Yad Vashem bygger ny undervisningsfløy

I løpet av det siste ti-året har aktiviteten økt over all forventning ved Yad Vashems Internasjonale Skole for Holocaust Studier. Den har overskredet selv de mest optimistiske prognoser.
Hvert år kommer lærerer, studenter, politikere og journalister fra hele verden for å lære om Holocaust og hvordan den kan formidles til nye generasjoner. Yad Vashem vil bevare kunnskapen om det som skjedde og arbeide aktivt for at det ikke skal
skje igjen. For å møte alle disse henvendelsene bygger de nå en ny fløy på 4.500 kvadratmeter.

Kjære giver!

Det er den måneden som inneholder de to kanskje aller viktigste jødiske helligdager, også betegnet som “de høye helligdager”; Rosh Hashanah, jødisk nyttår, og Yom Kippur, forsoningsdagen. Dette er helligdager som i motsetning til de tre valfartsfestene, Pesach (Påske), Shavuot, (Pinse) og Sukkot (Løvhyttefesten), ikke er ført videre, med et endret innhold, i kristen tradisjon.

Disse helligdager er en tid for refleksjon over det forgangne år og forberedelse for det nye. Det er en tid til å søke tilgivelse både overfor enkeltindivider og fra vår skaper. I følge en legende ble mennesket skapt på Rosh Hashanah, og dette er et bilde jeg opplever som inspirasjon for vårt arbeid i disse dager.

Jeg hadde i slutten av august anledningen til å treffe enkelte av lederne ved noen av våre prosjekter i Israel, og som alltid, er slike møter inspirerende og gripende. Å se hvilken nytte vår hjelp gjør, gir kraft og mot til å fortsette, og ikke minst å se den enorme frivillighetsinnsatsen som ytes i disse prosjektene, gir styrke når egne krefter fra tid til annen kan røyne.

Hva er vel en bedre måte å reflektere over det forgangne år, planlegge det nye og å uttrykke takknemlighet over skaperverket på enn å på nytt ville vie tid eller gaver til mennesker som trenger vår hjelp!

Jeg håper dere vil stå oss bi og fortsette å hjelpe alle de som trenger vår hjelp, enten de er i ferd med å flytte hjem til Israel eller trenger hjelp der i en vanskelig startfase. Tiden med konflikten i Georgia, som også rammet det lille jødiske samfunnet i Gori hardt, har igjen på smertefull måte minnet oss på hvor viktig det er for oss å ha Israel som en jødisk stat; et fristed hvor jøder som forfølges eller diskrimineres kan komme hjem og føle seg trygge.

Takk for at dere er med på å virkeliggjøre dette!

Shanah Tova! Et godt nytt år!

Øyvind Bernatek
styreleder HJH

 

Et krafttak for nye etiopiske immigranter

De aller fleste av disse 1400 er berettiget til “aliya”, og nå er det bare å bruke tiden. Forberedelsene i Etiopia er i gang, og i Israel blir det mulig å ta i mot dem i mottakssentrene etter hvert. Nå mangler bare midlene. Det er kommet litt motstridende og ulike nyhetsmeldinger den siste tiden, men faktum er at disse 1400 nå vil bli endelig klarert for utvandring. De aller fleste av dem vil få komme til Israel. Så er det igjen en gruppe på ca 9000 som vil bli vurdert nærmere av flere grunner. Men det hører fremtiden til, nå har israelske myndigheter og vi fokus på de siste 1400 falashmura-jødene.

Og i Israel venter det en lang integreringsprosess for disse som gjerne vil bli en del av det israelske samfunnet. Dette er også en kostbar prosess. Men dette vil vi også bidra med midler til – sammen med prosjektene våre. De gjør en fantastisk innsats med disse oppgavene. Mye av arbeidet blir gjort frivillig, så midlene rekker langt!

Vi håper du vil være med å gi en god høstgave til de etiopiske falashmura-jødene som gjerne vil til Israel!

Kåre Kristiansen støttet HJH til det siste

Kåre Kristiansen var en nær venn og støttespiller for HJH helt sin bortgang i desember 2005. Odd Myrland, redaktør for Midtøsten i fokus, har påpekt hvordan kritikere av Hjelp Jødene Hjem harmisbrukt Kristiansen i sin kampanje mot HJH.

