Vi skal overvinne dette…

Etter at israelerne har opplevd at raketter fra Gaza når helt til Beer Sheva og Gedera, er det et langt større område som nå desperat trenger oppussing og oppgradering av sine tilfluktsrom. Keren Hayesod mener at det trolig er over 300 som ligger i utsatte byer og tettsteder og som omgående trenger rehabilitering.

Israel har spesielt behov for å beskytte sine barn mot rakettangrep. Det er derfor svært viktig å holde barna opptatt med daglige gjøremål i trygge omgivelser under tilsyn. Man har ønske om å bygge flere beskyttelsestak, forsterke vegger m.m. på barnehager og skoler. Keren Hayesod planlegger også å gi barna dagsutflukter til fredeligere områder av landet – for å gi dem mulighet til å slappe av fra stresset med stadig å løpe i dekning for raketter, noe som beklageligvis er blitt en del av deres tøffe, daglige rutine. Det er viktig å tilføre dem en følelse av normalitet innimellom.

Keren Hayesod vil også gi ofre for rakettangrep et tilskudd til reparasjoner av bolig og inventar. I en del tilfeller trenger ofrene også en annen bolig mens reparasjonene pågår. Mange immigranter med dårlig råd har ikke forsikring.

Slik har de det nå. Og det er en situasjon som stadig vil gjenta seg framover. Kan vi hjelpe?

Tusen takk for varme julegaver

De gaver som ikke var øremerket spesielt, ble fordelt %-vis i forhold til det som var kommet inn til ryggsekker, varmeovner og varme klær.

Glade takkemailer er kommet på vegne av barn og unge. De tre organisasjonene er helt overveldet og formidler beskjeden videre. Det blir nå handlet inn varmeovner så de kommer på plass på skolen omgående og de foreldreløse søskenflokker kan kjøpe skikkelige vinterklær til høytiden. Ryggsekkene vil snart ligge klare for utdeling.

Vi er alle dypt rørt over oppslutningen. Dere gjør en forskjell!

Her følger en hilsen fra Ruth Bar-On, direktør ved Selah/ Israel Crisis Management

Kjære venner
Jeg skriver til dere på vegne av de foreldreløse etiopiske barna, – i den dypeste takknemmelighet over Hjelp Jødene Hjems julegaveaksjon som innbrakte kr 242.330 til dem.

Tusen takk for at dere gjør en forskjell i livet til disse barna, som gjennom tap og vansker, har mistet en del av sin barndom. På denne sjenerøse måten bringer dere noe glede og lys inn i barnas liv igjen og det er en velsignet gjerning.

I disse siste ukene, siden krigen startet, har vi vært opptatt med immigrantfamiliene i byene i sør, som blir beskutt av Kassam- og Grad-raketter. Det er mange sårede og traumatiserte, sårbare eldre, familier som har fått sitt hjem ødelagt, og andre. Våre krisegrupper, som består av psykiater, psykolog, sosialarbeidere og opplærte frivillige har dratt til byer under beskytning for å gi praktisk hjelp og følelsesmessig støtte. Jeg føler at det ikke er mulig for oss å nå alle, men vi gjør alt vi kan for å skaffe hjelp og lette situasjonen for folk i den nåværende krise. Jeg vet at dere deler våre bønner for fred i regionen.

Når baker rettes for smed

Plakat som viser Kassam-rakettens konstruksjon. (Foto: Harald Husveg)

En samling av Kassam-raketter skutt mot Sderot. (Foto: Harald Husveg)

Israel kritiseres for å ha gått til angrep på Hamas etter åtte år med terrorraketter mot Israel. Israel kritiseres for å ha forberedt dette. Hva skulle Israel ha gjort? Angrepet planløst? Ville færre sivile ved dette ha blitt drept eller såret? Det interne presset i Israel har lenge vært stort for å gå til militære aksjoner for å få stanset terroren, men regjeringen har i det lengste holdt tilbake. Det sier sitt!

Hvor har vestlige regjeringer vært i disse årene, hva har de gjort for å få stanset Hamas terror mot den israelske sivilbefolkningen? Hvor har araberlandene vært, bryr de seg egentlig om befolkningen i Gaza? Hva gjorde de for å bidra konstruktivt etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 i håp om at det skulle lede til fredlige relasjoner?

Israel har forsøkt med alle fredlige midler å presse Hamas for å få slutt på terroren, og for dette kritiseres Israel også. Hva annet skulle de ha gjort? I de to årene som er gått etter at Hamas tok over kontrollen i Gazastripen, utført ved grusomme volds-handlinger mot palestinere som mente noe annet, er det frem til krigen brøt ut, skutt ca 6.500 raketter og granater inn mot de omkringliggende områder i Israel. Bare dagen før Israel besluttet seg for å gå til aksjon, skjøt Hamas ca 80 raketter og granater inn i Israel. Hva gjorde den norske regjering i disse skjebnedagene for å stanse denne terroren?

