Terrorofrene i Sør-Israel trenger vår støtte og hjelp

/i , /av

Vi har fått spørsmål fra flere av samarbeidspartnerne våre om vi kan gi noe ekstra nå, og det vil vi – så langt vi kan makte. Så nå må vi som er med i Hjelp Jødene Hjem arbeidet minne hverandre om å være trofaste og utholdende i den viktige oppgaven vi har for de jødiske immigrantene!

Guds ord oppfordrer oss kristne til både å be og arbeide i de praktiske og åndelige oppgaver vi oppfatter at Gud har gitt oss et kall til. Og mange av oss i HJH mener dette arbeidet har en åndelig basis; vi mener det er naturlig og logisk å hjelpe Guds eget folk også på denne måten. Nå må vi spesielt be om at våpnene som smis mot jødene og Israel ikke har noen virkning – og at rakettene som måtte komme faller ned der de ikke gjør noen skade!

Guds ord formaner oss også til å være utholdende og trofaste i den tjenesten vi har fått ansvaret for; det gjelder også her. Nå utfordres vi både til utholdenhet og trofast arbeid både i forbønn for jødene og Israel – som Guds ord direkte ber oss om – og i givertjenesten.

Og om vi prioriterer bønnearbeidet og omsorg ellers for jødene riktig, vil han nok minne oss om hva vi skal gi! Som mennesker har vi et ansvar for å se og bry seg om våre medmenneskers behov; vår utfordring blir å omsette den kjærligheten vi har til jødene i praktisk hjelp. Så er det også slik i 2009 at den som gir, den får; vi må regne med Guds velsignelse i våre liv!

Glimt fra besøket i Israel i januar

/i , /av

Israelske shekel har styrket seg kraftig i forhold til andre valutaer. Verdien av overføringer fra utenlandske givere er derfor betydelig redusert. Det betyr at HJH må samle inn mye mer penger for at våre israelske prosjekter skal få det samme beløp i shekel som i fjor

Shar’ar HaNegev
Skolene var stengt i nesten en måned. Barna trenger ekstra undervis-ning for å ta igjen det forsømte. Hos mange kommer gamle traumer tilbake. 15åringer er blitt sengevætere, mens andre har store konsentrasjonsvansker. Psykologhjelp kan være nødvendig, særlig for immigrantene som ikke kan uttrykke seg nyansert på hebraisk.

Machanaim har invitert vanskeligstilte familier i sør til shabbat i fredeligere omgivelser i Jerusalem. Det har gjort godt med en rolig helg der barna kunne leke ute uten angsten for rakettene.

Selah måtte informere mange av de frivillige om reduksjon i velferdsprogrammer i november. Man hadde ikke midler til utgiftsrefusjoner for bensin og telefon og i noen tilfeller en symbolsk godtgjørelse.

Da krigen brøt ut kom alle tilbake. “Dette kan vi og disse menneskene kjenner vi. Vi kan gi menneskelig varme og støtte til de i sør som tar støyten nå. Mange trenger hjelp på forskjellig vis. La oss gjøre en innsats nå, så kan vi evt. snakke om penger, når dette er over.”

Bomberom. Det er kommet nye langtrekkende raketter og granater fra Gaza. Det betyr at mer enn 300 bomberom nå må rehabiliteres. Tak og vegger i skoler og barnehager må forsterkes. Man spør oss om vi kan bidra. Det må vi bare!

Sderot. Utenfor en boligblokk satt noen mennesker i ettermiddagssolen. Det var våpenhvile. En ung mor satt med en ørliten baby på fanget. “Jeg ville hun skulle se solen. Hun er født i bomberommet på sykehuset for tre og en halv uke siden og har vært i beskyttelsesrommet helt siden vi kom hjem.”

Svært mange av vår prosjekter har ytet
betydelig bistand til befolkningen i sør under krigen. Selv om hver shekel er blitt brukt med omhu av de frivillige organisasjoner som har stått på døgnet rundt for sine medmennesker – trengs det penger. I skrivende stund er det våpenhvile, men vi vet at det fortsatt daglig faller raketter. Det gjenstår et møysommelig etterarbeid med
å hjelpe de mange vanskeligstilte immigrantene tilbake til en tryggere og bedre hverdag, etter alle de traumatiske opplevelsene.

