Årsrapport og årsregnskap for 2007

Årsrapport og årsregnskap for 2007

Unge immigranter trenger vår hjelp

En tenksom liten skoleelev tar prøver å finne sin plass i en ny verden.

Gjennom mange år har man satset tungt på realfag og har utdannet mange ingeniører. Immigranter har tilført verdifull kompetanse som har resultert i fremragende resultater på en rekke områder. Dette gir gode eksportinntekter og helt nødvendig kompetanse innen våpenproduksjon. Stadig blir man imponert over hva de får til.

 

Men – nyere undersøkelser publisert i mars i år viser at mange av de unge immigrantene gjør det dårlig på skolen. Hovedproblemet er at de ikke kan hebraisk og dermed ikke forstår undervisningen. De unge russiske immigranter som behersker språket, gjør det glimrende på skolen og senere universitetet, mens de unge som ikke snakker hebraisk godt, fort blir skoletapere med skulking, manglende motivasjon og dårlige karakterer som resultat. Det er også viktig å få integrert unge fra Etiopia i undervisningen på alle nivåer, slik at de ikke framstår som en underklasse med liten eller ingen utdannelse i framtiden.

 

Vi har hjulpet dem hjem, men de trenger også å beherske språket, nøkkelen til en vellykket integrering. Flere av HJHs prosjekter har tatt opp språkproblemene for barn og unge. For eksempel har Israel Association for Immigrant Children (IAIC) lenge arbeidet med å hjelpe immigrantbarn i israelsk skolehverdag. Jeg møter rektor dr. Shosh Winter på Gymnasium Realit i Rishon Le Zion en av de første fine vårdagene. Hun kan ikke få fullrost hjelpen de får. Uten IAIC ville immigrantbarna de siste årene virkelig ha manglet ekstraundervisning og hjelp til å finne seg til rette.

 

Fra myndighetenes side gis det en ketime hjelpeundervisning pr. elev. Det høres raust ut, men litt ettertanke skaper forståelse for problemene. Rektor Winter forteller at i den tiden da de hadde 40 immigrantelever, kunne man lage hjelpeundervisning i grupper, slik at hver elev fikk mange timer pr. uke. Nå har de bare fire ny immigranter, fra forskjellige land og med svært ulik alder og bakgrunn. Med en time til hver fra det offentlige har skolen derfor måtte ta av andre budsjettmidler for å hjelpe disse elevene. HJHs givere har kommet inn med hjelp til ekstraundervisning og gruppestøtte.

 

Jeg møtte også to unge immigranter jenter; Julia og Helena 17 år gamle. Julia kom da hun var 2 år Helena da hun var 8 år. De regnes ikke som immigranter lengre, men de trenger fortsatt hjelp med språket. De snakker russisk sammen med venner i friminuttene og hjemme, men hebraisk i timene.

Julia vil bli lege som sin mor og sin avdøde far. I dag bor hun sammen med mor og bestemor. Helena bor sammen med mor, far og en søster. Faren er flymekaniker. Ingen av foreldrene snakker hebraisk av betydning etter 9 år i landet, de har russisk som arbeidsspråk.

 

IAIC arbeider nå på 39 skoler. Det er kun økonomien som begrenser arbeidet. Ekstraundervisning i hebraisk vil hjelpe elevene til å trives på skolen, få bedre karakterer og bli nyttige samfunnsborgere for Israel. La oss gi dem den muligheten. Send ditt bidrag i dag.

Dennis har en voksen venn – og mange kamerater

Arik kaller seg en ”Big brother”. Oppgaven er å komme i kontakt med de yngste tenåringene som driver gatelangs eller samles i parker, på lekeplasser, i bakgårder eller i tomme bygninger om kveldene. Han snakker med dem, får tillit. Leder dem på riktig spor. Det er nok av dem som vil trekke med seg de yngste ut i elendighet.

