Bestemødre måtte bli mødre igjen

Bestemorsmødre. Fra venstre: Larissa fra Holon, Luba fra Beitar Illit, Tatjana fra Dimona, Lena fra Netanya og Nadjeza fra Beersheva.

De møtes månedlig i det hvitkalkede huset hvor SELAH holder til, i Neve Zedek-bydelen i det sørlige Tel Aviv. Mister aldri et møte, selv om veien hit kan bli lang for enkelte av dem Til det som for utenforstående kan se ut som hyggelig kaffekos og drøs babusjkaer imellom.

Men på timeplanen står fag som man skulle tro passet best for vordende førstegangsmødre: Hvordan de skal hjelpe barna med lekser, hvordan de skal takle barnas problemer, hvordan de skal sette grenser i oppdragelsen, hvordan de skal innrede barnerom – og ikke minst – hvordan de selv skal takle hverdagen som foreldre langt inne i bestemorsalderen. “Hva skjer med barna når jeg dør”? er bare ett av de mange fortvilte spørsmål som krisesenterets sosiologer og psykologer strever med å gi dem svar på.

Krever stor styrke
De fem bestemødrene vi pratet med er ikke alene om å måtte ta seg av sine barnebarn i mors og fars sted. SELAH kjenner til minst 40 slike tilfeller. Noen få av bestemødrene har en mann som kan bidra litt, men stort sett er de alene i den ufrivillige rollen. Ofte uten annen familie enn sine barnebarn. Da er det godt å møtes til de månedlige fellesskapene, høre at de ikke er alene om problemene. Få råd, trøst og ofte praktisk hjelp til å kunne fortsette. Jo, de er sterke og oppofrende kvinner, men likevel, til tross for tapre forsøk på å holde dem tilbake overfor intervjueren, presser tårene seg frem når de kort skal skildre sine personlige tragedier:

Skjebnene
Larissas datter og svigersønn ble drept da terrorister sprengte hotellet hvor de bodde i Taba, Sinai. Familien måtte ta seg av de etterlatte barnebarna, en pike på 12 og gutt på seks år. Larissa er litt heldig, etter som hennes mann lever og kan hjelpe litt til med oppdragelsen.

Luba mistet sin datter i en bilulykke for ti år siden. Hun var enslig mor, og Luba måtte ta seg av tre barnebarn, en pike på ni og to gutter på henholsvis tre og to år.

Tatjanas barnebarn kom til henne fra Russland for syv år siden, etter at de ble foreldreløse. I dag er hun mor og far for en gutt på ti og jente på 17 år.

Lenas datter ble drept i Moskva for ni år siden, på brystet hennes fant politiet antisemittiske betegnelser risset inn. Hennes lille datter forsvant. Lena og hennes mann måtte ta seg av sitt barnebarn, en gutt på ni år. Lena har ellers ingen familie i Israel, og er takknemlig for den psykologiske og finansielle hjelpen hun har fått fra krisesenteret.

Nadjeza klarer ikke å holde tårene tilbake når hun kort skal skildre sin familieskjebne. Hennes datter, enslig mor, døde av kreft for fem år siden. Siden har hun måttet ta seg av sine to barnebarn, en pike på syv og gutt på 12
år.

Fellesskapet
Det finnes mange slike små bestemorsgrupper som får “foreldreundervisning”ved SELAH. De er rørende takknemlige for all hjelpen de får til å kunne takle hverdagene og være der for sine foreldreløse barnebarn. Og det gir dem styrke å vite at de ikke er alene om denne fortvilte situasjonen.

I enkelte helger om sommeren arrangerer SELAH utflukter for bestemødre og barnebarn, hver for seg, slik at begge parter får slappet av og nyte fellesskapet. De årlige Chanuka-festene med besteforeldre og barnebarn er svært populære. For barna er det ikke minst viktig å se at de ikke er alene i verden om å være foreldreløse hos besteforeldre.

