Kameraet lyver ikke

I de første årene av museets drift fikk man innlevert mange bilder. Beklageligvis fulgte det ofte svært lite informasjon med bildene. Eksperter ser nå på bildene i arkivet og mangt kommer for en dag.

For eksempel fikk museet i sin tid overlevert en serie fotos som samlet ble arkivert med tekst:
“Utbedringsarbeider på den store synagogen i Herzog Max gate i München etter Krystallnatten.” Nylig har eksperter sett på bildene igjen og det ble etter hvert klart at motivet ikke var utbedringsarbeider etter skader, men tvert om – de viste den kommunale rivingen av en av de første synagoger i Tyskland, mange måneder før Krystallnatten. Dette skjedde i 9. juni 1938 eller kort tid etterpå.

Fotografier fra Holocaust-perioden er viktig historisk dokumentasjon, og spiller en sentral rolle i studiene av Holocaust, samtidig som de hjelper oss å minnes dens ofre. Imidlertid er det ofte problematisk å bruke bildene, fordi man enten mangler opplysninger om hva/ hvem bildet forestiller, eller man har flere forskjellige beskrivelser av hva det er, eller det kan være bilder som er forfalsket eller feiltolket.

I begynnelsen av mai i år arrangerte Yad Vashem for første gang i historien en workshop om fotografering og fotografier fra Holocaust, – for å diskutere disse problemene og for å utvikle et samarbeid mellom de institusjoner som har slike bilder i sine arkiver. Til workshopen kom representanter fra tyske, amerikanske, østerrikske, franske og israelske museer, sammen med historikere. En av de mange utfordringene man kom inn på var digitalisering av fotoarkivene, slik at de kan gjøres tilgjengelige for publikum på nettet, slik Yad Vashem fikk gjort forrige år. Denne forenklede tilgangen til bildearkivene, letter i tillegg også forskningsarbeidet for andre institusjoner.

Yad Vashem har svært gode erfaringer med å legge ut bilder på nettet. De har mottatt mange henvendelser fra publikum, som har gjenkjent mennesker og steder på bildene. Langsomt og møysommelig identifiseres ofre og overlevende fra perioden, og medarbeiderne på museet blir i stand til å finne ut av og gjengi historien bak bildet.

Én dag etter minnedagen for Holocaust fikk Yad Vashem en e-post fra Shlomit Muszkat:
“… tilfeldigvis leste jeg en artikkel i Yedioth Aharonoth om barna i Otwock, med referanse til Yad Vashems online utstilling. Da jeg så utstillingens åpningsbilde, gjenkjente jeg min far, Karol. Jeg ble svært rørt – og er det fortsatt. Jeg fortalte om det til andre familiemedlemmer, inkludert min far, og vi snakket litt om den perioden.”

Neste dag offentliggjorde Yedioth Aharonoth en artikkel med overskriften “Jeg er jenta med teddybjørnen”, der Yaela Marinberg forklarte at hun hadde gjenkjent sin mor, Rosa Worman-Wolf, på et bilde som avisen hadde trykket på Holocaustdagen. Rosa var to år da hennes foreldre ble deportert til Auschwitz. “Puslespillet er fortsatt fullt av hull”, sa Rosa, ” men dette bildet fylte et av dem.”

Yad Vashem ber folk gå inn på nettet og studere bildene. Gjenkjenner de noen, ber man dem ta kontakt.

Sammendrag fra bladet Yad Vashem Jerusalem, Vol.54, July 2009. Artikler av Uziel og Beer oversatt av Eli Finsveen. Gjengitt med tillatelse av Yad Vashem.

Vær raus med dine gaver til immigrantene nå

Behovene er mange og store, det vet vi mye om alle sammen. Jeg vil bare minne om at de tre siste årene er det kommet 16-18.000 NYE immigranter hvert år. Det er flere hundre hver uke gjennom hele året. Mange av de som kommer – ofte
familier med mange barn – har ingenting med seg. De trenger alt så å si; bolig, mat, klær, arbeid, utdanning, oppfølging på mange måter. Og mange av de som kom tidligere trenger hjelp og støtte i lang tid, noen resten av livet! Så det er ingen tvil om behovene. Vi dokumenterer dem i alle nyhetsbrevene og avisene. Israelerne – både private og myndighetene – er fantastiske til å hjelpe og ta mot, men det er stort behov for noe i tillegg!

For oss som kristne er det svært meningsfylt Å FÅ GI til et slikt arbeid! Guds ord sier at den som gir til gode formål får igjen og blir velsignet på mange måter. “Den som gir den får”. Hele Bibelen taler klart om det. Så her er vi på trygg grunn når vi formidler videre noen av de midlene vi har fått til et arbeid vi har tiltro til!