“Man kan ikke si nei, når folk har så presserende behov”, sa Ruth Bar-on, Selahs direktør. Det kan heller ikke vi som er Israels venner gjøre!

Fantastisk at du kommer nå!

/i , /av

Stemningen er svært dempet på Ben Gurion flyplassen. De israelske avisene som lå igjen i flyet, taler sitt tydelige bildespråk; soldater, oversiktsbilder med støvskyer, Norges finansminister Kristin Halvorsen går smilende i demonstrasjonstog sammen med blitzere.

Vi kommer gjennom passkontrollen på et øyeblikk uten å vente. Det kommer ikke så mange om dagen.

På TV på hotellrommet går det saklige og uvanlig rolige samtaler. Hvor går vi nå, hvilke konsekvenser vil denne krigen få, på kort og på lang sikt? Når bør den avsluttes? President Simon Peres uttaler at aldri har det israelske folk stått mer samlet.

……Dette var et lenge planlagt besøk til prosjektene som HJH støtter. Jeg valgte å gjennomføre det for å vise våre giveres solidaritet med Israel i denne vanskelige tiden. Der nede har man lagt merke til at Norge skiller seg ut som et av de mest Israelkritiske land i Europa. Også derfor ble besøket verdsatt. – Jeg fortalte alle jeg møtte at Israel har mange venner i Norge som forstår lidelsen hos folket i sør gjennom åtte år med tusenvis av rakettangrep.

De rider ikke lenger kun om natten

/i , /av

Under krigen mellom Israel og Hesbolah i Libanon for to og et halvt år siden, kom mye antisemittisk grums til overflaten her i Norge, minst like ille er det blitt nå under og etter Israels krig mot Hamas på Gaza-stripen. Selvproklamerte intellektuelle og andre med titler har i avisartikler slynget ut anti-israelsk hat så fylt med antijødisk innhold at de kunne ha hørt hjemme på internettsider eller i pamfletter tilhørende kretser som ikke var lykkelige over utfallet av andre verdenskrig.

I tillegg har enkelte islamistgrupper nærmest blitt tatt inn i varmen av foruroligende mange kretser i Norge, grupper som forfekter et vulgært og grotesk jødehat. Dette synes ikke å bekymre mange. Det bekymrer meg.

Islamistisk ungdom ropte drep jøder i fakkeltoget som skulle være en verdig fredshåpsmarkering i Oslo. I samme tog var det banner som i realiteten oppfordret til drap på jøder. Det er blitt delt ut løpesedler med oppfordring til å sette grisehoder på staker utenfor den jødiske gravlund, til å tømme søppel foran synagogen i Oslo.

Dette kan fremstå som enkeltstående eksempler, som i seg selv ikke virker så farlige, men det er de ikke. Dette blir farlig fordi vår hjemlige presse ofte ikke klarer å skille mellom Israel og den jødiske befolkning verden over. Når i tillegg tidligere politikere som utenrikspolitisk stort sett bare hever sin fordømmende røst når Israel er involvert, heller ikke klarer å skille, er vi på farlige veier. Når en lærer sier at han ikke vil ta skolen på besøk til det jødiske museet i Oslo “før Palestina er fritt”, ja, da blir disse enkeltstående og avskylige ytringene lett de facto legitimerte.

Disse gjør jøder verden over kollektivt ansvarlige for det Israel gjør. Når konflikten fremstilles ekstremt ensidig og nyheter som viser noe annet enn det som passer inn i deres anti-israelske hjerter, skjules eller helt utelates, da må noen si ifra om hva det kan lede til. Det har vært en rekke slike groteske eksempler, til og med i en avis som Aftenposten. Overskriftene sa en ting, som at Israel samlet sivilbefolkning sammen i en skole en dag og så bombet skolen neste dag. Leste man bare overskriften så det ut som om dette var en bevisst handling. Først langt nede i artikkelen kunne man lese at bombingen kunne være skjedd ved et uhell. Hvor mange i konfliktens hete leste så langt. Eller fete overskrifter og smertefulle bilder om at Israel bombet en FN-skole med et stort antall drepte. Det var heller ikke sant, men det skriver de ikke om i ettertid når undersøkelser bekrefter Israels forklaring. Israel bombet mot dem som stod like utenfor skolen og skjøt granater mot Israels sivilbefolkning!