 

Vi møtes ved 20-tiden en onsdagskveld. Det er forlengst blitt mørkt. Dennis er også med.

– Jeg skal vise deg hvor jeg traff Dennis, sier Arik. Sammen vandrer vi oppover noen smale gater. Inn en port og videre inn i en bakhage. Trolig en nedlagt basketballbane. En ødelagt, gammel sofa er hensatt. Innholdet i putene, små svampbiter i mange farger, er pelt ut av rastløse tenåringsfingre. De ligger strødd utover hele plassen. Ved siden av står et tomt hus. Uten dører, vinduer, elektrisitet eller vann. Men med mange rom.

– Her fant jeg 20-25 ungdommer en kveld, forteller Arik. – Først ville de ikke snakke med meg, men etter hvert fikk jeg kontakt. I kveld er det ingen andre her. Men de to viser oss rommene. Både utvendig og inni er det tagget med spray. I alle farger. Stjerner, streker, ansikter, figurer.

 

Oppussing
Arik tok kontakt med naboene og med eierne av huset. Joda, helt greit. Ungdommene kunne gjerne få holde til der bare de ikke lagde bråk. I alle fall inntil de skulle restaurere eller rive huset.

De unge satte i gang å rydde. Møbler fant de ved søppelcontainere. Greie nok til å sitte på. Inne kunne de tagge så mye de ville for å uttrykke seg. Alt var fint. Men en kveld ungdommene kom, var huset og møblene dynket fullt av olje. Hvem som hadde gjort det, vet ingen. Ingen kan sitte der mer.

 

Viktig verktøy
Arik er selv fra Russland. Han kom til Israel sammen med sine legeforeldre for nøyaktig 13 år siden. Da han var åtte. Han skjønner godt hva de russiske tenåringene går igjennom. Han har vært ”der” selv. Så han vet hva de trenger. Voksenkontakt. Noen de kan snakke med, stole på, noen som kan rettlede dem, ta dem med på aktiviteter, og gi dem motivasjon til å oppfylle drømmer. Selv hadde Arik en klok onkel som alltid var der for ham da foreldrene jobbet døgnet rundt for å klare seg.

Arik er også et bindeledd mellom de unge og kommune, skole, politi og andre myndigheter. En løgn kjenner han igjen øyeblikkelig, så de unge prøver ikke lenger å lure ham.

– Men det viktigste jeg forsøker å gi dem, er et verktøy. Det består av at de skal kjenne igjen eller forstå et problem før det kommer. De må med andre ord tenke igjennom konsekvensene av sine handlinger før de foretar seg noe, understreker Arik.

 

Rundt 300
I Rehovot er det rundt 300 ungdommer i ung tenåringsalder som reker ute om kveldene. Arik har full oversikt. Ca 15 av dem har droppet ut av skolen. Alle har hans mobilnummer og kan ringe når som helst dersom de trenger hans hjelp. Han har jobbet med dette i ti måneder nå, og alle kjenner ham. De forsøker å få til ulike tilbud til russiske immigrantungdommer. En klubbkveld spesielt tilpasset de unges musikksmak, er på trappene.

– Du skjønner, sukker Arik, – som russere føler vi oss utstøtt. Alle ser hvor vi kommer fra, og det har sin pris.

 

Dennis lytter beundrende på Ariks glimrende engelsk. – Ok, jeg skal hjelpe deg å lære engelsk, svarer Arik. Men han legger inn noen forventninger til poden, dersom han skal gi av sin tid. Arik forteller at han er selvlært i engelsk, først og fremst via dataspill og tv.

 

Sjenert
Dennis er en sjenert 14-åring. Han kom til Israel halvannet år gammel. Sammen med mor, far og bestemor. Men ingen søsken. Hjemme snakker de kun russisk. Far er vaktmann, mens mor er sydame. De jobber lange dager begge to. Dennis viser oss rundt i byen, på steder der de unge møtes. På veien til en park, sitter sju-åtte mye eldre russisk-fødte ungdommer på en trapp.