– Ingen som ikke har gjennomgått det som har rammet oss vil forstå, sier Tatjana stille. Og Lena legger til at hverdagens problemer slett ikke er over når småbarnsalderen er over. Som alle “normale” foreldre vet, oppstår nye problemer etter hvert som ungene vokser til.

– Når noen lytter til din smerte, er det lettere å komme gjennom hverdagen, sier SELAH-leder Ruth Bar-On.

Inspirerende frivillighets-arbeid

Det kan være mange grunner til at vi opplever denne givergleden, men jeg tror viktige faktorer er vår åpenhet; våre regnskap ligger tilgjengelig på våre nettsider, og at en svært stor del av de innsamlede midler når frem til våre prosjekter, og at vi er nøye med å kvalitetssikre disse prosjektene. De som ønsker å støtte jødisk innvandring til Israel, hjelpe nye immigranter i Israel og bekjempe antisemittisme, gjør det derfor trygt gjennom oss.

En annen god grunn til den store støtten kan være måten mange av prosjektene arbeider på; ved stor bruk av frivillige. Dette er i samme gode ånd som vi før også har hatt i Norge, og til dels fortsatt har, som for eksempel i Norske Kvinners Sanitetsforening og i en rekke andre organisasjoner tilknyttet kirkesamfunn og misjon.

Denne enorme innsatsen av frivillige, unge som eldre, kvinner som menn; israelere som bruker av sin fritid for å hjelpe andre, er noe av det som gjør sterkest inntrykk ved besøk hos våre prosjekter. Det er godt å se at en slik frivillighetsånd lever og blomstrer i Israel. Det gir oss ekstra mot og styrke til å arbeide for vår sak. Ved å støtte slike prosjekter hvor den frivillige innsatsen er stor, som f. eks. SELAH, som vi omtaler i dette nyhetsbrevet,
eller Yad Sarah, B’Yachad, Keren Klita og en rekke andre av våre prosjekter, rekker hjelpen svært langt. Vi kan
således nå mange flere enn om all hjelp gikk til organisasjoner hvor alle som deltar, også lønnes.

Vi håper på din videre støtte. Hjelp Jødene Hjem er en partner dere som givere og alle dem vi til en hver tid hjelper, kan stole på!

Hva annet kunne jeg gjøre?

Fem etiopiske søsken bor på to rom på et absorpsjonssenter i Beersheva. I helgene er de seks. Far døde før de forlot Etiopia, mor ble diagnostisert for blodkreft i oktober og døde en måned senere, i november 2007. Eldstejenta, Fetelwork, sluttet straks skolen, to år før slutteksamen, for å ta seg av sine fem søsken.

– Slik er det nå engang, det var ikke annet jeg kunne gjøre. Hva skulle ellers skjedd med mine søsken? sier Fetelwork stille. Hennes navn betyr noe sånt som “gulltråden i en vev”. Den lille, vevre skikkelsen er definitivt ingen morsfigur å se til, men i gavnet gjør hun et fantastisk arbeid for å holde den lille, amputerte familien sammen. Krisesenteret SELAH, som rykket inn da de fikk høre om tragedien, prøvde å overtale henne til å fortsette skolen, men Fetelwork fulgte standhaftig sine jødisk-etiopiske tradisjoner og trådte inn i mors sted.

– Hva annet kunne jeg gjøre? Hva skulle skjedd med oss, med mine søsken, om jeg ikke gjorde min plikt? Kommer det nesten uhørlig fra den beskjedne reservemoren. I stedet for skolebenken, fornøyelsesliv og andre ungdommelige sysler, er Fetelworks hverdag matlaging, vasking og leksestøtte for sine mindre søsken.

Uviss fremtid
De seks eier så godt som ingenting, og en leilighet som moren skrev kontrakt på kort før hun døde i Maale Adumim, utenfor Jerusalem, er plutselig ikke så sikker lenger – det gjenstår ennå ca. 60 000 kroner å betale og SELAH arbeider intenst for at det offentlige skal hjelpe dem. De lever på bidrag fra israelske sosialmyndigheter, og SELAH hjelper til, for eksempel med vinterklær og gravsten til morens grav.

