Skumrings-timens hjelpere

/i , /av

Når kunden ser tilbudet: "Ta tre, betal for to" - da vet han at den tredje varen aller helst skal opp i kassen utenfor forretningen.

Jordan Herzberg brenner for å hjelpe barn og familier som sliter. Som administrator i B'Yachad får han bidratt til å gi hjelp til tusenvis av mennesker over hele Israel.

Skoleransler - spesielle gaver fra norske givere via B'Yachad i fjor - ble en stor suksess blant fattige barn i Israel.

De arbeider i solnedgangens skygger. Nestekjærligheten driver dem. Liksom giverne til “Hjelp jødene hjem” som gjør det mulig å bidra med hjelp til så mange. Gjennom HJH støtter du blant annet en av Israels største hjelpeorganisasjoner, “B’Yachad” som gjennom sitt landsomfattende nettverk – med kun to ansatte og over 10 000 frivillige – hjelper de enkelte samt andre hjelpeorganisasjoner så godt de kan.

En stor del av B’Yachads budsjett kommer fra norske givere som har forstått hva fattigdom – og ikke minst verdighet – handler om.

– Vi er uavhengige og upolitiske, understreker Jordan Herzberg, administrator av B’Yachad. – Når en ordfører gir penger, er det politisk. Når USA gir aircondition til bomberom, er det politisk. Slik er det ikke med oss. Og vi har gått inn på de områdene hvor det sosiale apparatet i Israel ikke klarer å hjelpe. Vi har mange frivillige som vet hvilke familier som trenger en håndsrekning. Overleveringen skjer i hemmelighet etter solnedgang. Hver eneste dag…

Stort behov
Amos Bart, som utgjør femti prosent på B’Yachads lønningsliste, er organisasjonens altmuligmann, kjører rundt i Israel for å vurdere og forsøke å fylle behov. Som, dessverre, er altfor stort. B’Yachad rapporterer til sitt styre som så gir dem fullmakt til å yte støtte til sosiale tjenester, for eksempel som hardt tiltrengt sommerleir for fattige og syke barn, undervisning, hjemmehjelp, mat eller nødvendig utstyr til øremerkede formål ved humanitære organisasjoner og kampanjer for benmargdonasjoner.

De skaffer donorer av varer, husvære, containere, biler til utkjøring av varer, organiserer frivillige team som blant annet henter inn tiloversbleven mat fra selskaper. Maten kjøres deretter til spisesteder hvor de trengende kan få et gratis måltid – uten å vise sin fattigdom for all verden. Samt mye, mye mer.

– Penger gir vi ikke, forteller Herzberg, – men noen ganger MÅ vi gi støtte i form av kontanter, men det er kun til viktige medisiner.

“Varehus”
Takket være at Israels forsvar har avgitt et stort lager, samles varer av enhver sort som kan komme trengende til gode. Eksempler er klær, tepper, varmeovner, vifter, medisinsk utstyr, etc., samt frukt, grønnsaker og mat. Hermetisk mat kan oppbevares over lengre tid, mens annen mat må formidles raskt.

– En advokat i Rehovot, for eksempel, fortsetter Herzberg, – har en kjempehage hvor han dyrker alle mulige grønnsaker kun til vårt formål. Vi setter inn frivillige som høster – og det blir tonnevis av mat av det. Vi betaler gjerne litt for traktorleie til innhøstingen og for at lastebiler skal kjøre alt ut der det trengs.

Avtaler med supermarkeder
– Vi har også avtaler med store butikkjeder. Frukt, brød og andre varer som ikke holder over helgen kjøres ut og gis bort. Og de øvrige kundene vet hva det betyr når de leser “Ta tre, betal for to” – da går den tredje varen opp i kassen utenfor forretningen.

Herzberg mener at fattigdomsgrensen på 4200,- shekel (under 7000,- NOK) er altfor lav. For en familie er det helt umulig å leve av så lite.

Ingen forskjell
Herzberg understreker at det ikke gjøres noen forskjell på hvem man hjelper. Vi gjør svært mye for beduiner og arabiske barn også. -Vi forsøker å nå frem til alle som trenger en utstrakt hånd, smiler han.