Dessuten er det en spesiell sak å gi til de som trenger det av jødene, Guds folk. Vi gir egentlig en “gjengave” for de store
åndelig og kulturelle verdiene vi har fått fra jødene! Vi kan tenke gjennom dette litt alle sammen av oss. Vi kan vel knapt tenke oss hvordan livet vårt ville vært uten den åndelige arven fra jødene med frelsen i Jesus Kristus, og alt det som vi også kan kalle det kulturelle grunnlaget for vårt liv, vårt samfunn og hele vår tilværelse, den åndelige arven går jo også over i alt dette!

Nå går vi frimodig videre i arbeidet, så vil vi nok få lys over hvordan vi skal prioritere gavene våre nå og framover.

Hapoel Eshkol til Norway Cup

Ungdommene og ledsagerne deres kommer fra området Eshkol, som ligger rett øst for grensen mot Gaza. De siste årene har vært preget av uro med sirener, raketter og bomberom som del av hverdagen. Så kom krigen i vinter. Etterpå har det vært litt stillere, men det kommer fortsatt kassamraketter over grensen. “Det har vært et meget vanskelig år” sier Eli Gigi, leder for gruppen. “Et opphold i Norge er noe alle som bor i området vårt kunne trengt. Det er fantastisk å kjenne varmen, omsorgen og ikke minst den sterke forbindelsen som finnes mellom Israels venner og Israel.”

Med DMT i spissen
Dette er første gang på mange år det er et israelsk lag som deltar i Norway Cup. Det var ikke tilfeldig at Hapoel Eshkol ble valgt ut til dette prosjektet. Eshkol-området har vært hardt rammet av kassamangrep fra Gaza de siste årene.

“Etter initiativ fra et av medlemmene våre begynte vi å utforske mulighetene for å sette denne ideen ut i livet, og vi er gledesstrålende over at det har latt seg gjøre,” forteller Joav Melchior, rabbiner i DMT. “Det er vondt å sitte i Norge, når våre brødre i Israel lider. På denne måten kan vi gi noe til deres hverdag og fremtid i Israel. Vi ønsket også å forsterke båndene mellom Norge og Israel og vice versa. Takket være bidrag fra HJH har denne ideen blitt en realitet. DMT håper å kunne realisere liknende prosjekter i årene fremover.”

Går med hevet hode
At Norway Cup er et internasjonalt arrangement med flere deltagere fra Midtøsten ble fort klart for laget fra Eskol da de i løpet av den første dagen møtte lag fra Egypt og Lebanon. De tilfeldige møtene var ikke nødvendigvis en enkel opplevelse for Eshkolungdommene som ble møtt av slengbemerkninger og ubehagelige håndbevegelser fra et par av de andre spillerne. “Disse opplevelsene kan bare gjøre dem sterkere og bedre rustet for fremtiden. Vi snakket om det som skjedde og gikk videre med ekstra kampvilje til fotballkampene våre. Vi går med hodet høyt hevet. Vi er stolte av hvor vi kommer fra” sier Eli Gigi. “De få ubehagelige opplevelsene blir ubetydelige i forhold til den enorme støtten vi kjenner fra DMT og andre mens vi er her. Kunnskapen om at vi har mange som støtter oss er noe vi kommer til å ta med oss videre.”

Enorm støtte
På Hapoel Eshkols første kamp i Norway Cup møtte over 100 supportere opp med israelske flagg og oppmuntrende tilrop. Seieren i denne kampen var nok til å sikre at laget gikk videre til utslagsrunden i turneringen, til tross for tap i de neste to kampene. Utslagskampen mot Strømmen ble dessverre Hapoel Eshkols siste offisielle kamp ved Norway Cup.
Hovedtrener Yoel Arazi er likevel både fornøyd og stolt over resultatet. Han hadde fortalt laget før de reiste fra Israel at de skulle klare å avansere i turneringen, og det målet klarte de å nå.

Han forteller videre at laget har gjort en kjempeinnsats og har lært mye fotball under oppholdet. Samtidig understreker Arazi at fotballspillingen både i Oslo og i Eshkol gir mer enn fysisk fostring: “Dette handler om mer enn fotball,” presiserer han. “Vi ønsker å gi disse ungdommene de evnene som skal få dem fremover og oppover i fremtiden. Hos oss er samhold, fellesskap og motivasjon det viktigste. Det er viktigere at alle får spille enn at vi vinner kampen. Hos oss får alle en sjanse til å spille.”

Reiser tilbake styrket og beriket
Ungdommene på Hapoel Eshkol kommer fra mange forskjellige bakgrunner. Her finner man ungdommer som snakker amharisk, russisk og hebraisk hjemme. Fotballen forener og gir styrke til ungdommen i Eshkol. Gjennom fotballen finner de krefter og trygghet til hverdagen der rakettangrep og usikker fremtid ligger ganske nær. Laget er meget takknemlige, stolte og glade for å ha kunnet representere Israel og spesifikt området Eshkol på Norway Cup. For mange av ungdommene var dette første utenlandsreise, og de har nydt Norges stillhet og ro med tur i marka, byvandring og museumsbesøk. Til og med et Københavnsbesøk har de fått med seg.