Vi møtte fire av dem i Tel Aviv, SELAH hentet dem fra Beersheva for at de skulle få oppleve sjøen for første gang. Tidligere hadde de bare stått ved bredden av innsjøer i Etiopia. Izhak, 7, Mayreg, 10 og Lamlam 14 var med på turen, under Fetelworks vaktsomme og kjærlige øyne. Eldstegutten Getachew, 14, deltok i et idrettsstevne i Jerusalem og nesteldstejenta, Gimjabet, 16, holdt på med eksamen på skolen i Beersheva. Fetelwork innrømmer at hverdagene er harde. Ikke lett å trå inn i mors sted for en ungpike i et fremmed land, med innviklet byråkrati og få å rådføre seg med.

– De er gode barn, de hjelper til med å rydde, sier hun om sine yngre søsken. Som om hun skulle vært en stolt mor. Men hvordan tar barna det at de er blitt foreldreløse?

– De snakker sjelden om det, gjemmer nok savnet, sorgen og frykten for fremtiden inni seg. Men nå er alt i Guds hender og vi må klare oss så godt vi kan.

Mange søskenmødre
Micha Feldmann har i 25 år arbeidet for de etiopiske jødene. Inntil han ble pensjonert og overtok ansvart for den etiopiske seksjonen i SELAH, representerte han Jewish Agency i Etiopia med å gjøre de svært fjernkulturelle etioperne noenlunde forberedt på møtet med det teknologisk sofistikerte Israel. Han forteller at det finnes minst 15 andre tilfeller, som han kjenner til, hvor den eldste i søskenflokken må være i mors og fars sted for å oppdra de andre barna. Over 60 barn er uten foreldre i slike amputerte familier.

– Det offentlige yter nok hjelp, men det vi gjør, med de små, men svært viktige ting i hverdagen, gjør en stor forskjell for disse menneskene. Vi gjør det vi kan for å hjelpe dem til å komme gjennom sorgen, sier Feldmann. Han forteller om et tilfelle hvor faren drepte moren og havnet i fengsel. En eldre søster, gift og med egne barn, tok seg av de seks småsøsknene som var uten foreldre. SELAH kjøpte en leilighet til dem, hvor det tidligere hadde bodd fire mennesker. Nå skulle det gjøres plass for ti. Køyesenger ble løsningen.

– Når slike tragedier skjer i barns liv, er det som om livet kuttes brått. Mange nekter å fortsette på skolen. Vi gjør det vi kan for å få dem til å fortsette. Men når Fetelwork bestemte seg for å slutte skolen og ta seg av sine søsken, kunne vi ikke kjempe imot. Vi må ikke prøve å kjempe imot det som ligger dypt i deres
kultur. Forhåpentlig klarer vi å hjelpe de seks slik at hun kan fortsette skolen neste år, sukker Micha Feldmann.

God sommer!

Sommerferien er en tid hvor mange treffer venner og bekjente de ikke så ofte ellers møter. Bruk anledningen til å fortelle om vårt flotte arbeid, kanskje får vi ved dette nye givere og på den måten flere hjelpende hender der det trengs.

Jeg håper sommeren blir en god tid for dere; tid til ro og refleksjon, tid for inspirasjon og for glede.

Vi fullfører arbeidet med å hjelpe de etiopiske jødene hjem!

Vi i Hjelp Jødene Hjem har støttet dette arbeidet med store summer fram gjennom årene, og styret ønsker å fullføre denne viktige innvandringen til Israel. Etiopierne vil gjerne komme – og Israel trenger dem og ønsker dem velkommen.

Vi har bevilget kr 300.000 til dette prosjektet hittil i år og nå ber vi om en god sommergave for å kunne nå dette målet og kunne sende midlene fortest mulig. Pengene vil gå både til kostnader ved immigrasjonen og det store og kostnadskrevende arbeidet med å integrere etiopierne i det israelske samfunnet.