– Jeg må stikke bortom å hilse på, sier Arik. – Men jeg liker dem egentlig ikke. Vi lar være å spørre hvorfor.

Dennis røyker. Han røykt siden han var 12. Vil slutte. Ingen i familien hans røyker. Han spør Arik om lov til å tenne en sigarett. Ok. Men kun en! Dennis respekterer dette gjennom hele kvelden. Når vi vandrer videre er klokken blitt 10 minutter over 22 på kvelden. Han skulle vært hjemme kl. 22. Arik ber ham ringe hjem for å fortelle hvor han er og hvem han er sammen med. Han får være ute 20 minutter til.

 

Vil bli politi
Dennis har jødiske foreldre og føler seg både som jøde og israeler. Hva han synes om militæret, vet han ikke riktig. Han fikk litt hjelp med hebraisk da han begynte på skolen, men ikke mye. Han synes det går greit med språket.

– Har du en drøm, Dennis? Med et sjenert smil kommer det: – Jeg vil gifte meg med en pen jente!

Og så kan jeg tenke meg å bli politi, smiler han før han løper hjem til avtalt tid

Å bygge identitet er å redde liv

Styreleder i HJH, Øyvind Bernatek.

Mest fremtredende i feiringen er den første kvelden (de to første hvis man ikke bor i Israel), seder-aftenen. Her fortelles hvert år historien om utgangen av Egypt. Hensikten er særlig å lære barna om dette; å bringe historien videre, og måltidet er lagt opp slik at barna skal bli nysgjerrige og spørre hvorfor vi gjør så mye på en annen måte enn ellers.

Måltidet får således også en klar pedagogisk innfallsvinkel. Historien og alt som skal gjøres er fastlagt i Haggadah, men teksten i Haggadah forventer at den ikke bare skal leses, men også kommenteres og diskuteres. Tidlig i Haggadah kommer fortellingen om de fire barna, (sønnene); én vis, én ond (ikke helt betegnende oversettelse), én naiv og én som ennå ikke vet å spørre. Jeg skal ikke gå inn på hele denne teksten, som byr på flere utfordringer, men kort fokusere på hva som er spesielt med denne ”onde”. Han er ikke slem, han spør bare om hva denne feiringen ”betyr for dere”, altså ikke for ham selv. På den måten har han utelukket seg fra det jødiske fellesskapet.

Jødisk historie forteller oss at slik var det også i Egypt under slaveriet, ikke alle jøder anså seg som en del av folket, og de ble da heller ikke reddet ved utgangen fra Egypt, de valgte å bli igjen.

 

Dessverre er det slik i dag også, både i og utenfor Israel, og særlig blant mange unge jøder fra det tidligere Sovjetsamveldet. De har aldri fått noe opplæring i deres religion og kultur, kommunismen forbød det, bare visst at de ikke hørte til flertallet i det landet de bor i eller kom fra. Disse er i ferd med å gå tapt hvis de ikke får kunnskap om deres historie og identitet. Det paradoksale er at skulle det komme nye bølger med voldsom antisemittisme der de bor, vil de ikke bli spart av mobben, de blir akkurat slik det også var under nazismen, offer for det samme hatet på lik linje med de mest religiøse.

Antisemittene skiller, i deres sykelige hat, ikke mellom jøder.” Derfor er det så viktig for oss å nå ut til disse unge med kunnskap om deres historie og identitet, religion og kultur; ikke for å ”omvende” eller religiøst indoktrinere dem, men for å redde dem, for å muliggjøre at de har et reelt valg, at de forstår at de kan komme til Israel og bli en integrert del av samfunnet der, til glede og nytte for landet. Av samme grunn er det også viktig å nå dem som allerede er kommet til Israel uten noen klar identitet; å gi dem kunnskap og trygge deres identitet. Slik vil de føle seg som en del av landet, kunne ta aktiv del i livet i Israel, og ikke forlate det igjen frustrerte og sende feil signaler til de steder de da reiser til.

