tidligere sovjetstatene eller fra Etiopia som for første gang kan gjøre dette. Det er på grunn av de gavene dere har gitt gjennom oss, at dette har blitt mulig for dem.

Ikke bare rent fysisk muliggjør dere at det tennes Hanukkahlys i Israel men også i overført betydning tenner dere mange lys i mørket i Israel for dem som trenger en ekstra håndsrekning. Bare tenk på at snart har hundre barn uten foreldre og som sliter mye, fått et nytt og bedre liv på grunn av de fadderskap dere har tegnet, nyinnvandret ungdom som strever med å få livet til i et godt spor hjelper dere, og på den andre siden av aldersskalaen er det mange eldre, særlig fra de tidligere sovjet statene, som dere ved de generøse gavene dere gir, har fått en ny verdighet i livet.

Jeg vet at det rundt om i Israel vil være svært mange som i år vil tenne hanukkahlysene og ikke bare minnes underet som skjedde for mer enn to tusen år siden i Israel, men også vil minnes det underet det er at gode mennesker langt mot nord bryr seg om dem og gir dem et nytt og verdig liv. Å vite dette varmer virkelig i mørketiden.

Måtte mange flere få oppleve underet fra nord, at fremmede mennesker bryr seg om dem og hjelper dem; det betyr så uendelig mye for dem, ikke bare materielt, men like meget mentalt, i en verden som så alt for ofte er gjennomsyret av et gammelt hat mot jødene. Et hat og en forrakt de har kjent på kroppen så alt for mange ganger før, og som de daglig blir minnet om når de ser hvorledes Israel bl.a. behandles i verdenspressen og i FN og dets organer.

Takk for at dere tenner disse lys i mørket, og God Hanukkah!

Øyvind Bernatek
Styrets leder