Takk for ditt bidrag til de etiopiske immigrantene nå!

Yad Sarah hjelper

Rachel fortalte en dag at hennes oldebarn snart skulle gifte seg i Uruguay, og nevnte også at hun gjerne skulle vært i bryllupet for å synge sanger fra sin barndom på arabisk og spansk for brudeparet. Sprek er hun, men å reise halv jorden rundt var utelukket.

Men Yad Sarah gjorde det nest beste: De tok Rachel til et profesjonelt studio, og gjorde opptak der hun sang de sangene som Rachel elsker og ønsket å gi videre til brudeparet.

En CD ble sendt til Brudeparet i Montevideo med mange varme hilsner.

Kvalitet og engasjement er Yad Sarahs varemerke
Mennesker som låner utstyr fra Yad Sarahs hjelpmiddelsentraler forventer og fortjener å få noe som fungerer og er helt rent. Vår jobb er å sørge for at hver eneste gjenstand imøtekommer det høyeste kvalitetskrav, sier Gil Weinstein som leder avdelingen for elektro-mekanisk utstyr. Alle frivillige må gjennomføre en opplæringsperiode og bare etter å ha vist at de tar oppgaven alvorlig, får de opplæring i vedlikehold av
forskjellige, ganske kompliserte, tekniske hjelpemidler som trygghetsalarmer, surstoffmaskiner, blodtrykksmålere m.m.

Avdelingen har 27 frivillige som arbeider med dette, pluss en liten stab med ansatte. De ansatte er spesialister
som tar seg av mer kompliserte reparasjoner av eldre modeller og kostbart spesial-utstyr. For en meget nøktern lønn sørger diss engasjerte medarbeidere for at utstyret varer lengre og blir til glede og nytte for Yad Sarahs mange brukere.

Med rak rygg

Når det gjelder forsvar av Israel finnes det heldigvis klare unntak som Canadas statsminister, I tilknytning til Israels 60-års feiring hilste han landet på en verdig måte. Og det finnes mange organisasjoner og enkeltmennesker som gjør det samme, i mange land. Blant disse er dere, organisasjonene bak HJH og alle våre givere og støttespillere!

En slik praktisk og dyptfølt hjelp og engasjement er den viktigste garanti for at Irans statsleder ikke noen gang vil komme til å se sitt hatefulle forehavende skje fyldest. Dere er bolverket mot antisemittisme og de mange garantistene for at en ny ufattbar tragedie ikke vil ramme det jødiske folk og Israel!

Med rak rygg støtter dere vårt arbeid og taler vår sak. I trygg forvissning om at dere ikke vil la ryggen bli krummet av onde krefter, men fortsatt vil støtte Israel og det jødiske folk på samme generøse måte som til nå, benytter jeg i takknemlighet anledningen til å ønske en god sommer.

Ein Yael – en sommerleir i fortiden

Gutter i kopier av datidens klær prøver seg på å dreie en mugge.

Barn på vei inn i fremtiden.

Mange barn av nye immigranter kommer inn under gruppen vanskeligstilte. Skoleferien kan bli ganske
lang, når man ikke har slektninger å dra på besøk til og familien ikke har økonomi til å reise på ferie. Det
går ikke bare å sparke fotball i gata eller henge på senteret uke etter uke, mens “alle” de andre er bortreist. Da er det viktig å ha et godt tilbud noe av tiden.

I Jerusalem kan skolebarn søke om plass på en sommerleir utenom det vanlige. Hver dag blir de hentet med buss og kjørt til en arkeologisk park i utkanten av byen. Sammen med nye venner får barna prøve seg som pottemakere, fargere, saueklippere, bakere; alt gjort som i gamle dager. Barna utvikler nye ferdigheter og de immigrantbarna som for eksempel kommer fra Etiopia kan kanskje vise de andre hvordan en pottemaker virkelig arbeider – for det har de nemlig selv sett der.