Natan Sharansky styreleder i Jewish Agency

/i , /av

Etter å ha sonet ni år, ble den modige refjusnikken etter sterkt, internasjonalt press – løslatt og samme dag satt på flyet til Israel. Han har vært en aktiv i israelsk politikk i en årrekke og har vært minister og viseminister for forskjellige departementer. Natan Sharansky har vært opptatt av innvandring til Israel og integrering av immigranter, skrevet flere bøker og vært leder for flere organisasjoner knyttet til menneskerettigheter og innvandring. Han har vært styreleder for Adelson Institute for Strategic Studies of the Shalem Center in Jerusalem.

Vi ønsker ham lykke til i hans viktige arbeid i Jewish Agency for å hjelpe jøder hjem og hjelpe dem hjemme.

Minnegaver – en siste hilsen til det som står ditt hjerte nær

/i , /av

Ikke så rent sjeldent mottar vi en raus gave fra en slik sammenheng. Det er svært omtenksomt og vitner om dyp kjærlighet til Israel og det jødiske folk. Våre prosjekter føler støtten og varmen ved en slik beslutning. Israels immigranter berøres dypt av, at mennesker langt borte i fjerne Norge har tenkt på dem i forberedelsen til sin egen bortgang. At vedkommende ikke var jøde gjør gaven enda mer dyrebar. De merker at de ikke er alene, fremmede ønsker å støtte dem og stå sammen med dem, de er deres venner.

Noen ganger får vi også testamentariske gaver. Det setter oss i stand til å hjelpe, ut over det vi samler inn. Det prosjektet som evt. er tiltenkt gaven, får noen ekstraordinære midler som kan hjelpe dem til å gjennomføre noe helt spesielt, som det kanskje ikke har vært penger til tidligere. Noen av våre prosjekter setter også opp en liten plakett til minne om gaven, med navnet til giveren. Dersom du ønsker hjelp til å skrive testamente, ring kontoret (22 36 21 70). Vi formidler gjerne kontakt med advokat. Du kan være helt konkret i dine testamentariske ønsker om hvordan pengene skal benyttes.

Immigrantene trenger vår hjelp også lenge etter at de er kommet til Israel

/i , /av

Nyankomne immigrantbarn i mottak.

Mange nye immigranter har spesielle hjelpebehov og trenger ekstra omsorg. For eksempel har styret i HJH for 2009 bevilget kr 100.000 til spesielle tiltak for barn med kreft i mottakssentrene. Det kreves ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan en familie med et kreftsykt barn har det der. Svake språkkunnskaper, lite sosialt nettverk, manglende kunnskap om muligheter for hjelp – da trenger de virkelig mange gode hjelpere, som kan støtte og oversette, oppmuntre og veilede. Mange israelere gjør et stort frivillig arbeid for vanskeligstilte nye landsmenn, men likevel trengs det penger i tillegg.

Å komme som immigrant til Israel kan være en stor overgang. Man skal lære hvordan samfunnet fungerer, tilegne seg språket, skaffe seg bolig og finne en jobb. Alt dette kan ta svært lang tid. Og det kan være så krevende at barna nesten blir oversett i prosessen. For dem er det å begynne på ny skole, med nytt språk, store klasser og fremmedartet undervisningsopplegg, en kjempeutfordring. Mange ungdommer hadde ikke engang lyst til å reise, det var bare noe de voksne bestemte.

Mange barn og unge tilpasser seg fort, mens andre gjør opprør. Før det blir alvorlige problemer er det derfor viktig at andre voksne griper inn; lærere, pedagoger, psykologer. Israel Association for Immigrant Children har opplegg på mer enn 40 skoler rundt om i landet for bedre integrering av barna. Aktiviteter som skal hjelpe barna til å komme inn i miljøet på skolen, forstå hva som skjer i klasserommet og hva som forventes av den enkelte elev. Stunder der de føler at de lykkes, som for eksempel fotball eller formingsaktiviteter. Flere arrangementer inkluderer også foreldrene, som forberedelser til de store høytidene. Hensikten er å få barna til å oppleve at de hører til og at det er en plass for dem blant venner i klasserommet og skolegården. Med kr 350.000 i 2009 fra dere våre trofaste givere, vil disse barna lettere slå rot i fedrenes hjemland.