Et godt arbeidsår for HJH

En forsiktig drift og disponering har også gjort at vi hittil i år har overført store bevilgninger til mange av prosjektene våre. Tidligere i sommer fikk jeg anledning til å ta en kort planleggings- og reportasjetur til Israel. Her fikk jeg mange klare bekreftelser på at viktige arbeidsoppgaver i immigrasjons- og integreringsarbeidet er avhengig av gavene fra Hjelp Jødene Hjem.

Også denne gangen var det så godt å merke at hjelpen fra oss blir tatt i mot med stor respekt og i stor takknemlighet, både fra lederne i prosjektene og de som får hjelp – immigrantene.

Derfor er det flott også nå å få formidle en dobbel takk til HJHgiverne som gjør dette mulig. Først en takk fra alle oss i HJH – i styret og på kontoret – som er så privilegerte at vi får være med å formidle disse ressursene. Dernest ble jeg bedt om å formidle en varm takk fra flere av prosjektene våre rundt i landet til hver enkelt giver. De er helt avhengige av disse gavene for å kunne utføre sitt arbeid som også er så viktig for Israel.

Vi vil også si velkommen til 250 nye givere så langt i år. Velkommen til å være med i et viktig arbeid for Israel. Igjen vil vi si takk for store og mindre gaver som gjør dette mulig. Takk for de rause gavene denne sommeren, bare i august mottok vi over 846 000 gavekroner.

Vi har nå betalt ut de aller fleste bevilgningene som styret har gitt hittil, deriblant til et nytt, spennende prosjekt, Ayalim – et arbeid der unge idealister er med konkret på å styrke utkantene i Israel.

Nå har vi fått en ny utfordring fra Jewish Agency om å bidra med mer midler til å få hjem de kanskje siste 1400 etiopiske innvandrerne. På grunn av den gode situasjonen kan vi nok greie dette. Vi viser ellers til en egen artikkel i dette nyhetsbrevet om dette.

Det handler om å forebygge og vise omsorg

De merket at nye, etiopiske immigranter sjeldent og ofte altfor sent, tar kontakt med helsevesenet. Hadassah startet derfor et pilotprosjekt for et par år siden i Beit Shemesh, en liten by et par mil vest for Jerusalem. Man etablerte en klinikk med helsepersonell som i stor grad hadde etiopisk bakgrunn og dermed bedre kulturforståelse. Dette reduserte også språkproblemene. I små kvinnegruppe
opplyste man om ernæring, mosjon, svangerskap og fødsel, samt hyppig forekommende sykdommer og symptomer.

Resultatene har vært gode. Man har ufarliggjort leger og sykehus, pasientene tar kontakt når de får symptomer som bør undersøkes nærmere og den generelle helsetilstand er bedret i målgruppen. Forståelse for riktig ernæring begynner også å vise resultater.

Hadassah når nye grupper
Nå har Hadassah videreutviklet konseptet og i samarbeid med HJH gått inn i en fattig bydel i Jerusalem med mange enslige, eldre immigranter fra tidligere Sovjet. Man har sett at eldre har hatt problemer med å tilpasse kostholdet sitt, når de kommer til Israel. Det er ting de har spist tidligere, som de ikke får her for en rimelig penge – og det finnes mange produkter de ikke vet hvordan de skal bruke. Mange eldre immigranter kan ikke snakke eller lese hebraisk.

Igjen har man etablert en helseklinikk, denne gangen med russisktalende personale. Det dannes små kvinnegrupper som får foredrag omkosthold under andre himmelstrøk og om aldringsprosesser.

Hadassah er bekymret for at understimulering og ensomhet kombinert med feilernæring og dårlig råd, kan føre til unødig forringet livskvalitet. Helsegevinsten er stor ved å få eldre ut for å gå en tur, så man har laget spasergrupper. Gjennom disse
kontaktene får de eldre også et nettverk og et mer sosialt liv. De som leder slike grupper kan også fange opp pasienter med begynnende demens og lignende.

HJH hjelper også eldre immigranter
Gjennom dette prosjektet bidrar våre givere til å gi de eldre immigrantene fra nord en verdig og god alderdom i sine fedres hjemland. Mange opplever endelig at de får omsorg og trygghet. De vet at prosjektets personale følger dem opp i den grad de har behov for det, og de kan stille spørsmål og få hjelp med helseplager i sine siste år. Igjen et godt prosjekt som hjelper nye immigranter til å finne seg godt til rette i sitt nye, gamle land. Tusen takk.