 

Dette er en viktig grunn til at vi også støtter prosjekter som i tillegg til helt nødvendig sosialt arbeid blant nye immigranter også driver slik kunnskapsformidling, som for eksempel Machanaim og Ezra.

 

Hver gang en identitetsløs jøde finner tilbake til sine røtter, vet vi at han også gis mulighet til å sikre sitt eget liv, sin familie og til å flytte til Israel hvis han eller hun ønsker det.

Vil man muliggjøre profetien om at alle jøder skal vende hjem til Israel, fra fra alle verdens hjørner, er dette et helt nødvendig arbeid. Det er å redde en sjel, og som det heter, den som redder en sjel er som om han eller hun har reddet en hel verden.

 

Takk for deres fortsatte generøse støtte, takk for at dere er med på å hjelpe jøder i mange land med å kunne vende tilbake til Israel, takk for at dere også på denne måten er med på å redde liv!

Årsmelding for Hjelp Jødene Hjem 2007

Styreleder Øyvind Bernatek, Fellesinnsamlingen.
Sekretær Rolf Gunnar Heitmann, Den Norske Israelsmisjon.
Jan Benj. Rødner; Med Israel For Fred
Øystein Østerhus, De Frie Evangeliske forsamlinger
Margit Apeltun, Norge-Israel-foreningene

Varamedlem Torbjørn Jakobsen, Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Anne Sender, Det Mosaiske Trossamfund

Representantskapsleder Thor Evje og stedlig representant Michael Melchior har hatt rett til å delta i møtene. Torbjørn Ekroll og Eli Finsveen fra administrasjonen har vært innkalt til de fleste møter.

Styrets og representantskapets arbeid
Det har vært avholdt åtte styremøter; 11.1., 15.2., 5.3., 30.4., 4.6., 3.9., 15.10., 26.11.

Representantskapet har holdt to møter: 15.2. generalforsamling med valg og deretter en presentasjon av omdømmeundersøkelsen v/Prof. Magne Suppellen. Inspirasjonssamlingen var 15.10. der leder for B’Yachad, Jordan Herzberg, orienterte om sitt prosjekt og problemer for immigrantungdom i Israel. På dette møtet drøftet man omdømmeundersøkelsen videre og hvilke konklusjoner man kan trekke av den. Dette har vært første år med ny organisasjonsstruktur. Styrets vurdering er at vi har oppnådd både en mer effektiv organisasjonsmodell og en nærmere kontakt med våre organisasjoner. Vi vil fortløpende evaluere dette, særlig mht kontakten med organisasjonene og utformingen av de to representantskapsmøtene.

Informasjon, markedsføring og arrangementer
Torbjørn Ekroll har som tidligere vært engasjert som informasjons- og markedsansvarlig. 2007 har vært et overgangsår og selv om han har ønsket å trekke seg noe ut av arbeidet, har det vært nødvendig at han foresto dette. På slutten av året kom styreleder og daglig leder mer inn i dette arbeidet.Vi vil også for fremtiden ha bruk for ekstern innsikt i markedet.

Det har kommet ut to aviser og ti nyhetsbrev i løpet av året. Nyhetsbrevene sendes noen ganger til alle våre godt 10 000 givere, men de fleste måneder har vi bare sendt til dem som har gitt i inneværende og foregående år. Dette utgjør ca. 6.700 og gjøres for å redusere kostnadene. I tillegg har 5.200 givere fått tilsendt vår Jødisk Kristen Kulturkalender.

Vi har i løpet av året hatt annonser og innstikk i forskjellige aviser og blader; Dagen, Norge IDAG, Ennå er det håp, Magazinet, Vårt Land m.fl.