En av de ungdommene som har fått hjelp til å slå rot i Rishon Le Zion, ble for et par år siden tatt ut til å representere sin skole i et utvekslingsprogram med tyske skoler. En kvikk 17åring med russisk som morsmål. Ungdommene ble innlosjert i private hjem i 14 dager, gikk på skolen der og var på utflukter. Én utflukt gikk til en konsentrasjonsleir i nærheten og israelske og tyske ungdommer fikk sammen en gripende omvisning. Ved en minnestund der fikk jenta fra Rishon Le Zion æren av å bære det israelske flagget. “Og da jeg sto der og mintes de døde, kjente jeg at jeg var israeler. Det er i Israel jeg hører til.”

Igjen en bekreftelse på hvor viktig vårt arbeid er. Med vår omtanke, forbønn, kjærlighet og penger bidrar vi til at ungdommer slår rot i fedrenes land.

 

Hvorfor er det så viktig å støtte Israel økonomisk nettopp i år?

/i , /av

Shekelen har styrket seg i forhold til dollar, euro og kroner. Det innebærer at når HJH sender kroner, blir det ikke så mange shekel som før, i vekslingen.

Prosjektene som HJH støtter har alle måtte redusere sin aktivitet. Delprosjekter som ikke er helt nødvendige, blir stilt i bero. Bare i helt spesielle tilfeller setter man i gang nye ting.

Israels høye forsvars- og sikkerhetsutgifter kombinert med virkningen av finanskrisen, resulterer i at færre enkeltpersoner og grupper vil få statlig hjelp til å forbedre sin situasjon. For mange barn og unge, som ikke kan få den viktige hjelpen de trenger nettopp nå, blir det kanskje aldri en “annen gang”. Muligheten til å bli et velfungerende og produktivt menneske kan være tapt for alltid.

Så om du har muligheten til å gi litt ekstra, kan det hjelpe noen av de mest utsatte. Tusen takk.

En gave for livet

/i , /av

Michael Feldman fra Selah, t.v. her på besøk hos Moshe Massashe Alamo i Netivot som fikk huset sitt skadet av rakettangrep i desember 2008. (Foto: Selah)

Familiene i Sderot bor tett ved Gaza-stripen, og de har således i mer enn åtte år blitt traumatisert av stadige raketter og granater fra palestinske terrorgrupper. I gaten hvor jeg var på flere besøk, var det ikke ett hus som ikke var truffet minst en gang og to små barn var blitt drept der.

En av dem jeg traff fra denne gaten, var Gabi, en etiopisk jøde. Han kom til Israel for omtrent tyve år siden. Allerede i Etiopia var han en talsmann og skriver for de etiopiske jødene i landsbyen hvor han bodde, og da han kom til Israel ble han raskt bedt om av andre etiopiske immigranter å være deres hjelper og talsmann i deres nye hjemland.

Han påtok seg oppgaven, ikke fordi han ønsket status, men fordi han ble bedt om det. Han følte en forpliktelse til å hjelpe. “De valgte meg, og det måtte jeg følge”, forklarte han meg.

Han lærte seg raskt hebraisk og tok etter hvert utdannelse som sosialarbeider. Hele tiden har han arbeidet blant etiopiske immigranter i Sderot.

På tross av at livet på ingen måte har vært lett for ham, hans ektefelle Yessesit og deres barn, har han hele tiden fortsatt å hjelpe andre. Det står det respekt av!

I 2004 ble deres da to år gamle datter Dorit, og en annen jevnaldrende liten pike, drept mens de lekte like ved hjemmene deres i Sderot av en kassam-rakett avfyrt fra Gaza-stripen. Det var på ettermiddagen ved inngangen til Sukkot, Løvhyttefesten, 2004. Dagen for å sende raketter var nok ikke tilfeldig valgt. I denne høytiden spiser jøder deres måltider og tilbringer mest mulig av dagen i slike helt ubeskyttede løvhytter. Muligheten for å drepe uskyldige sivile i disse dagene var ekstra stor.

Senere har et av deres andre barn ble utsatt for en alvorlig bilulykke og i 2007 ble Yessesit livstruende syk.