Ayalim – et nytt, fantastisk ungdomstiltak

Nå er det bare plass til en kort omtale her, men vi kommer tilbake med en reportasje om dem og arbeidet deres i avisen i november. Ideen var å få med seg flere idealistiske studenter til å gi minst fire år av livet sitt ved å slå seg ned i Negev
og Galilea for å gi hjelp til svake bosettinger og lokalsamfunn, der det ofte var bare eldre igjen. De satte i gang i en vanskelig liten “grend” i Negev og fikk to enkle “caravans”, brakker, der det startet!

Hovedkonseptet er at unge studenter forplikter seg til å bo sammen i mindre “brakkebyer”, de får en liten sum til å leve av og gir mye av sin fritid til å sette i stand forsømte boområder, hjelpe gamle og syke, sette i stand barnehager osv.

I dag har de 11 bosettinger med hele 450 studenter rundt i landet, de fleste i Negev og Galilea. Det var fantastisk å få se og møte dem ved Gaza-grensa nå i sommer! Også nye immigranter får hjelp av Ayalim, bl.a. fordi noen av de “nye” er med blant de 450 idealistene.

Nå gleder vi oss til i oktober å ta deltagerne på turen med til “brakkebyene” og vise dem Ayalim i Sha’ar Negev, “vennskapskommunen” vår ved Gaza-grensa!

På grunn av den gode gaveinngangen har vi allerede kunnet sende et tilskudd til Ayalim.

Vi sender 100.000 kroner hver uke

Takket være våre rause givere, hjelper vi nye immigranter hjem til Israel.

Ami får hjelp og støtte av Keren Klita etter at han ble skadet av en terrorist. Her med barnet til en besøksvenn på fanget.

I en del tilfeller gir vi også en håndsrekning i den vanskelige, første
tiden, da mange immigranter trenger hjelp f.eks. med å lære språket og
finne arbeid. Vi støtter opp om frivillig arbeid i Israel, når det er
rettet mot nye immigranter. Svært mange israelere stiller opp for sine
nye medborgere, gjennom besøkstjeneste o.l. i organisasjoner som Yad
Sarah, Selah og Keren Klita. Der kan vi, som bor langt borte, bidra med
penger til f.eks. velkomstkurver, bensin eller medisinske hjelpemidler.

I disse dager gjelder det nye immigranter fra Georgia, som i hui og hast
måtte dra fra alt de eide. Det gjelder også forsterkning av tak og
vegger på skoler og barnehager i regionen inn mot grensen til Gaza.
Mange nye immigranter flytter inn der husene er rimelige. Det er de i
Sderot.

Gjennom Hjelp Jødene Hjem kan du støtte den viktige innvandringen til
Israel fra alle verdenshjørner.

Nytt fra Yad Sarah

Hvem tar vare på dem som gir omsorg og pleie?
Hvem tar vare på de trofaste, kjærlige, men ofte utslitte personer som
steller for sine kjære som er syke eller handikappede? Yad Sarah har nå
etablert en støttegruppe for å hjelpe dem. Dette er et resultat av et
seminar som ble arrangert nylig, der en sosial arbeider, en
fysioterapeut,og en ergoterapeut ga praktisk veiledning til
omsorgspersoner, i samarbeid med Clalit Health Fund. De formidlet
innsikt, forståelse, ideer og utdypende informasjon sammen med en film,
en treningsøkt og verdifulle forelesninger med gode tips til å ta med hjem. (25.09.08)

Bare i Israel
Da de frivillige i Yad Sarahs avdeling i Beersheba så etter noen som
kunne oversette for et eldre russiske ektepar som hadde kommet for å få
juridisk bistand, kom hjelpen fra uventet hold. Til deres overraskelse
tilbød Ra’ed Al-Ubreh, advokat og beduin, seg å hjelpe. Ra’ed er 32 år
gammel, gift og far til to – bosatt i byen Rahat, men han har hele sin
utdannelse fra Russland. Han snakker derfor språket flytende, og er nå
blitt fast frivillig for russisktalende brukere av Yad Sarahs avdeling i
Beersheba. (25.09.08)

Yad Sarah mest populær
Yad Sarah kom ut som den mest populære hjelpeorganisasjonen i Israel i
en undersøkelse nylig. En overveldende andel av publikum mente at Yad
Sarah var det beste sted å henvende seg for å få hjelp. Undersøkelsen
viste også at den israelske offentligheten har mere tillit til private
hjelpeorganisasjonener enn til det offentlige eller til næringslivet. (25.09.08)

Åpningshilsen til 60-årsfesten 3. september

Hjertelig velkommen fra nær som fra fjern i dette vakre landet vårt – hjertelig velkommen til å være med på å feire et annet vakkert land; Israel – til å feire Israels 60-års-jubileum som en moderne politisk stat.