Det har vært godt ‘å ha fri’ fra den traumatiske hverdagen nær grensen til Gaza. De unge har fått kontakt med mange av de jødiske ungdommene i DMT, og de gleder seg til å kunne fortsette kontakten når de er tilbake i Eshkol. Både unge og voksne føler at batteriet har blitt ladet opp og at de vender tilbake til Israel med verdifulle erfaringer både når det gjelder kultur og fotball. Ikke minst reiser de hjem med sikker viten om støtten og vennene de har i Norge.

Det var flott å være på leir

Barn fra vanskeligstilte familier, ofte nye immigranter, har fått to ukers dagplass på leir. Dette er den eneste ferien disse barna får og det er fint å komme litt bort hjemmefra, slippe å henge i gata, men gjøre noe helt annet. På leiren får de lære mye om landet sitt, livet i gamle dager og å ta vare på naturen. Og så blir de kjent med nye barn og styrker sin selvtillit gjennom forskjellige aktiviteter.
Vi har nettopp fått bilder fra leiren 2009 og det later til at den nye sklia var en stor suksess. Barnas hilsener taler for seg selv.

“Det var mest gøy i vannsklia”
“Det var så varmt at det eneste vi orket den ene dagen var å ligge i sklia”
“Takk for to fine uker med masse aktiviteter”
“Danseinstruksjonen var topp”
“Kule ledere ga instruksjon på rare måter”

Det godes tjenere

Både det første og det andre Tempelet i Jerusalem ble ødelagt den niende Av, på samme dato bestemte den romerske keiser Hadrian at et hedensk tempel skulle bygges på Tempelhøyden i Jerusalem og at Jerusalem skulle bli en hedensk by. Den engelske kong Edwald bestemte den niende Av i 1290 at alle jøder i England skulle fordrives, og i 1492 besluttet det spanske kongeparet Ferdinand og Isabella at den niende Av skulle være dagen da alle jøder i Spania skulle måtte begynne å forlate landet.

En slik fastedag er en godt egnet dag for refleksjoner, og jeg benyttet noe av dagen til å lese om noen av de tragiske hendelser som blir markert denne dagen. Det slo meg da igjen hvilket flott prosjekt vi i Hjelp Jødene Hjem er deltagende i. Etter nesten ett tusen ni hundre år fikk det jødiske folk tilbake sitt hjemland og noen år senere Jerusalem. Selv om tiden både før og etter dette ofte har vært svært konfliktfylt, har landet bestått som en jødisk og demokratisk stat, en trygg havn for jøder som vender hjem fra alle verdens fire hjørner, slik profeter også hadde forutsagt.

Slik jeg ser det er vi i Hjelp Jødene Hjem med på å bidra til at all den urett som har vært begått mot det jødiske folk ikke vil være det endelige resultatet, at denne ondskapen ikke forblir siste ord.

Vi er med på å bringe jøder i landflyktighet hjem til fedrenes land og på den måten oppretter vi noe av den skaden romerne forårsaket. Vi sikrer dem en fremtid slik at de ikke lenger trenger å frykte ny fordrivelse av de som styrer i de landene de bor i. Vi er med på å sørge for at Israel forblir en jødisk stat. Romernes forsøk på å gjøre Jerusalem hedensk feilet; nå kan jøder igjen be ved Vest-muren til Tempelhøyden. Vi kan sørge over Tempelets ødeleggelse ved dets murer, og vi kan glede oss over tilbakevendelsen de samme steder.

Vi hjelper jøder som ønsker og trenger slik hjelp, hjem. De kommer fra øst, fra vest, fra nord og fra syd, og vi hjelper dem hjemme. Vi gjør dette gjennom en rekke prosjekter som vi forsøker å belyse i våre nyhetsbrev og i våre aviser. Ett av de mange flotte prosjektene vi ved deres hjelp støtter, er B’Yachad. Dette omtalte vi i forrige nyhetsbrev under overskriften “Skumringstimens hjelpere”. Jeg vil sitere kort fra det innledende avsnittet her: “De arbeider i solnedgangens skygger. Nestekjærligheten driver dem. Liksom giverne til “Hjelp Jødene Hjem” som gjør det mulig å bidra med hjelp til så mange.” Bedre kan ikke ånden bak de prosjekter vi støtter, beskrives, hva enten de finner sted i Israel eller i Russland. Alle er de rettet mot innvandring, og alle er de fylt av nestekjærlighet, slik som vi også opplever at alle bidragene vi mottar er gitt; i nestekjærlighet..

På en slik sørgedag som den niende Av er, er det godt å se all den kjærlighet som i våre dager blir Israel til del verden over blant mennesker som selv ikke er jødiske. Det er mye ondt i verden, men Israel er det levende bevis på at ondskapen til slutt vil tape; dere er en del av dette, og dere lyser opp i mørket som det godes tjenere. Vi er på vei inn i det godes demringstime.

Øyvind Bernatek, styrets leder