Intet av dette har tatt fra Gabi kraften til å hjelpe andre, selv om det har røynet på. Samtidig har Selah vært støttende for familien helt fra deres lille datter ble myrdet av terroristene. Hjelpen som Selah har gitt, har vært på flere områder. Nå sist ved å bringe Yessesits tre søstre fra Etiopia til Israel hvor muligens den ene kan være donor og redde hennes liv. De ankom Israel for en uke siden. Dette hadde ikke vært mulig uten Selahs svært aktive støtte i denne prosessen.

Gabi står for meg som et lysende eksempel til etterfølgelse. I jødisk tradisjon skal man finne seg en lærer og studere med denne og lære av ham. Jeg tror jeg har funnet noe som er enda bedre; et ekte menneske; en som er ydmyk for sin oppgave, men samtidig stolt av sitt arbeid. En som ikke lar seg knekke av motgang og ufattbart tap. En som ikke setter egen vinning først, men som tross all motgang står sterk og gir til andre av det overskudd han til en hver tid måtte klare å ha.

HJH har ved dere, våre givere, klart å opprettholde en god støtte over mange år til Selah. På den måte er vi alle et bindeledd også til denne flotte, men hardt prøvde familien. Gabi uttrykte overfor meg stor takknemlighet som han ba meg viderebringe dere alle for at dere har vært med på å hjelpe ham og hans familie over flere år, men det er vel vi som skal takke ham. Å få lov til å gi en hjelpende hånd til et slikt flott menneske og til en slik hardt prøvet familie, er for meg og sikkert for dere også, en flott gave for livet.

Takk for at dere fortsetter å støtte vårt arbeid, takk for at dere gir. Jeg er sikkert på at disse gavene også gjør deres liv rikere i en lagt mer betydningsfull mening enn det rent materielle.

Fortsatt god sommer!

Øyvind Bernatek
styrets leder

Skjulte Børn av André Stein

/i , /av

Det er en bok om grufulle opplevelse, men også om møter med medmenneskelighet og medfølelse. Den omtaler virkningene av de umulige valgene som voksne måtte ta for å beskytte sine barn. Mange familier valgte å splitte opp og spredte seg på forskjellige steder for om mulig å klare seg. Noen ga bort barna sine, mens andre familier bestemte seg for å holde sammen uansett. Boken viser hvor vanskelig det var for barna å forstå det som foregikk. Ingen voksne kunne forklare dem det. Resultatet ble et innestengt sinne, – sorg, angst og skyldfølelse – en sterk følelse av å være forlatt.

Redaktøren av boken er psykoterapeut som selv overlevde i skjul som barn. Han kommer med sine faglige kommentarer underveis. Barna overlevde, men mistet sin barndom, sin uskyld. Mange plages av at de ikke fikk leke, lære og slåss. Noen ble misbrukt, mishandlet eller utnyttet og det har også satt spor. De mistet sin spontanitet og bærer med seg fryktelige minner som ingen hjalp dem å bearbeide. De så ting, som de først mange år senere forsto hva var.

Møtet med hverdagen etter krigen ble også krevende. I noen tilfeller dukket plutselig en voksen opp og tok barnet med seg – uten overgang, forvarsel eller forklaring. Det kunne være en mor eller far, som barnet nesten hadde glemt. Voksne som selv hadde gjennomgått mye, hadde ikke overskudd til barnas følelsesmessige behov. Det å overleve i dekning ble oppfattet som enkelt.

I andre tilfeller kom foreldre og søsken aldri tilbake…hvorfor?

Antisemittismen blomstret fortsatt i store deler av Europa etter krigen. For mange var det vanskelig å begynne på vanlig skole. Jøde var et skjellsord og det var noe slemt og stygt å være det. Derfor ble det vanskelig å gjenoppbygge en jødisk identitet; bare det å snakke om at man er jøde kan være umulig, enn si at man har overlevd i dekning.

Hvis våre lesere gjennom årene har tenkt på hvordan det overhodet var mulig å skjule et fremmed barn, gir denne boken innsikt i mange forskjellige skjebner. Den viser alle de tilfeldigheter som gjorde at et lite menneske kunne overleve. Men den viser også hvordan kloke medmennesker risikerte sitt eget liv for å redde uskyldige. Denne boken er ikke minst ment som en takk til medmennesker som hjalp et barn på flukt.