Det er for meg som leder av Hjelp Jødene Hjem, varmende og inspirerende å være her, særlig fordi vi som er her, har en så mangfoldig bakgrunn og har så varierte oppfatninger. Dette gjelder så vell livssynsmessig som politisk, men én ting har vi felles, en urokkelig overbevisning om at Israel har rett til å bestå som en demokratisk og jødisk stat innenfor sikre og anerkjente grenser, og i dag er det dette, dét som forener oss, vi skal fokusere på, så kan vi på andre arenaer kjempe for våre særsynspunkter.

Er nå 60 år så stort, har noen spurt meg, at man ønsker å kalle sammen til en storslagen bursdagsfest? Mitt svar på det er et ubetinget JA, men Israel er mye mer enn 60 år.

60 år er landet som et moderne politisk demokrati, men allerede for ca 3500 år siden ble landet første gang et selvstendig jødisk land. Etter det har det i lange perioder vært hærtatt og okkupert av mange forskjellige fremmede makter, og dets jødiske befolkning vært utsatt for det som i dag betegnes som etnisk rensing, men den jødiske tilknytningen lot seg aldri knekke.

På tross av at den siste landflyktighet varte i nesten 2000 år, har drømmen om en dag å få vende tilbake til fedrenes land alltid vært til stede og daglig kommet til uttrykt i bønn som i fest. Ofte med hilsenen “bashana haba biYerusalayim”, neste år i Jerusalem, eller mer poetisk uttrykt, som gjennom ordene i en av Davids salmer:

Im eshkachech Yerushalayim, tishkach yemini – “Hvis jeg glemmer deg Jerusalem, måtte min høyre hånd glemme seg selv”. (Salme 137:5).

I kveld er en festaften, en aften i gledens tegn, men som ved alle jødiske fester er det også et rom for sorgen og for å minnes. Til og med i den dagen i et jødisk liv som er aller mest fylt av glede, det jødiske bryllupet, knuser man, uansett hvor i verden bryllupet feires, et glass til minne om ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Så dyp har tilknytningen alltid vært! Det gir perspektiver!

I gleden i dag skal vi ikke glemme alle dem som gjennom forfølgelse og folkemord har måttet bøte med livet alene fordi de var jøder, eller nå i moderne tid fordi de kjempet for den selvfølgelige retten at Israel kan fortsette å bestå som et selvstendig demokratisk land. La oss i aften også sende en tanke til alle dem i Israel som nå, særlig i grenseområdene mot Gaza, lever i konstant frykt for når neste terrorist-rakett eller granat vil ramme. Vi er med dem!

Tenk om den norske regjering eller Storting kunne gratulere Israel med de 60 år med en gave, som f. eks. å finansiere sikringstiltak på en skole i dette området, slik at barna der i det minste kan være trygge når de går for å lære og å leke! Det hadde vært noe! La det være min ydmyke private utfordring!

Det er, slik jeg ser det, vår moralske plikt som mennesker å sikre at Israel består som et selvstendig land, og med en jødisk majoritet; kun da kan den jødiske befolkningen verden over vite at de alltid har en trygg havn hvis ny forfølgelse eller urett skulle ramme dem. Dessverre får vi stadig nye bekreftelser på dette behovet, sist nå ved krigen i Georgia som rammet det lille jødiske samfunnet i Gori hardt. De 200 jødene som bodde der måtte flykte fra alt de hadde og til Tiblisi. De har lite eller intet å vende tilbake til så derfor har allerede rundt 40 av dem komet til Israel.

Å støtte Israel er i mine øyne ikke først og fremst et spørsmål om politikk, det er et spørsmål om humanisme, om anstendighet og medmenneskelighet!

Hvilket annet land i har forholdsvis gitt verden slike gaver, særlig i form av forskning og nyvinning, hvilket land i Midt-Østen har som en av sine kjæreste sanger, en sang med ordene hevenu shalom alechem – vi ønsker fred for alle! Kun Israel!