En av våre trofaste frivillige, Halvor Kveseth, har delt ut brosjyrer og annet materiell på stands på stevner rundt om i landet. Han har også besøkt menigheter og stevner under en 6 ukers tur til Nord-Norge i høst. Kveseth har dekket det aller meste av utgiftene selv. Denne direkte kontakten med potensielle givere er viktig, og gir resultater.

Anne-Marie Gravdahl har i vinter, mens hun var styreleder, holdt foredrag om vårt arbeid.

Conrad Myrland vedlikeholder vår Internett-side og har etter forslag og ideer fra styrets leder igjennom 2007 lagt om siden layoutmessig og ryddet i innhold, slik at siden er mer aktiv enn tidligere. Det vil bli arbeidet videre i 2008 for å videreutvikle Internett-siden. På siden ligger alle publikasjoner fra HJH, bilder og meldinger fra prosjektene, samt annen informasjon som gjelder HJH og prosjektene våre. Det er lagt opp linker til evt. hjemmesider til de organisasjoner som står bak HJH og til prosjektene, samt andre nyttige Israelsadresser. I 2007 har 7.003 besøkt siden, en halvering i forhold til året før. (Ved en feil ble besøk i mai ikke registrert.) Det viste seg at en feil på HJHs server hindret bl.a. Googles søkemotor i å finne vår side. Feilen berørte også andres sider og er nå rettet. Man regner raskt med å komme opp på nivået fra 1. kvartal 2007 igjen.

Torbjørn Ekroll og enkelte av styrets medlemmer har holdt appeller på landsmøter/sommerstevner, for å gjøre deltakerne oppmerksomme på HJHs viktige arbeid.

Jan Petter Walaas ledet en givertur til Israel 13. – 25. april med støtte av Torbjørn Greipsland.. Med god støtte også av Glorioso ClassiCo ble det en flott og spennende tur for de 27 deltakerne.

Styret må vurdere hvilken form nye giverturer skal ha for fremtiden. Turene skaper utvilsomhet en tilhørighet og eierskap til prosjektene hos deltakerne. Deltakerne blir også kjent med andre givere, gode Israelsvenner som de pleier kontakt med i hverdagen.

For igjen å styrke båndene inviterte styret ledere fra organisasjonene som står bak HJH, til en prosjektreise 5. – 12. november. Til sammen 25 personer var med turen. Øyvind Bernatek og Eli Finsveen ledet gruppen som besøkte 9 prosjekter og i tillegg møtte et bredt spekter av personer med kunnskap om forskjellige felter innenfor det israelske samfunnet. Det ble også tid til besøk av mer privat karakter hos kristne og jødiske grupper. Tilbakemeldingene fra deltagerne var positive, og styret mener at dette tiltaket, som har vært planlagt over noen år, ga det resultatet vi ønsket.

Keren HaYesod – “June-konferanse”, Haifa. Øyvind Bernatek deltok på denne. Hovedfokus var gjenoppbygning og annet arbeid i nord etter krigen forrige sommer.
Styrets leder benyttet samtidig anledningen til å besøke/møte fem av våre prosjekter.

Øyvind Bernatek har på en privat reise , i Paris i oktober, hatt møte med Beatrice Birnbaum, leder av Hadassh International, for å drøfte videre samarbeid og prosjekter.
Prosjektene
I år har 26 prosjekter fått støtte. Styret har sett på hvilken profil man ønsker at prosjektene skal ha. Hovedvekten legges på immigrasjon, førstehjelp til nye innvandrere, undervisning – hjelp til selvhjelp. Styret har brukt mye tid på å evaluere både løpende prosjekter og nye forespørsler for i størst mulig grad å sikre at støtten blir benyttet i henhold til formålet. Det har kommet inn mange søknader fra organisasjoner i Israel med et stort finansieringsbehov. Disse søknadene har styret funnet å måtte avslå, da de ikke kommer inn under kriterier for bevilgning.