Utgitt av: Proskrift, Fredens vej 23, 2630 Tåstrup, Danmark
www.proskrift.dk

Hjelpebehovet kjenner ingen ferie

/i , /av

Øyvind Bernatek er styreleder i HJH.

I disse dager har vi i vårt arbeid blant annet rettet fokus på to grupper: For mange av Israels immigranter er hverdagen økonomisk vanskelig, og de har få eller ingen mulighet til å sende barna deres på noen ferie. Ett av våre langvarige samarbeidsprosjekter, Jerusalem Foundation, tilbyr to ukers avbrekk til dem og andre vanskeligstilte barn; arabere og jøder, ved Ein Yael. Dette er et utendørsmuseum der hus og utstyr fra antikken er gravd frem og satt i stand slik at det kan brukes. Barna lærer pottemaking fra utgraving av leire til krukken står brent på bordet. Eller de er med å klippe sauene og lage ferdig garn. Slik trenes de i å konsentrere seg, respektere hverandre – og går tilbake i hverdagen med større tro på egen evner.

Det andre tiltaket vi retter fokus på er Shaare Zedek sykehuset i Jerusalem. Her får mange immigranter oppgradert sin helseutdannelse og kan gi en hjelpende hånd til alle dem blir syke eller som velsignes med nye barn. Hver måned kommer tusen barn til verden på Shaare Zedek, og mange av foreldrene er selv ganske nye i landet. Da er det betryggende å møte et moderne sykehus og en stab som snakker ens eget språk. Nylig ble fødeavdelingen utvidet og pusset opp. Jevnlig avholdes kurs for immigranter slik at de kan oppgradere sin helseutdannelse til israelsk standard. Blant de 2000 ansatte og 700 frivillige snakkes det mer enn 35 språk flytende. Slik kan hver pasient være trygg på å bli forstått, uavhengig om man er oppvokst i landet eller nylig ankommet fra Etiopia, Russland eller Sør-Amerika.

Det er ikke så mye ekstra som skal til. Hvis alle våre mest trofaste givere bare gir 100 kr ekstra; gir avkall på for eksempel fem krone-is, en forrett på en restaurant eller kanskje noen få liter med brus, ville vi ha omtrent 600 000 ekstra kroner som uavkortet kan benyttes til å hjelpe med. Det kunne, hvis vi deler beløpet mellom disse to prosjektene, gi 180 barn et slikt opphold på Ein Yael, og være med på å sikre jobb for nye innvandrere som har helsefaglig bakgrunn og samtidig et kjærkommet bidrag til fortsatt trygg helsehjelp for Jerusalems innbyggere.

Dette gjør det også så spennende og utfordrende å lede vårt arbeid i Israel og blant jøder rundt om i verden som ønsker å vende hjem til Israel. Det er virkelig ikke så mye som skal til før vi kan gjøre en stor forskjel i et enkelt menneskes liv. Ofte er det lett å tenke at det hjelper så lite, men intet er mer feil enn det! Det hjelper virkelig. Hvert bidrag, stort som lite, er med på å løfte livskvaliteten for en ny innvandrer i Israel eller med på å muliggjøre at en jøde som lever i vanskelig kår i et av de mange landene vi har fokus på, kan komme hjem til Israel og begynne et nytt og verdig liv der. Få lov til å være en del av en majoritet og på denne måten også være med på å sikre Israels eksistens og fremtid.

Jeg håper dere vil rekke ut en ekstra hjelpende hånd denne sommeren og glede skolebarn i Jerusalem eller gi trygghet til en syk eller fødende ved Shaare Zedek. Hvilken god følelse gir ikke dette! Den følelsen overgår klart den kortvarige nytelsen de samme pengene kunne ha gitt oss her hjemme.

God sommer!

Øyvind Bernatek
Styrets leder

Besøk fra Israel

/i , /av

Eli Cohen.

 

Eli Cohen var også i Stortinget og møtte representant Hans Olav Syversen (Krf) og politisk rådgiver, Sverre Vatnar. (SeSyversens avisinnlegg i DagenMagazinet annet sted i dette nyhetsbrevet).

Det ble også tid til besøk i Synagogen i Bergstien 13 og møte med rabbiner Joav Melchior og ungdomsarbeidere. Alt sammen i et praktfullt vårvær, hvor Norge viste seg fra sin fineste, grønne side.