I løpet av den halvtårige våpenhvilen mellom Hamas og Israel og som Hamas ensidig brøt, benyttet Hamas tiden godt til å smugle en stor menge nye og langtrekkende raketter inn til Gaza. Dette skjedde bl.a. ved den godt forberedte stormingen av grensen mot Egypt tidligere i 2008. Før skadene var reparert på grensegjerdet var våpnene som allerede stod og ventet i området brakt inn. Det var hele hensikten med denne stormingen, men for omverdene ble det fremstilt som et utslag av sivilbefolkningen store nød, og Israel fikk som vanlig skylden.

I de to årene Hamas har hatt makten har de også brukt store summer på å bygge opp militære installasjoner og våpenlagre. Hadde de brydd seg om sivilbefolkningen hadde de benyttet midlene til mat og medisiner. Hadde de villet fred med Israel hadde det ikke trengt å være noen nød for sivilbefolkningen i Gaza, men sivilbefolkningen der benyttes alene som verdiløse brikker i et stort kynisk politisk spill med kun ett mål, å utslette Israel. Et nytt genocid.

Våpnene de har benyttet og benytter er fylt med metallsplinter som dreper og sårer i stor radius. Dette er våpen som ene er ment på å ramme sivilbefolkningen og som er klart folkeretts
stridige. Hvor har alle velmenende organisasjoner vært?
Hva har de, Amnesty og andre, gjort for å stanse dette?

Hamas har selv erkjent at de har fremprovosert Israels angrep.
Israel har gått i vår felle og skal møte deres grav i Gaza, har de sagt. En totale forrakt for egen sivilbefolkning har de utvist ved dette, men det spiller tydeligvis ingen rolle i vestlige mediers øyne.

Regjeringen i Norge har til og med, som det eneste vestlige land, anerkjent Hamas-regjeringen og på denne måte gitt legitimitet til en terrororganisasjon som har som mål å utslette hele Israel og å innføre en islamsk stat i hele området.
Har det vært fredskapende?

Hamas opptrer også folkerettsstridig ved å benytte sin egen sivilbefolkning som levende skjold. De skjuler våpenlagre i moskeer, private hjem og andre sivile bygninger. De har visst at Israel på et tidspunkt ville måtte angripe for å beskytte Israels sivilbefolkning, og de har visst at dette ville påføre store lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Det bryr de seg ikke om fordi de vet at sivilbefolkningens lidelse vil tjene deres sak.

Forhåpentligvis er denne krigen over når nyhetsbrevet er ute og partene har kommet frem til en våpenhvile som vil kunne gi en million israelere som bor innenfor rekkevidden av Hamas raketter trygghet, og sivilbefolkningen på Gazastripen en ny fremtid. En våpenhvile garantert både av vestlige stater og USA som av moderate arabiske stater.

Sårene vil det ta lang tid å lege, og i Israel har åtte år med terror fra Hamas satt dype spor. Mange er traumatisert, mange er skadet eller drept og hjelp vil i mange år være nødvendig for å rette opp dette. Dere har allerede vært med på å lindre smerte og gi beskyttelse ved å gi penger gjennom HJH. Ved deres hjelp har vi bl.a. kunnet ruste opp tilfluktsrom og andre beskyttelsesinstallasjoner mot rakettene og granatene og støtte til organisasjoner som Selah som trår til der hvor familier har blitt traumatisert ved at familiemedlemmer er drept.

Takk for at dere har gitt den israelske sivilbefolkningen en slik hjelp, det gjør verken vår regjering eller andre vestlige. Takk for at dere har vært med på å redde liv. Takk for at dere har stått landet Israel bi og kjempet mot dem som vil utslette landet. Takk for at dere bryr dere. Takk for at dere også i fremtiden vil utøve slik humanisme. Takk for at dere står rakrygget også når det stormer som verst.

Øyvind Bernatek, styrets leder

5. januar 2009

Kos og kaos med kaukasierne i Kiryat Yam

Det ble tur til Jerusalem i slutten av desember! Her lager 150 deltagere channuka-lysestaker i leire, etter at de har vært på omvisning på Bible Lands Museum.

Dr. Shalva Weil samlet rundt 30 kvinner, alle kaukasiske jødinner, på det nye biblioteket i Kiryat Yam.

 

Vi har kjørt fra Jerusalem, og Shalva parkerer bilen i Tel Aviv. Derfra tar vi toget videre. Kiryat Yam ligger et stykke nord for Haifa. På ettermiddagen er det rushtid og helt umulig å komme seg gjennom byen tidsnok til møtestart kl. 17.00, forklarer hun.

Vel fremme stikker hun innom en blomsterbutikk og en kiosk. Blomsten skal gis til den velvillige bibliotekbestyreren som har lånt ut et rom helt gratis. I kiosken kjøper hun en eske med små sjokoladebiter.

Noen damer har allerede kommet, og flere og flere dukker opp. Stemningen stiger. Shalva sender sjokoladeesken rundt. Den som holder den skal fortelle litt om hva som har skjedd siden forrige møte og om forventninger til disse samlingene.