Det er tatt inn to nye prosjekter, mens to eldre er gått ut. Noen prosjekter har fått redusert tilskudd. Vurderingen kan ha vært at prosjektet ikke passer til profilen eller at de antas å ha andre gode finansieringsmuligheter.

Følgende har fått støtte i år med til sammen 5.3 mill.

PROSJEKTER
STØTTE I NOK
Dental Volunteers for Israel
147.000
Share Zedek
223.180
Ulpan Akiva
580.000
Movement without Frontiers
121.572
Ulpan Chalom
206.042
Jewish Agency: Ethiopiske immegranter,
Rehabilitering av bomberom,
Indiske immigranter,
Gjennoppbygging i nord,
Na’aleh i Negev
1.481.000
Machanaim
215.000
Public Center Beer Sheva
201.193
Keren Klita
305.000
Yad Sarah
172.000
Hadassah Hospital
92.000
Branovers Laboratorium
55.000
Jerusalem Foundation
92.000
Yad Vashem
61.000
Mother to mother – Ida Nudel
178.000
Ezra
155.000
Israel Crisis Management – Selah
265.000
Shiluv
62.000
B’Yachad
297.000
Israel Association for Immigrant Children
297.000
Shilo
60.000
PNIMA
60.000
SUM
5.325.987

Vi har støttet prosjekter forskjellige steder i Israel og Russland i 2007. Det er gitt betydelige beløp til støtte for immigrasjon fra Etiopia og fra India.

Michael Melchior er vår stedlige representant i Israel. Mange av prosjektene er besøkt av representanter fra HJH i løpet av året.
Giverkartoteket
Giverkartoteket ajourføres kontinuerlig. Antall givere er ved årets slutt noe lavere enn året før, men nedgangen er mindre enn tidligere år.

Regnskapet
Det er i år samlet inn i kr 9.668.000, hvilket er høyere enn budsjettert. I tillegg kommer finansinntekter og refusjoner.

Bevilgninger er kr 5.326.000 – 55.1 %
Info kr 1.852.000 – 19.2 % tilsammen 74.3 %

Lønn kr 519.000 – 5.4 %
Driftsutgifter kr 501.000 – 5.2 %
Innsamlingskostn 1.558.000 – 16.1% tilsammen 26.7 %

For øvrig vises til vedlagte regnskap.
Kontoret
HJH har hatt Zsuzsanna Abarbanell og Eli Finsveen, på skift på kontoret, to dager i uken hver frem til 1.11 Etter den dato ble Eli Finsveen ansatt som daglig leder i 80 % stilling. Astrid Petroman har vikariet ved fravær.
Ytterligere informasjon
I henhold til gjeldene forskrifter bemerker vi i øvrig følgende:

Samarbeidskomiteen Hjelp Jødene Hjem har kontor i Oslo. Formålet er å samle inn midler i Norge til humanitære bistandsprosjekter i Israel og andre land for å hjelpe jøder som er forfulgt eller utsatt, slik at de kan emigrere til og bosette seg i Israel, samt spre informasjon om disse bistandsprosjektene og jødenes situasjon i verden.

HJH har hatt en økning i gaveinngangen på 1.2 % i forhold til året før. Økningen i overførte midler til prosjektene er 6.4 %. Egenkapitalen er styrket med kr 102.443 tilsvarende 7.8 %. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

HJH har for tiden ingen pågående forsknings- eller utviklingsaktivitet.

Årsregnskapet for 2007 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

Styret mener at arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i 2007. Samlet sykefravær har vært 0 dager.

HJH har to kvinner ansatt i deltidsstilling. Styret består av 4 menn og en kvinne. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling.

HJH forurenser ikke det ytre miljø.
Oslo, 3.mars 2008.
Øyvind Bernatek (sign)
styrets leder

Eli Finsveen (sign)
daglig leder

Rolf Gunnar Heitmann(sign)
styremedlem

Jan Benj. Rødner (sign)
styremedlem

Torbjørn Jakobsen(sign)
Styremedlem(vara)