Dagen blir full av opplevelser som gir barna forståelse for landets historie og de får erfare hvordan det var å leve i Erez Israel for ca 2.000 år siden. I tillegg til å gi feriebarna et godt alternativ til livet på gaten, knytter det dem sterkere til landet. Gjennom en opplevelse av å gjøre noe morsomt, lykkes med praktisk arbeid og få nye venner – kan immigrantbarna lettere slå rot.

Barna er Israels framtid. Vi vil hjelpe Israel med å ta vare på dem! Takk for at du bidrar, så mange kan dra på leir nå i jubileumsåret.

Bevarer fortiden for framtiden

Dypt konsentrerte medarbeidere i arbeid med kartotekkort som avdekker jødiske enkeltskjebner under Holocaust.

International Tracing Service (ITS) ble etablert i Bad Arolsen, Tyskland umiddelbart etter andre verdenskrig.
Dette senter skulle hjelpe overlevende å oppspore savnede familiemedlemmer og venner. Her samlet man arkiver fra konsentrasjonsleirene, informasjon om tvangsarbeid og fordrevne personer.

Siden disse arkiver inneholdt betydelige mengder informasjon om jødiske ofres skjebne under nazismen, henvendte den israelske staten seg på 1950 tallet til ITS for å få lov til å kopiere det de på det daværende tidspunkt hadde. Dette ble mikrofilmet 1955 til 1957 av et ekspert-team fra Yad Vashem. Rundt 20 millioner sider med dokumentasjon om jødiske ofre og gjenstander med jødisk tilknytning, som medlemskort og lignende ble arkivert i Jerusalem.

Nå har Yad Vashem imidlertid fått ytterligere 75 millioner sider, samt fotografier, vitnesbyrd og private rapporter fra ITS. Dette er hele den informasjon ITS hadde ved utgangen av 2007. Dermed er et nytt stort materiale overlatt til Yad Vashem for bearbeidelse, slik at det kan bli tilgjengelig for etterlatte, medlemmer av neste generasjon, slektsgranskere, forskere og historikere, i deres leting etter mer informasjon om krigen og dens ofre. Pr i dag har Yad Vashem detaljert informasjon om 3,5 millioner jøder som forsvant under Holocaust.

Nå er det slektsgranskerne og historikerne som spør
Yad Vashems stab besvarer årlig rundt 25.000 henvendelser om holocaustofre. Man har laget en database knyttet opp mot Yad Vashems nettside, der folk kan gå inn for å finne opplysninger. Selv om mange land nå har sine egne arkivsentra, har Yad Vashem mye tilleggsinformasjon som er samlet i løpet av de siste 50 år. Man har mange vitnesbyrd fra overlevende eller øyenvitner. Her kan det komme fram opplysninger om
alle dem som ennå ikke er dokumentert.

Fortell før det er for sent
Da Yad Vashem ble startet bad man overlevende og andre skrive ned og sende inn alt de husket; navn, datoer,
steder, dagligliv, episoder. Yad Vashem har nå igjen gått ut til de siste overlevende, for å be dem skrive hva de
husker. Kanskje leverte de ikke inn noe vitnesbyrd for 50-60 år siden enten fordi de ikke orket eller syns det var
likegyldig. Det kan også være episoder som nå kommer tilbake til dem, og som de glemte forrige gang. Langsomt rekonstrueres skjebnene til mer enn 6 millioner enkeltmennesker.

HJH lønner immigranter som arbeider med oversettelse av dokumenter
Man kan forestille seg hvilket enormt arkivarbeid som må ligge bak dette. Yad Vashem har en stor stab trenede
medarbeidere fra hele verden. HJH som er opptatt av å hjelpe nye immigranter i arbeid gir derfor tilskudd til lønn for nye immigranter fra ØstEuropa, slik at Yad Vashem kan nyttiggjøre seg deres språkkunnskaper.

I en tid da noen faktisk trekker gasskamre og 6 mill. myrdede jøder i tvil, er det viktig å ta vare på all den kunnskap og dokumentasjon som finnes.