Nye undersøkelser viser en sterk økning av antisemittiske holdninger hele verden over. Dette burde være et alvorlig varsel til demokratiske myndigheter, men få synes å gripe fatt i det. Synagoger ramponeres, jøder trues og drepes, gravlunder skjendes. Når skal verden få øynene opp for hvilket farlig spor vi er inne på?

Når skal verden si til Irans president at hans ytringer om å utslette staten Israel er totalt forkastelige, at slike statsledere kan vi ikke ha noe med å gjøre, når skal Hamas få beskjed om at deres charter som sier at Israel skal utslettes og at jøder verden over skal bekjempes, er totalt forkastelig. Når skal disse ledere stilles for internasjonale domstoler tiltalt for
oppfordring til folkemord?

Verden har sett onde ledere komme og gå, noen ble stoppet i tide, som Hamman, den babylonske kong Ahashveroshs rådgiver som ville ha jødene i landet drept. Han ble stoppet, og det feires fortsatt – og i disse dager når nyhetsbrevet kommer ut, av jøder verden over ved Purim-festen, en gledens dag. Andre ble ikke stoppet, enda man visste hvilken galskap de fordrev. Har verden intet lært? Når skal verdens-samfunnet stoppe dagens Hammaner? De kan det hvis de vil.

Takk til dere som tør stå opp, også når det blåser som verst, ikke for å forsvare alle Israels handlinger, men for å forsvare landets rett til å eksistere, for å gi et sannferdig og nyansert bilde av det som skjer der nede. Takk til dere som forsvarer jøders rett til trygt og verdig liv, uansett hvor i verden de måtte bo. Takk til dere for at dere hjelper jøder som vil bort fra undertrykkelse og vanskelige kår. Takk for at dere er
mennesker i ordets beste betydning.

Øyvind Bernatek
Styreleder

16.000 nye immigranter i 2008

/i , /av

Det betyr at innvandringen i 2008 lå omtrent på nivå med de 3 – 4 foregående årene, men tendensen er svakt
nedadgående. Uro, kriger og vanskelige økonomiske tider har gjort at vi ikke har sett de store tallene de siste årene.
Likevel er det altså slik at det har kommet ca 50 immigranter i gjennomsnitt hver dag denne tiden. Det er mange mennesker som skal tas vare på og integreres – en prosess som ofte tar flere år!

Det er alltid interessant å se hvor de nye kommer fra – og hvordan utviklingen er i innvandrerstrømmen.

Vi skal komme tilbake med mer informasjon og flere detaljer litt senere i år. Nå vil jeg bare nevne at det fremdeles er slik at ex-Sovjet, Etiopia, USA og Frankrike er de viktigste
“immigrantlandene”, slik det har vært hele tiden etter årtusenskiftet. I 2008 kom hele 5.587 (ca 30%) fra ex-Sovjet, de viktigste landene her er først og fremst Russland og Ukraina og noen fra Hviterussland og de baltiske statene.
De siste jødene kommer også fra Kaukasus og de sentralasiatiske republikkene.

Ellers kom det 2.000 fra Etiopia (noe mindre enn før) og 339 fra Sør-Afrika i 2008. Fra USA kom det faktisk hele 2.777
i 2008, et svært høyt tall og fra Frankrike 1863. Fra Sør-Amerika kom vel 1.000 med Argentina og Brasil som de største “immigrantlandene” med vel 200 hver.
Det foreligger ingen statistikk på det nå, men det er kjent at en del av immigrantene fra USA er “russere”, som har bodd noen år i der.