Sugne på kunnskap
Oftere møter, flere turer, mer av Shalvas psykologiske opplegg, undervisning i forhold til barneoppdragelse, og sist, men ikke minst; å få lære om sunt og riktig kosthold. Siste ønske kommer fra en trillrund trebarnsmor. De andre stemte med. Kanskje ikke så rart, mente Shalva, ettersom de fleste er altfor overvektige.
– Men oftere møter kommer ikke på tale, sier møteleder bestemt. Så spør hun om det er interesse for en chanukka-tur til Jerusalem i slutten av desember, til en workshop og omvisning på Bible Lands Museum. Ja, absolutt! Noen av de eldre ber om å få reise innom Klagemuren igjen også.

Etter hvert blir damene så entusiastiske og høylydte at bibliotekets vaktmann kommer og hysjer på.

Psykologisk lek
Nå er det tid for en psykologisk lek. Fire kvinner går ut av rommet, mens noen hjelper med å legge tape på gulvet. Litt hit og dit som to kronglete veier. Deltagerne deles inn i to grupper. Damene kommer tilbake, to av dem geleides inn med bind for øynene. De starter på hver sin vei, ingen har lov å røre dem fysisk. Supporterne skal nå veilede sin deltager gjennom ”veien” slik at de hverken tråkker på eller utenfor tapen.

Hva opplevde så de to ”blinde”? Ingen av dem følte at de fikk særlig support og hjelp gjennom løypa. Noen ga litt hjelp, men begge følte seg temmelig ensomme på sin vei.

Her kommer Shalvas poeng: Hun vil at de skal lære å hjelpe og støtte hverandre – og ikke minst; sine barn. Ikke med ørefiker og voldelige handlinger, men med enkle ord og gode råd.
Tiden vil vise om PNIMA-prosjektet bærer frukter. Men takket være den gode støtten fra HJH, kan prosjektet for kaukasiske jøder fortsette. Disse entusiastiske kvinnene er allerede kommet inn på en helt ny og positiv vei i livet.

Blomst og tårer
Bibiotekets sjef får overrakt blomsten. Damen er så beveget at hun feller noen tårer. For tenk å få trukket disse menneskene inn på biblioteket! Mange kan verken lese eller skrive. Men nå kan de veien, og barna fatter kanskje interesse for bøker, ulike typer musikk og så kan de få lære seg å bruke pc. Til Shalvas store glede tilbyr hun gratis rom for neste møte også, men da blir det lenger inne i bygningen og med lydtette vegger. Og for barna som blir med vil biblioteket lage egne opplegg mens de venter på mamma.

Hjertelig takk

Vi er fantastisk imponert over den givergleden vi daglig ser. Julegaveaksjonen var en suksess og gaveinngangen i desember måned ser ut til å gå over i historien som en av de aller beste. Totalt fikk vi da inn mer enn 1.1 mill. Og vi kommer opp i 9.3 mill. samlet for 2008. Kr 5.236.000 er overført til prosjekter i Russland, Etiopia og Israel. Det betyr at vi også i år har sendt mer enn kr 100.000 hver uke til forskjellige prosjekter som alle på ulike måter støtter opp om innvandringen. Vi har også distribuert informasjonsmateriell om jødenes situasjon rundt om i verden og i Israel. De endelige regnskapstall og prosenter kommer i neste nyhetsbrev sammen med innvandringsstatistikken.

Immigranter til Israel har fått god hjelp fra dere. Mange som kom i en vanskelig situasjon har fått hjelp. Motivasjon til å emigrere og støtte hvis det blir litt for vanskelig, hjelp til å forberede seg på de nye forhold og opplæring/omskolering for å kunne klare seg selv – alt dette og mye mer bidrar dere til. Og med lokal dugnadsinnsats rekker pengene svært langt og er til stor velsignelse.

Jeg har møtt elever på Ulpan Halom i St. Petersburg som var blitt svært motivert til å emigrere til Israel. Ved besøk på prosjektene i Israel møter jeg ofte mennesker som ber meg hilse dere og takke for støtten. Innimellom er det skjebner så vanskelige at det er utrolig at folk har kunnet bære det. Men den medmenneskelighet og varme disse immigrantene er blitt møtt med på prosjekter som dere har gitt bidrag til, har hjulpet dem til å greie det.

Mange som bor i Israel legger spesielt merke til det arbeid som finansieres fra Norge. Dette fordi vårt eget land har vært spesielt framme i media der p.g.a. anti-israelske og anti-jødiske holdninger. Vi takker dere for at dere står fast med oss i vårt arbeid og håper at 2009 vil bli et rekordår nettopp på grunn av dette. Deres omtanke og kjærlighet er en uvurderlig støtte for Israels hardt prøvede folk i disse vanskelige tider. La oss vise tydelig at vi støtter Israel og landets immigranter og at vi hjelper jøder hjem og hjemme!